Kan samfunnet ha tillit til at institusjonene tar det ansvaret og følger opp de forpliktelsene som akkrediteringsfullmaktene medfører, spør Terje Mørland. Foto: Ketil Blom Haugstulen.
Kan samfunnet ha tillit til at institusjonene tar det ansvaret og følger opp de forpliktelsene som akkrediteringsfullmaktene medfører, spør Terje Mørland. Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Derfor vurderer Nokut utdanningsinstitusjonene

Tilsyn. Man skal kunne stole på at institusjonen er i stand til å fange opp og rette opp sviktende kvalitet, skriver administrerende direktør i Nokut, Terje Mørland.

Publisert

Nokut har nylig gjennomført tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge. Tre av de fire institusjonene fikk godkjent, mens én må rette opp enkelte mangler. Men hvorfor har vi slike tilsyn, og hva betyr det at kvalitetsarbeidet er godkjent?

For at samfunnet skal kunne ha tillit til institusjonene og kvaliteten på utdanningene, er det grunnleggende at Nokut sier tydelig fra når kvaliteten ikke er god nok.
Terje Mørland
Administrerende direktør, Nokut

Norske universiteter og høgskoler har høy grad av autonomi og kan i stor grad selv akkreditere nye studietilbud uten å søke godkjenning hos myndighetene.

Selvakkreditering innebærer at det er institusjonene selv som gjennomfører de nødvendige prosessene for å forsikre seg om at studiene de vil opprette, tilfredsstiller nasjonale kvalitetskrav fastsatt av Kunnskapsdepartementet og Nokut. Med selvakkrediteringsretten følger også en plikt til å føre intern kontroll med at alle eksisterende studier tilfredsstiller de samme kravene.

Universiteter har fullmakt til å akkreditere alle typer studier. Det samme har vitenskapelige høgskoler innenfor sitt spesielle fagområde. Høgskoler med institusjonsakkreditering kan akkreditere studier opp til bachelornivå, mens øvrige høgskoler ikke kan akkreditere studier i det hele tatt.

Dersom en institusjon ønsker å opprette et studietilbud den ikke har rett til å akkreditere selv, må den søke Nokut. Ordningen med selvakkreditering innebærer at norske universiteter og høgskoler har større faglig autonomi enn i de fleste andre land. Samtidig har de et større ansvar for selv å sikre at utdanningskvaliteten er tilfredsstillende.

Kan samfunnet ha tillit til at institusjonene tar det ansvaret og følger opp de forpliktelsene som akkrediteringsfullmaktene medfører? Det er det Nokuts tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid skal bidra til. Slike tilsyn fører vi med alle universiteter og høgskoler minimum hver sjette til åttende år. Da sjekker vi at institusjonene har tilfredsstillende systemer og rutiner for å opprette nye studietilbud og sikre og videreutvikle kvaliteten i studiene de allerede tilbyr.

Et godkjentstempel innebærer at Nokut vurderer at institusjonen har god systematikk i kvalitetsarbeidet og er i stand til å identifisere og rette opp sviktende kvalitet innen rimelig tid. Ved mindre mangler får institusjonene en opprettingsfrist. Ved vesentlige mangler blir kvalitetsarbeidet underkjent, og institusjonen vil etter en tid få nytt besøk av Nokut. Dersom kvalitetsarbeidet heller ikke da kan godkjennes, vil institusjonen miste alle selvakkrediteringsrettighetene sine.

Godkjent kvalitetsarbeid betyr ikke at alle studiene en institusjon tilbyr til enhver tid tilfredsstiller alle kvalitetskrav. Men man skal altså kunne stole på at institusjonen er i stand til å fange opp og rette opp sviktende kvalitet. Som et «ris bak speilet» kan Nokut også føre tilsyn med og revidere akkrediteringen til et enkelt studietilbud.

Vi følger med på kvalitetsutviklingen i sektoren og gjør risikovurderinger basert på data i nasjonale databaser, bekymringsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Når det er vesentlig risiko for sviktende kvalitet i et studietilbud, vurderer vi tilsyn eller annen oppfølging.

Ofte ser vi at institusjonene i løpet av en tilsynsprosess klarer å rette opp identifiserte kvalitetsmangler eller velger å legge ned studiet. Hvis ikke, vil Nokut fatte vedtak om at studiet ikke lenger oppfyller kravene til akkreditering og varsle at akkrediteringen vil bli trukket tilbake dersom ikke manglene rettes opp innen en frist. Heldigvis er det sjelden det har vært nødvendig for Nokut å trekke tilbake en akkreditering.

Nokut håper at kvalitetsarbeidet og studietilbudene til enhver tid er slik at vi ikke trenger å påpeke feil og mangler. Og vi tilstreber alltid å gjennomføre tilsynsprosessene slik at de kan inspirere institusjonene til å videreutvikle kvalitetsarbeidet og ha så høye kvalitetsmål som mulig. Men for at samfunnet skal kunne ha tillit til institusjonene og kvaliteten på utdanningene, er det grunnleggende at Nokut sier tydelig fra når kvaliteten ikke er god nok, og at kvalitetssvikt får konsekvenser.