Debatt ● ulrikke hugaas
Sats mer på unge forskere
Vi går glipp av høyst lovende forskeremner utelukkende på grunn av en begrensende faktor: Antall stipend.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Høsten 2021 søkte 23 kvalifiserte medisinstudenter om opptak på Forskerlinjen for medisin og odontologi ved Universitetet i Bergen. De er alle motiverte, godt støttet av veiledere og solid infrastruktur, men allikevel fikk åtte av dem avslag.
Som tillitsvalgt har jeg vært med på flere av intervjuene og gang på gang blitt slått i bakken av hvor energiske, solide og reflekterte søkerne er. Vi går glipp av høyst lovende forskeremner utelukkende på grunn av en begrensende faktor: antall stipend.
Forskerlinje for medisinstudenter finnes per i dag ved Universitetet i Bergen, UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo og NTNU. Ordninger for økonomi, opptak og oppfølging varierer mellom de ulike studiestedene, men en ting står fram som en tydelig felles faktor: unge forskere er en klar ressurs for samfunnet.
Forskerlinjen har tidligere blitt omtalt som «En ubetinget suksess» på lederplass i Tidsskriftet for den norske legeforening. Hvorfor ikke utvide omfanget av denne suksessen? Det er særlig viktig å poengtere at årets høye søkertall kommer i kjølvannet av en pandemi. Dette har medført dårligere kontakt med studiestedene og har for mange studenter værttøft.
En skulle kanskje tro at studentene da hadde endt opp med redusert kapasitet og ikke prioriterte en krevende søknadsprosess og iherdig arbeid, allerede før de er sikret opptak på forskerlinjen, men vi ser altså at det stikk motsatte har skjedd; viljen til å bidra i utviklingen av framtidens medisin er større enn noen gang.
Vi som er tillitsvalgt for forskerlinjestudentene ser på den økte interessen for forskning med glede, men det oppleves som meningsløst at noen studenter får nei når de kunne utrettet godt arbeid, hadde vi bare lagt til rette for det. For få plasser i forhold til den ressursen vi har i villige søkere gagner ingen.
Vi ber ikke om store økningen i antall stipender, en økning som dessuten vil koste lite sammenlignet med den potensielle nytteverdien av forventet rekruttering til forskning også etter endt studiet.
Det er også nevneverdig at størrelsen på stipendene er utdatert – det er i dag større økonomisk trygghet i en deltidsstilling som butikkmedarbeider enn det er i et forskerlinjeløp. De økonomiske støtteordningene ved de ulike fakultetene bør revideres, da de ikke så langt har vært oppdatert i takt med markedsutviklingen.
Vi studenter har et sterkt ønske om å bidra og engasjere oss i forskning, men vi trenger gode rammeverk for dette. Vårt budskap til potensielle veiledere, ansatte i forskerlinjeadministrasjonene og Norges forskningsråd er klart og tydelig: Legg til rette for forskning og bruk oss!
Ulrikke Hugaas er tillitsvalgt for Forskerlinjen for medisin og odontologi ved Universitetet i Bergen
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Akademisk boikott og akademisk frihet på ulike samarbeidsnivåer
Nokon kjem til å ta studiepoeng om Jon Fosse
Feiret gode studentbolig-nyheter: — En gledens dag
Bernt: — Brudd på grunnleggende krav til rettssikkerhet
Ja, vi må snakke om KI i forskning — også for å fremme kyndig KI-bruk blant studenter
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Rettssak mellom tidligere stipendiat og NTNU: Krav om erstatning etter tvungen avslutning av doktorgrad
I Kjerkol-sakens kjølvann
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?