tellekanter

Topper publiseringspoeng per årsverk i fire av fem år

— Uten publisering er man ikke forsker, sier Iver B. Neumann. Han undres over hva deler av universitetene bruker forskningstiden sin til.

— Det blir ikke sosialt akseptert lengre at forskere ikke publiserer, sier leder ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann.
— Det blir ikke sosialt akseptert lengre at forskere ikke publiserer, sier leder ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann.
Publisert Oppdatert

Publiseringspoeng per forskerårsverk er et av nøkkeltallene som skal vise hvor gode universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter er når det gjelder å få forskningen ut i samfunnet.

Øverst på statistikken (se tabell nederst i artikkelen) ligger Fridtjof Nansens Institutt (FNI) for fjerde år på rad. Nummer to på lista er Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), et drøyt halvpoeng bak.

Etter disse finner vi Institutt for samfunnsforskning og deretter Norges Idrettshøgskole på en sterk fjerdeplass. Tallene er hentet fra Forskningsrådets årsrapporter fra instituttsektoren og NSDs statistikk for høyere utdanning for 2019.

Kvittering til samfunnet

— Vi er veldig stolte over at vi ligger øverst på denne statistikken over tid. Det er også viktig i forhold til at vi kvitterer overfor resten av samfunnet hva de får tilbake for pengene som bevilges til oss, sier FNI-sjef Iver B. Neumann.

Han forteller at instituttet har jobbet systematisk for å skape en kultur der forskerne skaffer seg nettverk, ikke minst internasjonalt, og ønsker å publisere forskningsresultatene som de står bak. Det er også bonusordning som gir økonomisk uttelling for publisering.

— Det skal likevel være selvsagt at når en forsker har funnet ut noe, så skrives det en artikkel for å dokumentere funnene og få de publisert i høyt anerkjente kanaler, sier Neumann.

Han mener det ikke er overraskende at Fridtjof Nansens Institutt, NUPI og Institutt for samfunnsforskning ligger øverst i statistikken når det gjelder publiseringspoeng per forskerårsverk.

— Det har selvfølgelig sammenheng med at de som jobber med internasjonale problemstillinger får nettverk og blir bedre posisjonert til å bli publisert internasjonalt. Men det drives også et systematisk arbeid for å få forskningskulturen opp, sier Neumann.

Ikke sosialt akseptert

FNI-sjefen forklarer at forskningskulturen har endret seg mye de siste 20-30 årene.

— Det blir ikke sosialt akseptert lengre at forskere ikke publiserer. Uten publisering er man ikke forsker. Tidligere kunne det til og med være akseptert at forskere ikke tok doktorgraden. Slik er det ikke lenger, sier Neumann.

Blant de statlige vitenskapelige høgskolene ligger Norges idrettshøgskole i en klasse for seg, de ville endt på en fjerde plass totalt på listen. Av de private er MF vitenskapelige høyskole også høyt oppe. Begge to de sistnevnte ligger høyere per årsverk enn Norges største forskningsuniversitet, Universitetet i Oslo.

UiO øverst av universitetene

Statistikken viser at UiO topper statistikken blant universitetene med 1,86 publiseringspoeng per forskerårsverk. Det er nesten 1,5 poeng lavere enn Fridtjof Nansens Institutt.

— Universitetene ligger godt under dere på statistikken, og en av forklaringene deres er undervisningsbyrde. Hva tenker du om den argumentasjonen?

— Jeg mener det er aldeles feil. På universitetene har de avsatt 50 prosent av arbeidstiden til forskning. Mens vi på instituttene har inntjeningskrav, der mye av tiden går med til å skaffe finansiering. Jeg vil spørre hva deler av universitetene egentlig bruker forskningstiden til, når resultatene ligger såpass under våre, sier Iver B. Neumann.

Svært ujevnt

Neumann har tidligere vært direktør for Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, professor ved Universitetet i Oslo og ved London School of Economics, i tillegg til at han i en årrekke også har jobbet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

— Min erfaring er at forskningskulturen er svært ujevn på universitetene. Det er mye hver mann for seg, mens det kreves at man jobber mer sammen i alle fag for å skape en slik kultur, sier Neumann. Han legger til:

— Jeg kjenner til eksempler der ansatte som har forskningsfri ikke har brukt tiden til forskning. Det hører jo ingen steder hjemme, sier Neumann.

Han presiserer at mangel på samarbeid ikke gjelder de naturvitenskapelige fagene, der labarbeid og andre aktiviteter krever at det jobbes i team.

— Hva kjennetegner en god forskningskultur?

— I tillegg til at det er en selvfølge at materiale og resultater publiseres når de er klare, handler det for eksempel om å ha instituttseminarer og publiseringsseminarer. Da er disse så viktige at de som ikke deltar sender en unnskyldning både til den som arrangerer og eventuelle gjesteforelesere, sier Iver B . Neumann.

Han mener forskjellene her er for store.

— Min oppfatning er at deler av universitetene er i verdensklasse når det gjelder forskningskultur, mens andre deler ligger langt bak, sier Neumann.

Viktig indikator

— Hvor viktig er publiseringspoeng som indikator?

— Etter mitt syn svært viktig. Mange kritiserer tellekanter når det gjelder forskning, og at det er andre ting enn publiseringen som er viktig. Det er riktig, men da er det faktorer som kommer i tillegg til publiseringen. Om det ikke munner ut i en publikasjon er det ikke forskning etter min oppfatning, sier Neumann.

— Hvilken økonomisk betydning har publiseringpoengstatistikken?

—Det er en liten, men viktig indikator med tanke på økonomi. Forskningsrådet vingler litt i forhold til hvordan de har brukt publiseringspoeng som grunnlag for tildeling av midler. I Sør-Afrika betyr dette svært mye. Der gis bevilgningene ut fra hvor mye man har publisert. Og det er en viss logikk i det. De som har bevist at de kan levere tidligere, vil også være de som man kan feste lit til leverer på nytt, sier Iver B. Neumann.

Kvalitet foran kvantitet

Viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo, Per Morten Sandset, er fornøyd med at UiO ligger øverst på statistikken over publiseringspoeng per årsverk når det gjelder universitetene.

— Vi er et forskningsintensivt universitetet og skal ligge høyt. Samtidig er kvalitet viktigere enn kvantitet. Slik sett er suksess på ulike finansieringsordninger og i fagevalueringer vel så viktig, sier Sandset.

I forhold til at flere forskningsinstitutter ligger foran UiO i løypa, viser Sandset til at disse tallene er makrotall.

— Det er forskjell på en stipendiat, en forsker og en professor med delt stilling og undervisning. Det er også forskjell på fagområder; juss versus medisin - matematikk versus historie, forklarer viserektoren.

— Scorer instituttsektoren høyere fordi de ikke har undervisning, eller burde det vært omvendt, som følge av at instituttene bruker betydelige ressurser på å skaffe seg finansiering?

— Deler av universitetene gjør det samme og forskningsmiljøene er i stor grad avhengig av ekstern finansiering. Samtidig skal våre forskere undervise og formidle. Det er ulike sektorer med ulike samfunnsoppdrag. Vi tror på helhetstenkning. Publiseringspoeng er kun en del av et langt større bilde, sier Per Morten Sandset.

— Hvor mye betyr nøkkeltall som publiseringpoeng per forskerårsverk?

— Det er nyttig å følge. Dette har vært viktig for å øke forskningsintensiteten for eksempel i humanoria - men igjen dette er kun en del av et større bilde. Noen miljøer har som mål å publisere mindre, men bedre.

Endrer bevilgning

Avdelingsdirektør Frode Georgsen i Forskningsrådet har ansvaret for statistikk og evaluering. Han opplyser at publiseringspoengene er en av fire indikatorer som har en viss betydning for grunnfinaniseringen til instituttsektoren.

— Inntil 10 prosent av bevilgningen er gjenstand for det vi kaller resultatbasert omfordeling (RBO) i konkurranse med andre institutter. Det vil si at inntil ti prosent av midlene vil være påvirket av hvilken score man får på disse indikatorene. Publiseringspoeng utgjør 30 prosent av denne scoren, sier Georgsen.

Systemet fungerer da slik at basert på hvilken samlet poengsum et institutt får på indikatorene vil den resultatbaserte andelen økes eller reduseres fra et år til det neste.

— Fra et år til et annet har ikke dette så stor økonomisk effekt. Men et institutt som er flinke på publisering kan over tid øke sin pott, sier Frode Georgsen.

Publiseringspoeng per forskningsårsverk, instituttsektoren

Samfunnsvitenskapelige institutter2019
Fridtjof Nansens Institutt3,19
NUPI2,62
Institutt for samfunnsforskning2,42
PRIO2,34
Frischsenteret1,98
Christian Michelsens Institutt1,73
SINTEF AS, samf.vit1,27
NORCE, samf. vit arena1,12
NIFU1,07
Fafo1,02
NTNU Samfunnsforskning1,01
Samfunns- og næringslivsforskning0,98
Vestlandsforsking0,97
Telemarksforsking0,84
Østfoldforskning0,77
Nordlandsforskning0,67
Møreforsking0,46
Trøndelag Forskning og utvikling0,32
Teknisk industrielle institutter
SINTEF Energi1,04
NORSAR0,72
SINTEF Narvik AS0,72
NGI0,66
Norce, tekn. Ind.0,62
SINTEF AS, tekn. Ind.0,62
SINTEF Ocean, tekn. Ind.0,56
Institutt for energiteknikk0,48
Norsk Regnesentral0,47
SINTEF Manufacturing AS0,28

Publiseringspoeng per forskningsårsverk, universitet og høyskoler

Universiteter2019
Universitetet i Oslo1,86
Universitetet i Bergen1,49
Universitetet i Stavanger1,36
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet1,26
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet1,18
Universitetet i Agder1,04
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet0,97
OsloMet – storbyuniversitetet0,90
Universitetet i Sørøst-Norge0,74
Nord universitet0,67
Statlige vitenskapelige høyskoler
Norges idrettshøgskole2,37
Norges handelshøyskole0,95
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk0,74
Statlige høyskoler
Høgskolen i Innlandet0,74
Høgskolen i Østfold0,73
Høgskulen på Vestlandet0,65
Høgskulen i Volda0,46
Samisk høgskole0,36
Private vitenskapelige høyskoler
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn2,06
Handelshøyskolen BI1,12
VID vitenskapelige høgskole0,75
Private høyskoler
Ansgar Teologiske Høgskole1,66
Høyskolen for ledelse og teologi0,96
Høyskolen Kristiania0,78
Steinerhøyskolen0,76
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning0,48
Lovisenberg diakonale høgskole0,43
NLA Høgskolen0,37
Fjellhaug Internasjonale Høgskole0,33
Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling0,00

Kilde: NSD

Powered by Labrador CMS