Samme uke som forskernes artikkel ble publisert, endte tidsskriftet på gråsoneliste

— Det er veldig bra at de undersøker dette. De må gjerne gå grundig til verks for å se om det er problemer, det er på sin plass. Det er jo mange som har gått både Sustainability og andre tidsskrifter etter i sømmene, det hilser jeg velkommen, sier førsteamanuensis Bjørn Jæger ved Høgskolen i Molde til Khrono.

Jæger er en av to forfattere bak en artikkel som nylig ble publisert i Sustainability, et tidsskrift mange norske forskere har fått publisert artikler i de siste årene.

Bare dager før artikkelen ble publisert, dukket Sustainability opp på en liste over tidsskrifter med tvilsom kvalitet, offentliggjort av Det nasjonale publiseringsutvalget.

Utvalget har varslet at de ville innføre et nytt nivå i den norske publiseringsindikatoren, et «gråsonenivå» for tvilsomme tidsskrifter de er usikre på kvaliteten.

Et «nivå X».

Forrige uke offentliggjorde de en liste på 13 tidsskrifter som utgjør det nye nivået (se hele listen i faktaboksen).

En gjennomgang Khrono har gjort viser at norske forskere har publisert i flere av disse tidsskriftene de siste årene. Av disse har flest publisert i tidsskriftet Sustainability.

Vi skal komme tilbake til dette og de andre tidsskriftene, men først en avklaring.

Hvorfor dukket dette nye nivået opp?

— Bekymret

— Dette er et fenomen som har vokst fram over mange år som vi ikke har hatt en god løsning på, sier Vidar Røeggen, sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget til Khrono.

Fenomenet Røeggen viser til er åpen publisering med forfatterbetaling.

— Mange er bekymret for fenomenet. Ikke for åpen publisering, som jeg opplever at det er stor oppslutning om i norsk forskning, men den løsningen vi har fått i åpen publisering der institusjonene må betale når forfatterne publiserer, sier Røeggen.

Dette er noe av bakteppet for at de banket på plass et nytt nivå X.

Kriteriene for hvilke tidsskrifter, serier og forlag som tas inn i den norske publiseringsindikatoren og tildeles status som nivå 1 og nivå 2, ble først beskrevet i en rapport fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2004.

Siden den gang har det skjedd store endringer i dette landskapet, men kriteriene for nivå 1 er mer eller mindre de samme som i 2004.

— Det har vært gjenstand for diskusjon om nivå 1 har rommet for mange tidsskrifter av variabel kvalitet. Dette er noe vi har jobbet med lenge og som vi leter etter løsninger på, sier Røeggen.

Mangfoldige grunner

De senere årene har kravet om åpen publisering, gjennom nasjonale retningslinjer og den såkalte Plan S, skapt et betydelig skifte. Nå betales det i større og større grad penger for å publisere, i stedet for å betale for å kunne lese tidsskriftene.

— Grunnen til at vi nå introduserer nivå X er fordi vi over tid har fått mange tilbakemeldinger fra ulike forskere og forskningsmiljøer om vårt kanalregister og tidsskrifter som de stusser over at vi har sluppet inn, sier professor Anne Kristine Børresen. Hun leder Det nasjonale publiseringsutvalget.

Børresen trekker fram tre typer tilbakemeldinger som har ført til at publiseringsutvalget har sett seg nødt til å opprette et nytt nivå.

— Det er flere og mangfoldige grunner til at miljøer reagerer. Fra noen har det blitt stilt spørsmål om fagfellevurderingene er solide nok og blir tatt hensyn til ved publisering. Det har blitt stilt spørsmål ved det raske tempoet fra innsendt manus til publisering og at dette går på akkord med forskningskvaliteten. Noen av disse tidsskriftene publiserer veldig mye, og omfanget øker fra år til år. Forskere stusser over at de blir spurt om å være redaktører for temautgaver eller tidsskrifter i fagfelt som ligger ganske langt utenfor deres spesialisering, sier Børresen.

Flere hundre artikler med norske forfattere

I de 13 tidsskriftene som utgjør nivå X har det de siste fem årene vært publisert i overkant av 215 såkalte forfatterandeler fra norske forskere.

Så hva betyr det? Om en norsk forsker publiserer en artikkel alene registreres det som én forfatterandel, publiserer en norsk forsker sammen med en utenlandsk forsker regnes det som en halv forfatterandel. Andeler artikler med norske forfattere er med andre ord høyere enn 215.

Det er store forskjeller mellom tidsskriftene. Hele ni av de 13 tidsskriftene har ikke hatt en eneste artikkel med en norsk forfatter de siste fem årene.

Sustainability står for over 177 forfatterandeler fra norske forskere. Deretter følger Processes med over 20 forfatterandeler, Geosciences med over 13 og Cogent Arts & Humanities med 3,5 forfatterandeler.

Det er også stor forskjell mellom hvor mange artikler de ulike tidsskriftene på listen publiserer totalt. Enkelte står med null artikler de siste tre årene.

For Sustainability er situasjonen en annen, de siste tre årene er det publisert 14.339 artikler i tidsskriftet.

Publisering

På god vei mot at norske vitenskapelige artikler er åpent tilgjengelig

Har mottatt bekymringsmeldinger

I vedtaket om å plassere Sustainability på nivå X heter det at publiseringsutvalget har «mottatt flere bekymringsmeldinger fra norske forskere på ulike sider ved tidsskriftet, blant annet mangelfull fagfellevurdering, publisering før avsluttet fagfellevurdering, publisering før språkvask og generelt manglende kommunikasjon mellom forfatter og redaksjon».

Jæger ved Høgskolen i Molde sier at de ikke har opplevd dette selv, men at han nok tror det har skjedd i enkelte tilfeller.

— Det er blitt et økt press på de ulike tidsskriftene om å øke volumet, så man ser en endring i sektoren generelt, sier han.

I likhet med Røeggen peker forskeren på overgangen til publisering med åpen tilgang, som en drivkraft for publisering av høye volum. Han understreker samtidig at det er positivt at forskningsartiklene er gratis tilgjengelige.

Jæger peker på fagfelleprosessen som sentral for å sikre høy kvalitet. Han viser samtidig til at et tidsskrift som Sustainability utgir et høyt antall artikler og at det legger et press på fagfellevurderingene.

— Det er allerede et stort problem at det er vanskelig å tak i gode fagfeller, det er stort sett yngre forskere som gjør det som et ledd i å utvikle karrieren sin. I det fagfeltet jeg jobber, er det i hvert fall mest yngre forskere og færre seniorforskere som tar del i selve fagfelleprosessen, sier han.

En kilde Khrono har vært i kontakt med har vært gjennom to fagfellevurderinger i Sustainability. Forskeren, som ønsker å være anonym, beskriver begge vurderingene som like reelle som flere han har hatt på enkelte nivå 2- og 1-tidsskrifter ved Springer og Elsevier-forlag. Han viser til både en og to revisjoner og tre fagfeller som har vurdert artiklene.

— Vanner ut norsk forskning

Tidsskriftet gis ut av MDPI som flere ganger har mottatt kritikk.

Denne våren tok førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og professor Olav Bjarne Fosso ved NTNU et oppgjør med forlagsgiganten. Duoen mener profittjegere vanner ut norsk forskning og viser til at MDPI gir ut om lag 40.000 «special issues» i 2021.

«Dette får en til å spørre seg hvor spesielle disse artikkelsamlingene egentlig er. Hvis alt som gis ut er spesielt, er det da noe som i det hele tatt er spesielt? MDPI vet hvordan å spille på forskerens forfengelighet og ønske om å pynte på CV-en, heller enn å fokusere på et banebrytende område som virkelig fortjener et spesialnummer», skriver Nøland og Fosso.

Streng praksis, sier forlaget

Forlaget selv fastholder i en e-post til Khrono at Sustainability driver en streng praksis for fagfellevurdering.

«Alle artiklene som publiseres i tidsskriftet gjennomgår plagiatkontroll og fagfellevurdering av minst to eksperter», skriver Luca Rasetti i MDPI og legger til at de er «klar over bekymringene for redaksjonelle prosesser som er tatt opp av noen fra forskersamfunnet i Norge».

— MDPI og redaktørene for Sustainability tar disse bekymringene på største alvor. Vi inviterer alle forfattere med spesifikke bekymringer rundt sin artikkel om å ta kontakt med redaksjonen, slik at de kan undersøkes grundig, skriver Rasetti.

Han legger til at de mener plasseringen i nivå X ikke er representativ for den redaksjonelle praksisen og at de jobber for å få avklaring om kriteriene fra publiseringsutvalget.

publisering

Flere mener regjeringen svikter åpenhetsarbeidet om de ikke fjerner nivådelingen i publisering

Lyttet til fagråd

Børresen og Røeggen presiserer at publiseringsutvalget har identifisert spesifikke tidsskrifter i sin vurdering, og ikke behandler alle tidsskrifter som gis ut på et bestemt forlag likt.

— Vi fikk en tydelig tilbakemelding fra publiseringsutvalget om å ikke ta ned hele porteføljen av tidsskrifter et forlag utgir på bakgrunn av bekymringsmeldinger rettet mot ett eller to av deres tidsskrifter, men behandle hvert enkelt tidsskrift individuelt, uavhengig av utgiver. Her er det mange nyanser og ulike erfaringer.

• Les også fra 2017: Her er de 100 forskerne som topper tellekantene

Børresen forklarer at publiseringsutvalget har brukt bekymringsmeldinger som utgangspunkt for sine undersøkelser. Listen over kandidater til nivå X er deretter diskutert med de respektive nasjonale fagorganene før man har fattet endelig vedtak om å innplassere tidsskrifter på nivå X.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Røeggen legger til at tilbakemeldinger fra fagorganene har ført til at tidsskrifter som publiseringsutvalget har vurdert å flytte til nivå X har blitt værende på sitt nivå.

— De ulike fagorganene har ikke alltid stilt seg bak vårt forslag om å flytte et tidsskrift til nivå X og da har vi lyttet til dem. Deres tilbakemelding veier tungt i vår prioritering, sier Røeggen.

Inviterer til debatt

Publiseringsutvalget behandler mellom 1500 og 2000 søknader hvert eneste år. Tre ganger i året samles utvalget og tilbakemeldingene de ønsker fra forskersamfunnet på de 13 tidsskriftene som nå har blitt merket som tvilsomme, skal behandles på møtet i oktober.

— Vi ønsker ikke å la forskerne leve i uvisshet lenge. Men vi ser for oss at det kan komme bekymringsmeldinger på andre tidsskrift enn de 13 vi undersøker nå, og da ser vi for oss at nivå X er en hensiktsmessig ordning for å få til en løpende, åpen og god diskusjon, sier Børresen.

Nivå X blir permanent

De ser for seg å gjøre nivå X til en permanent ordning, der nye tidsskrifter kommer til og gamle tas ut etter hvert som de er avklart . Det nye nivået skal være et slags vurderingsnivå, der forskersamfunnet kan gi tilbakemeldinger når det oppstår usikkerhet rundt kvaliteten til et tidsskrift.

De to representantene for publiseringsutvalget presiserer at tidsskrifter som eventuelt blir tatt ut av nivå 1 først vil påvirke publiseringspoeng i fremtiden.

— Det gir ikke tilbakevirkende kraft og vil først slå inn på neste års publisering hvis vi konkluderer med å ta et tidsskrift ut av registeret, sier Røeggen.

Nå inviterer utvalget forskersamfunnet til debatt.

— Vi ønsker å høre så mange stemmer som mulig og inviterer til en levende faglig debatt, sier Røeggen.

tellekanter

Topper publiseringspoeng per årsverk i fire av fem år