LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Krigen i Ukraina
Fryser samarbeid. Russisk OsloMet-forsker er kritisk
— Forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Russland og vesten kan kanskje derimot sees på som en sentral arena som kan være viktig å beholde for å utvikle et mer demokratisk samfunn, sier Elena Tkachenko.
Publisert
Oppdatert
(Oppdatert med ny tittel og inngang fredag formiddag etter sanksjonene mot norsk-russiske utdannings- og forskningssamarbeid kom fra regjeringen)
Fredag morgen kom meldingen om at Kunnskapsdepartementet og regjeringen fryser forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Norge og Russland.
— Vi suspenderer all dialog med russiske myndigheter og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Dosent ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, Elena Tkachenko, er kritisk til sanksjoner mot russisk forskningssamarbeid.
— Personlig synes jeg at det blir en stor ulempe for forskningen å komme med sanksjoner for forskningssamarbeid, og det vil kanskje virke mot sin hensikt i nåværende situasjon, særlig hvis en mulig utvei er å støtte opp opposisjonsbevegelse, motkamp mot propaganda og demokratikreftene i Russland, skriver Tkachenko i en e-post til Khrono.
Tkachenko kommer fra St. Petersburg i Russland, og har bodd i Norge siden 2004. Hun forsker på flerspråklige barn, studenter og ansatte, og har vært med på flere samarbeidsprosjekter med Russland.
Tungt å snakke med russiske kollegaer
Fra 2013 til 2017 ledet Tkachenko samarbeidsprosjekter mellom OsloMet og Herzen Pedagogiske universitet i St. Petersburg. Prosjektene fokuserte på interkulturell kommunikasjon i utdanningssammenheng
— Gjennom disse prosjektene opplevde både vi forskere/vitenskapelige ansatte, men også studentene som var involvert fra tre ulike land – Russland, Finland og Norge, hvor utrolig viktig det er med samarbeid i forskning og utdanning for å bedre forstå hverandre og få til en gjensidig dialog som jo er et viktig skritt i å bygge opp demokratiske samfunn, skriver hun.
Det var i 2014 konflikten mellom Russland og Ukraina rundt hvilken nasjon Krim-halvøya tilhørte eskalerte, noe som resulterte i Russlands annektering av Krim.
— I prosjektperioden skjedde det også historiske hendelser i forholdet mellom Ukraina og Russland, og jeg husker veldig godt hvor tungt det var å snakke om det som skjedde med våre russiske kollegaer, men det har vært lærerikt for alle parter, skriver Tkachenko.
— Preget av situasjonen og usikkerheten
Tkachenko har også vært i kontakt med russiske kolleger i Norge og i Russland etter invasjonen av Ukraina som pågår nå. Hun sier de fleste opplever sjokk.
— Senest på mandag hadde vi møte med noen russiske kolleger i St. Petersburg som OsloMet har et samarbeidsprosjekt med. Det var et veldig tungt og følelsesladet møte. Folk gråt, sier hun.
— Det var veldig preget av situasjonen og usikkerheten den innebærer. Det er et prosjekt som pågår, og nå har det vært to år med pandemi, og fremover vet vi ikke hva som skjer med det prosjektet heller.
Hun tror de fleste russere er veldig preget av situasjonen og har medfølelse for Ukraina.
— Innenfor akademiske miljø er det mye forståelse for situasjonen. Russiske akademikere prøver også å lansere underskriftskampanjer mot krigen. Jeg tror de akademiske miljøene kanskje er noen av de som står lengst framme mot det som skjer, sier Tkachenko.
— Har du hatt noe kontakt med ukrainske kolleger?
— Jeg har også flere både kolleger og venner fra Ukraina, både her og som befinner seg i Ukraina nå. Det er selvfølgelig veldig tungt for dem. Jeg prøver å gi dem støtte og uttrykke støtten min, men det er en vanskelig situasjon og folk reagerer ulikt. Det har jeg full forståelse for.
— Kritisk tenkning er en viktig byggestein
Tilbake til årene etter Russlands invasjon av Krim.
— Jeg husker det gjorde et stort inntrykk, særlig på studentene, å oppleve at verden kan se forskjellig ut fra ulike kanter, og oppleve at man kan gjennom dialog og gjensidig respekt komme fram til felles forståelse og bli enig om løsninger som kan fungere, fortsetter Tkachenko.
— Selv om slike diskusjoner ble krevende, har de ført oss til en bedre forståelse av hverandres perspektiv og hverandres verden, og bidratt til at vi forholder oss mer kritisk til det vi blir fortalt i ulike medier. Kritisk tenkning er en viktig byggestein i demokratisk medborgerskap.
Trenger ukrainske tolker
Onsdag skrev NTB at Politiets utlendingsenhet oppfordrer ukrainske tolker om å melde seg til Utlendingsdirektoratet (UDI).
Tolkene skal blant annet hjelpe med å ta imot ukrainske flyktninger.
«På grunn av situasjonen i Ukraina har OsloMet besluttet å tilby ekstraordinær testing og kursing for å kvalifisere flere tolker på ukrainsk», heter det i et innlegg på Tospråktesten sin Facebook-side.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker som tilbys ved OsloMet.
«Vi tar imot og behandler søknader fortløpende. Testingen på ukrainsk vil finne sted så snart som mulig, og når vi har mottatt nok søknader. Kandidater som oppnår tilfredsstillende resultat vil få tilbud om kurset Tolkens ansvarsområde (TAO-kurs).»
Det skriver OsloMet på sin side om Tospråktesten.
Isolerer russiske forskere og studenter
— Ønsker man endringer i Russland, vil det å stoppe forsknings- og utdanningssamarbeid kanskje fungere mot sin hensikt. Som Tore Nesset påpekte i Khronos artikkel om denne saken, kan en slik sanksjon føre til at vi isolerer russiske forskere og ikke minst studenter, den unge generasjonen, fra «skadelig» innflytelse fra vesten. Dette vil ikke føre oss til en bedre verden, skriver Tkachenko
— Forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Russland og vesten kan kanskje derimot sees på som en sentral arena som kan være viktig å beholde for å utvikle et mer demokratisk samfunn og støtte de som i nåværende situasjon tør å vise motstand, tenke kritisk og orientere seg utover det som blir servert i offentlige medier.
