Debatt ● gjærum, ramsdal og johnsen
Samskapende vitenskapssyn
UiT interesserer seg for hva som foregår på innsiden av et menneske og bygger på et vitenskapssyn som fremmer deltakelse, inkludering, demokrati og likeverd.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Historiker Åsmund Borgen Gjerde skrev i Khrono 07.02. 22 interessant og klokt om behovet for å ivareta det menneskelige perspektivet og de menneskelige opplevelser i en forskningsverden der mye styres av naturvitenskapelige krav og rammer.
Vernepleierutdanningen ved UiT har en særegen innovasjonsprofil og har et ganske annet utgangspunkt enn det som beskrives hos Gjerde.
Innleggsforfatterne
Han løfter frem behovet for vitenskapsteoretisk innsikt som minner oss om at all vitenskap er et resultat av feilbarlige menneskers aktiviteter og dermed bare kan gi svar med en viss grad av sikkerhet og ikke kan tilby absolutte sannheter eller gi svar på politiske spørsmål.
Gjerde illustrerer hvorfor menneskers egne opplevelser av fenomener må spille en viktig rolle, for eksempel i definisjonen av hva kjønn kan og ikke kan være, eller hvordan en tenker om bruk av tvang innen omsorgen for mennesker med psykiske lidelser.
Videre hevder han at den generelle troen på naturvitenskapens allmakt ofte rammer utsatte grupper. Han peker på bruken av atferdsanalyse i arbeid med personer med utviklingshemming – noe han kaller et ekstremt tilfelle av slik allmakt.
I hans relevante bekymring for at teorier om atferd skal få status av naturlover, og dermed overkjøre personer med utviklingshemming, kan noen kanskje få et inntrykk av at en hel yrkesgruppe, altså vernepleierne, baserer sin yrkespraksis på en slik forståelse.
Det ville i så fall innebære at alle vernepleiere har en Skinneriansk, mekanistisk menneskeforståelse. Altså et faglig ståsted som egentlig ikke interesserer seg for hva som foregår på innsiden av et menneske.
På vegne av en av landets største vernepleierutdanninger, ved UiT – Norges arktiske universitet, Campus Harstad, ser vi et behov for å nyansere denne beskrivelsen av en utdanning, en hel yrkesgruppe og deres forståelse av mennesker, vitenskap og tjenesteyting.
Vernepleierutdanningen ved UiT har en særegen innovasjonsprofil og har et ganske annet utgangspunkt enn det som beskrives hos Gjerde. Endringskompetanse, tverrprofesjonelt velferdsarbeid og samarbeid med de det gjelder står sentralt.
Medforskning, nærhet til praksisfeltet og kreative undervisningsmetoder utgjør den nye pedagogiske plattformen gjennomsyret av samskapende vitensyn. For vi er alle likeverdige mennesker, helt uavhengig av diagnoser, merkelapper, kategoriseringer eller funksjonsvariasjoner.
Vår nye fagplan formulerer faglig innhold i vernepleierstudiet slik:
«UiT Norges arktiske universitet har fokus på hvordan en gjennom innovasjon kan bidra til likeverd, inkludering, demokrati og deltakelse for alle.»
I arbeidet med å realisere retten til full samfunnsdeltakelse står menneskerettighetene sentralt. Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med personer som har behov for tjenester, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse.
Sentralt i studiet står miljøarbeid – her vektlegges nettopp mestringsevne, selvstendighet og deltakelse. Idégrunnlaget baserer seg på et helhetlig og humanistiske menneskesyn, der tjenestemottakernes egne erfaringer og opplevelser står i sentrum og all tjenesteyting primært bygges omkring selvbestemmelse og menneskers egne kompetanser og interesser. Altså under mottoet «Nothing about us without us!» (Charlton, 2000).
De teoretiske perspektivene studentene lærer om allerede første året er knyttet til habilitering, rehabilitering og miljøterapeutisk arbeid. Her fokuserer vi særlig på følgende innfallsvinkler: vitenskapsteoretisk grunnlagsforståelse, systemisk perspektiv, systemisk grunnlagsforståelse og utviklingsøkologi.
Det systemiske perspektivet konsentrerer seg om samspillet mellom individ og miljøfaktorer. En slik innfallsvinkel innebærer å hente kunnskap fra ulike vitenskaper, noe som er komplisert fordi forskning på tvers av disiplingrenser er mer unntak enn regel.
I dette systemiske perspektivet bygger vi videre på Uri Bronfenbrenners bioøkologiske modell, der samspillet mellom individet og interpersonlige faktorer i en kontekst, er avgjørende for å forstå menneskers utvikling og læring (Bronfenbrenner & Evans, 2000).
Hos Bronfenbrenner spiller nettopp de tidlige ansikt til ansikt-relasjonene en avgjørende rolle for mestring og læring, og det er disse mikrosystemene som legger grunnlaget for menneskets sosiale og personlig utvikling, blant annet gjennom sin innvirkning på selvbildet og selvfølelsen.
Innen psykologiundervisningen legges det også stor vekt på Deci & Ryans (1985) selvbestemmelsesteori, indre motivasjon, attribusjon, selvfølelse og andre indre opplevelsesbaserte prosesser.
Vernepleierutdanningen ved UiT – Norges arktiske universitet arbeider derfor med et samskapende vitenskapssyn gjennom både bachelor, – master og ph.d.-utdanning. Vi driver praksisnær forskning i tett kontakt med eksterne aktører som Guttas Campus, Inko – arbeidsmarkedsbedrift, Sametinget og NAV, gjennom vårt Artiske senter for velferd- og funksjonshemmingsforskning.
Her inkluderes medforskere med funksjonsvariasjoner i hele forskningsprosessen, nettopp med tanke på å stimulere til en innenfraforståelse. Vi har syv stipendiater som spesialiserer seg innen tema som aksjonsforskning, kunst, demens, migrasjon, CRPD, kjønn og inkluderende skole, der samskapende vitenskap er en nøkkelfaktor for å fremskaffe ny innovativ viten for hele samfunnet, men også for å bidra til et variert og oppdatert kunnskapsgrunnlag for yrkesgruppen vernepleiere.
Referanser:
Bronfenbrenner, U., & Evans, G. W. (2000). Developmental science in the 21st century: Emerging questions, theoretical models, research designs and empirical findings. Social development, 9 (1), 115–125.
Charlton, J. (2000) Nothing About Us Without Us: Disability Oppression and Empowerment, University of California Press.
Deci, E.L., & Ryan, R. M. (1985). Conceptualizations of intrinsic motivation and self-determination. In Intrinsic motivation and self-determination in human behavior (pp. 11-40). Boston: Springer.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Forskere formidler som bare det i norske romaner. På siste side får de en takk
Internasjonal på- og avstigning
Vil endre opptaksreglene og etablere nasjonal satsing for å rekruttere flere menn
En profesjonsmelding som vil kunne øke rekrutteringen til læreryrket
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Takk og farvel, masteroppgaven
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse