Debatt ● robert graeme dick

Når akademikere velger side

— I den vitenskapelige publikasjonen Råolje har forfatterne gjengitt alternative teorier om ulykken som har blitt utredet og avvist både teknisk og juridisk.

27. mars 1980 kantret Alexander L. Kielland-plattformen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom. Forskningen på ulykken kritiseres sterkt av innleggsforfatter Robert Graeme Dick. NTB arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Robert Graeme Dick
Sivilingeniør Robert Graeme Dick
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en artikkel i Khrono publisert 16. januar 2022 oppmuntrer Marie Smith-Solbakken akademikere til å ta side i sakene de forsker på. Videre hevder Smith-Solbakken at formelle prosesser i forbindelse med varsling om forskningsjuks er en trussel mot demokratiet og den frie debatten.

Bakgrunn for artikkelen var mitt varsel til Universitet i Stavanger (UiS) om brudd på forskningsetiske normer i forbindelse med den vitenskapelige publikasjonen «Råolje – ulykken, Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene», hvor hun er medforfatter og redaktør.

Akademikere, som alle, har selvsagt rett til å mene hva de vil, og velge side i enhver sak de er interessert i. Når akademikeren derimot er forsker og saken gjelder den forskningen de er involvert i, er det viktig at forskeren har et faglig grunnlag for sin mening og valg av side - og at dette grunnlaget er bygget på forskning som er gjennomført i samsvar med forskningsetiske normer og kvalitetssikret av relevante fagpersoner.

Da er det naturlig at forskere bidrar til den offentlige debatten. Hvis derimot forskerne tar side før forskningsprosjektet har konkludert, betyr det at forskere allerede har en forutinntatt mening? Hvordan velger da akademikeren side, er det for eksempel følelser, ideologi, kommersielle forhold, politisk ståsted, eller livssyn?

Blir forskere preget av hvilken side de bevisst, eller ubevisst, velger slik at forskningen ikke lengre blir uavhengig og objektiv?

Robert Graeme Dick, sivilingeniør

En definisjon av forskning er å finne i Store norske leksikon: «Forskning er å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap».

Er det nødvendig at forskere tar side for å frembringe ny kunnskap? Er det slik at forskere lojalt må forholde seg til en teori, en hypotese eller en aktør i sin forskning for å få fram ny kunnskap? Blir forskere preget av hvilken side de bevisst, eller ubevisst, velger slik at forskningen ikke lengre blir uavhengig og objektiv?

Muligheten til å varsle, og håndtering av eventuelle varsler, om brudd på forskningsetiske normer er en viktig faktor for å sikre kvaliteten i all forskning. Forskningsloven krever at forskningsinstitusjoner sikrer at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for å sikre:

  1. Nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer.
  2. Alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer.

Forskningsloven krever også at forskningsinstitusjoner har et redelighetsutvalg og fastsetter retningslinjer for saker om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Varslet relatert til boken Råolje ble håndtert i henhold til UiS sine retningslinjer: «Behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer ved UiS».

Det bør bemerkes at det var ansatte ved UiS som selv brakte dette varslet ut i det offentlige rommet med å omtale saken til Khrono i februar 2021, før saken var avsluttet.

Smith-Solbakken uttaler at varslet om forskning i forbindelse med boken Råolje var eit aggressivt og grunnlaust angrep. At Smith-Solbakken oppfattet varselet som aggressivt må stå for hennes regning. Varselet kan derimot neppe betraktes som grunnløs. Saksbehandleren ved UiS engasjert to eksterne sakkyndige historikere for å vurdere varslet.

En av de sakkyndige i saken var klar i sin vurdering på at UiS burde vurdert saken videre: «Det er all grunn til å få vurdert om boka bryter med forskningsetiske normer.» Varslet ble derimot avvist av saksbehandleren i UiS uten en behandling i UiS sitt Forskningsetiske utvalg (FEU).

I artikkelen nevner Smith-Solbakken også at det gikk et halvt år til å forsvare seg og skrive tilsvar på rapporten som underbygget varslet. Rapporten ble sendt 3. desember 2020 og varslet var ferdigbehandlet og svaret sendt til varsleren 4. mars 2021.

Som saksbehandleren ved UiS nevnte i sin utredning, var det en omfattende sak, og det var mye dokumentasjon som måtte vurderes. En redelig behandling forutsetter at de involverte har tilstrekkelig tid til å gå igjennom og vurdere relevant dokumentasjon.

I artikkelen 16. januar er rapporten fra Riksrevisjonens undersøkelse om myndighetens arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken omtalt på en svært misvisende måte. I artikkelen står følgende: «Rapporten, som vart offentliggjort i mars 2021, var at det etter 41 år var gått for lang tid til at ei ny gransking av ulykka kunne gjennomførast», som skaper inntrykk av at Riksrevisjonen la medgått tid til grunn for å avvise behov for en ny gransking. I 2021 var det 41 år etter ulykken skjedde.

Riksrevisjonen konkluderte at granskingskommisjonen gjorde en grundig jobb for å klargjøre årsakene til ulykken og at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av Alexander L. Kielland ulykken. Boken Råolje var en av de ca. 350 dokumenter Riksrevisjonen gikk gjennom i sin undersøkelse.

Det observeres at ingen av de tekniske og operative funnene og konklusjonene i boken Råolje er å finne igjen i Riksrevisjonens rapport. Rapporten fra Riksrevisjonen ble behandlet i henhold til de gjeldende demokratiske prosessene i Norge og Stortinget vedtok enstemmig tilrådningen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I boken Forskningsetikk – Yrkesetikk ved Forskningsvirksomhet av Dag Slotfeldt-Ellingensen (2020) utdyper Slotfeldt-Ellingsen dilemmaet om objektivet i forskning i kapittel 7 – Idealene om nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet.

Han skriver «ingen er helt nøytrale, uten partsinteresse eller uavhengig, likevel bør forskning være nøytral og objektiv og forskere upartisk, uavhengig, fordomsfri, utendensiøs og åpen for alternativer». Dette er av grunnleggende betydning for troverdigheten til forskningen.

I artikkelen uttaler Smith-Solbakken at «dersom det å være ein kritisk forsvar betyr at usemje ikkje kan handterast som debatt, men skal føre til varslingssak, då er vi på ein farleg veg. Det kan føre til vegring mot å drive kritisk forsking».

Smith-Solbakken antyder her at muligheten til å varsle om brudd på forskningsetiske normer, som beskrevet i forskningsloven, vil gjøre det vanskelig å drive kritisk forskning. Hva er alternativet? Endre loven og fjerner forskningsetiske normer og overlate forskningen til den enkelte forskeres dømmekraft, samvittighet, ideologi og overbevisning?

Og hvis forskere samtidig skal velge side i sakene de forsker på, hvor troverdig blir prosessen for å frembringe ny kunnskap da? Hvor pålitelig blir den nye kunnskapen som da bringes fram?

Nyeste artikler

Mest lest

9. november 2021 ga Riksrevisjonen ut en rapport om sin undersøkelse av forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren. Riksrevisjonen konkluderte følgende:

● Forskningsinstitusjonene har ikke etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring.

● Forskningsinstitusjonene ikke har gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert.

Riksrevisjonen påpeker i sine konklusjoner:

Forskere og forskningsinstitusjoner har et lovfestet ansvar for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Forskningsinstitusjonene skal legge til rette for at forskerne enkelt kan følge god praksis, og ha et system for å avdekke og behandle eventuelle brudd på gode forskningsetiske normer. Manglende etterlevelse av normer og krav til forskningsetikk kan ha stor betydning for kvaliteten på og troverdigheten til forskningen.

Etterlevelse av normer og krav til forskningsetikk forutsetter et system for å følge opp varsler om brudd på forskningsetiske normer. Uansett om et eventuelt varsel betraktes som ubehagelig, urettferdig eller grunnløs er systemet en viktig del av forskningen og for å sikre en allmenn trygghet at forskningen som er utført er redelig.

En grundig og rettferdig behandling av et varsel om brudd på forskningsetiske normer er en del av forskning på samme måte som et varsel om brudd på Petroleumsloven og en redelig håndtering av det er en del av petroleumsvirksomheten.

Har Marie Smith-Solbakken snudd fortellingen om Alexander L. Kielland ulykken? Når det gjelder hendelsesforløpet og årsakene til ulykken er svaret nei. I den vitenskapelige publikasjonen Råolje har forfatterne gjengitt alternative teorier om ulykken som har blitt utredet og avvist både teknisk og juridisk. Utredningene og anvisningene er godt dokumentert i informasjonen som er offentlig tilgjengelig digitalt hos Arkivverket.

Graeme Dick arbeider i et selskap som setter søkelys på storulykker og har dermed en faglig interesse i Alexander L. Kielland ulykken.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

alexander kielland-ulykken råolje robert graeme dick riksrevisjonen meninger marie smith-solbakken kontroll- og konstitusjonskomiteen forskningsetikk verdifri forskning debatt stortinget universitetet i stavanger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS