Debatt ● robert graeme dick
Når akademikere velger side
— I den vitenskapelige publikasjonen Råolje har forfatterne gjengitt alternative teorier om ulykken som har blitt utredet og avvist både teknisk og juridisk.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en artikkel i Khrono publisert 16. januar 2022 oppmuntrer Marie Smith-Solbakken akademikere til å ta side i sakene de forsker på. Videre hevder Smith-Solbakken at formelle prosesser i forbindelse med varsling om forskningsjuks er en trussel mot demokratiet og den frie debatten.
Bakgrunn for artikkelen var mitt varsel til Universitet i Stavanger (UiS) om brudd på forskningsetiske normer i forbindelse med den vitenskapelige publikasjonen «Råolje – ulykken, Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene», hvor hun er medforfatter og redaktør.
Akademikere, som alle, har selvsagt rett til å mene hva de vil, og velge side i enhver sak de er interessert i. Når akademikeren derimot er forsker og saken gjelder den forskningen de er involvert i, er det viktig at forskeren har et faglig grunnlag for sin mening og valg av side - og at dette grunnlaget er bygget på forskning som er gjennomført i samsvar med forskningsetiske normer og kvalitetssikret av relevante fagpersoner.
Da er det naturlig at forskere bidrar til den offentlige debatten. Hvis derimot forskerne tar side før forskningsprosjektet har konkludert, betyr det at forskere allerede har en forutinntatt mening? Hvordan velger da akademikeren side, er det for eksempel følelser, ideologi, kommersielle forhold, politisk ståsted, eller livssyn?
Blir forskere preget av hvilken side de bevisst, eller ubevisst, velger slik at forskningen ikke lengre blir uavhengig og objektiv?
Robert Graeme Dick, sivilingeniør
En definisjon av forskning er å finne i Store norske leksikon: «Forskning er å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap».
Er det nødvendig at forskere tar side for å frembringe ny kunnskap? Er det slik at forskere lojalt må forholde seg til en teori, en hypotese eller en aktør i sin forskning for å få fram ny kunnskap? Blir forskere preget av hvilken side de bevisst, eller ubevisst, velger slik at forskningen ikke lengre blir uavhengig og objektiv?
Muligheten til å varsle, og håndtering av eventuelle varsler, om brudd på forskningsetiske normer er en viktig faktor for å sikre kvaliteten i all forskning. Forskningsloven krever at forskningsinstitusjoner sikrer at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for å sikre:
- Nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer.
- Alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer.
Forskningsloven krever også at forskningsinstitusjoner har et redelighetsutvalg og fastsetter retningslinjer for saker om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Varslet relatert til boken Råolje ble håndtert i henhold til UiS sine retningslinjer: «Behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer ved UiS».
Det bør bemerkes at det var ansatte ved UiS som selv brakte dette varslet ut i det offentlige rommet med å omtale saken til Khrono i februar 2021, før saken var avsluttet.
Smith-Solbakken uttaler at varslet om forskning i forbindelse med boken Råolje var eit aggressivt og grunnlaust angrep. At Smith-Solbakken oppfattet varselet som aggressivt må stå for hennes regning. Varselet kan derimot neppe betraktes som grunnløs. Saksbehandleren ved UiS engasjert to eksterne sakkyndige historikere for å vurdere varslet.
En av de sakkyndige i saken var klar i sin vurdering på at UiS burde vurdert saken videre: «Det er all grunn til å få vurdert om boka bryter med forskningsetiske normer.» Varslet ble derimot avvist av saksbehandleren i UiS uten en behandling i UiS sitt Forskningsetiske utvalg (FEU).
I artikkelen nevner Smith-Solbakken også at det gikk et halvt år til å forsvare seg og skrive tilsvar på rapporten som underbygget varslet. Rapporten ble sendt 3. desember 2020 og varslet var ferdigbehandlet og svaret sendt til varsleren 4. mars 2021.
Som saksbehandleren ved UiS nevnte i sin utredning, var det en omfattende sak, og det var mye dokumentasjon som måtte vurderes. En redelig behandling forutsetter at de involverte har tilstrekkelig tid til å gå igjennom og vurdere relevant dokumentasjon.
I artikkelen 16. januar er rapporten fra Riksrevisjonens undersøkelse om myndighetens arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken omtalt på en svært misvisende måte. I artikkelen står følgende: «Rapporten, som vart offentliggjort i mars 2021, var at det etter 41 år var gått for lang tid til at ei ny gransking av ulykka kunne gjennomførast», som skaper inntrykk av at Riksrevisjonen la medgått tid til grunn for å avvise behov for en ny gransking. I 2021 var det 41 år etter ulykken skjedde.
Riksrevisjonen konkluderte at granskingskommisjonen gjorde en grundig jobb for å klargjøre årsakene til ulykken og at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av Alexander L. Kielland ulykken. Boken Råolje var en av de ca. 350 dokumenter Riksrevisjonen gikk gjennom i sin undersøkelse.
Det observeres at ingen av de tekniske og operative funnene og konklusjonene i boken Råolje er å finne igjen i Riksrevisjonens rapport. Rapporten fra Riksrevisjonen ble behandlet i henhold til de gjeldende demokratiske prosessene i Norge og Stortinget vedtok enstemmig tilrådningen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
I boken Forskningsetikk – Yrkesetikk ved Forskningsvirksomhet av Dag Slotfeldt-Ellingensen (2020) utdyper Slotfeldt-Ellingsen dilemmaet om objektivet i forskning i kapittel 7 – Idealene om nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet.
Han skriver «ingen er helt nøytrale, uten partsinteresse eller uavhengig, likevel bør forskning være nøytral og objektiv og forskere upartisk, uavhengig, fordomsfri, utendensiøs og åpen for alternativer». Dette er av grunnleggende betydning for troverdigheten til forskningen.
I artikkelen uttaler Smith-Solbakken at «dersom det å være ein kritisk forsvar betyr at usemje ikkje kan handterast som debatt, men skal føre til varslingssak, då er vi på ein farleg veg. Det kan føre til vegring mot å drive kritisk forsking».
Smith-Solbakken antyder her at muligheten til å varsle om brudd på forskningsetiske normer, som beskrevet i forskningsloven, vil gjøre det vanskelig å drive kritisk forskning. Hva er alternativet? Endre loven og fjerner forskningsetiske normer og overlate forskningen til den enkelte forskeres dømmekraft, samvittighet, ideologi og overbevisning?
Og hvis forskere samtidig skal velge side i sakene de forsker på, hvor troverdig blir prosessen for å frembringe ny kunnskap da? Hvor pålitelig blir den nye kunnskapen som da bringes fram?
9. november 2021 ga Riksrevisjonen ut en rapport om sin undersøkelse av forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren. Riksrevisjonen konkluderte følgende:
● Forskningsinstitusjonene har ikke etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring.
● Forskningsinstitusjonene ikke har gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert.
Riksrevisjonen påpeker i sine konklusjoner:
Forskere og forskningsinstitusjoner har et lovfestet ansvar for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Forskningsinstitusjonene skal legge til rette for at forskerne enkelt kan følge god praksis, og ha et system for å avdekke og behandle eventuelle brudd på gode forskningsetiske normer. Manglende etterlevelse av normer og krav til forskningsetikk kan ha stor betydning for kvaliteten på og troverdigheten til forskningen.
Etterlevelse av normer og krav til forskningsetikk forutsetter et system for å følge opp varsler om brudd på forskningsetiske normer. Uansett om et eventuelt varsel betraktes som ubehagelig, urettferdig eller grunnløs er systemet en viktig del av forskningen og for å sikre en allmenn trygghet at forskningen som er utført er redelig.
En grundig og rettferdig behandling av et varsel om brudd på forskningsetiske normer er en del av forskning på samme måte som et varsel om brudd på Petroleumsloven og en redelig håndtering av det er en del av petroleumsvirksomheten.
Har Marie Smith-Solbakken snudd fortellingen om Alexander L. Kielland ulykken? Når det gjelder hendelsesforløpet og årsakene til ulykken er svaret nei. I den vitenskapelige publikasjonen Råolje har forfatterne gjengitt alternative teorier om ulykken som har blitt utredet og avvist både teknisk og juridisk. Utredningene og anvisningene er godt dokumentert i informasjonen som er offentlig tilgjengelig digitalt hos Arkivverket.
Graeme Dick arbeider i et selskap som setter søkelys på storulykker og har dermed en faglig interesse i Alexander L. Kielland ulykken.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut