— Senest på mandag hadde vi møte med noen russiske kolleger i St. Petersburg som OsloMet har et samarbeidsprosjekt med. Det var et veldig tungt og følelsesladet møte. Folk gråt, sier dosent Elena Tkachenko.

Krigen i Ukraina

Fryser samarbeid. Russisk OsloMet-forsker er kritisk

— Forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Russland og vesten kan kanskje derimot sees på som en sentral arena som kan være viktig å beholde for å utvikle et mer demokratisk samfunn, sier Elena Tkachenko.

Herman Bjørnson Hagen
Tekst og foto: Herman Bjørnson Hagen
Publisert Sist oppdatert

(Oppdatert med ny tittel og inngang fredag formiddag etter sanksjonene mot norsk-russiske utdannings- og forskningssamarbeid kom fra regjeringen)

Fredag morgen kom meldingen om at Kunnskapsdepartementet og regjeringen fryser forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Norge og Russland.

— Vi suspenderer all dialog med russiske myndigheter og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Dosent ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, Elena Tkachenko, er kritisk til sanksjoner mot russisk forskningssamarbeid.

— Personlig synes jeg at det blir en stor ulempe for forskningen å komme med sanksjoner for forskningssamarbeid, og det vil kanskje virke mot sin hensikt i nåværende situasjon, særlig hvis en mulig utvei er å støtte opp opposisjonsbevegelse, motkamp mot propaganda og demokratikreftene i Russland, skriver Tkachenko i en e-post til Khrono.

Tkachenko kommer fra St. Petersburg i Russland, og har bodd i Norge siden 2004. Hun forsker på flerspråklige barn, studenter og ansatte, og har vært med på flere samarbeidsprosjekter med Russland.

Tungt å snakke med russiske kollegaer

Fra 2013 til 2017 ledet Tkachenko samarbeidsprosjekter mellom OsloMet og Herzen Pedagogiske universitet i St. Petersburg. Prosjektene fokuserte på interkulturell kommunikasjon i utdanningssammenheng

— Gjennom disse prosjektene opplevde både vi forskere/vitenskapelige ansatte, men også studentene som var involvert fra tre ulike land – Russland, Finland og Norge, hvor utrolig viktig det er med samarbeid i forskning og utdanning for å bedre forstå hverandre og få til en gjensidig dialog som jo er et viktig skritt i å bygge opp demokratiske samfunn, skriver hun.

Det var i 2014 konflikten mellom Russland og Ukraina rundt hvilken nasjon Krim-halvøya tilhørte eskalerte, noe som resulterte i Russlands annektering av Krim.

— I prosjektperioden skjedde det også historiske hendelser i forholdet mellom Ukraina og Russland, og jeg husker veldig godt hvor tungt det var å snakke om det som skjedde med våre russiske kollegaer, men det har vært lærerikt for alle parter, skriver Tkachenko.

— Preget av situasjonen og usikkerheten

Tkachenko har også vært i kontakt med russiske kolleger i Norge og i Russland etter invasjonen av Ukraina som pågår nå. Hun sier de fleste opplever sjokk.

— Senest på mandag hadde vi møte med noen russiske kolleger i St. Petersburg som OsloMet har et samarbeidsprosjekt med. Det var et veldig tungt og følelsesladet møte. Folk gråt, sier hun.

— Det var veldig preget av situasjonen og usikkerheten den innebærer. Det er et prosjekt som pågår, og nå har det vært to år med pandemi, og fremover vet vi ikke hva som skjer med det prosjektet heller.

Hun tror de fleste russere er veldig preget av situasjonen og har medfølelse for Ukraina.

— Innenfor akademiske miljø er det mye forståelse for situasjonen. Russiske akademikere prøver også å lansere underskriftskampanjer mot krigen. Jeg tror de akademiske miljøene kanskje er noen av de som står lengst framme mot det som skjer, sier Tkachenko.

— Har du hatt noe kontakt med ukrainske kolleger?

— Jeg har også flere både kolleger og venner fra Ukraina, både her og som befinner seg i Ukraina nå. Det er selvfølgelig veldig tungt for dem. Jeg prøver å gi dem støtte og uttrykke støtten min, men det er en vanskelig situasjon og folk reagerer ulikt. Det har jeg full forståelse for.

— Kritisk tenkning er en viktig byggestein

Tilbake til årene etter Russlands invasjon av Krim.

— Jeg husker det gjorde et stort inntrykk, særlig på studentene, å oppleve at verden kan se forskjellig ut fra ulike kanter, og oppleve at man kan gjennom dialog og gjensidig respekt komme fram til felles forståelse og bli enig om løsninger som kan fungere, fortsetter Tkachenko.

— Selv om slike diskusjoner ble krevende, har de ført oss til en bedre forståelse av hverandres perspektiv og hverandres verden, og bidratt til at vi forholder oss mer kritisk til det vi blir fortalt i ulike medier. Kritisk tenkning er en viktig byggestein i demokratisk medborgerskap.

Trenger ukrainske tolker

Onsdag skrev NTB at Politiets utlendingsenhet oppfordrer ukrainske tolker om å melde seg til Utlendingsdirektoratet (UDI).

Tolkene skal blant annet hjelpe med å ta imot ukrainske flyktninger.

«På grunn av situasjonen i Ukraina har OsloMet besluttet å tilby ekstraordinær testing og kursing for å kvalifisere flere tolker på ukrainsk», heter det i et innlegg på Tospråktesten sin Facebook-side.

Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker som tilbys ved OsloMet.

«Vi tar imot og behandler søknader fortløpende. Testingen på ukrainsk vil finne sted så snart som mulig, og når vi har mottatt nok søknader. Kandidater som oppnår tilfredsstillende resultat vil få tilbud om kurset Tolkens ansvarsområde (TAO-kurs).»

Det skriver OsloMet på sin side om Tospråktesten.

Isolerer russiske forskere og studenter

— Ønsker man endringer i Russland, vil det å stoppe forsknings- og utdanningssamarbeid kanskje fungere mot sin hensikt. Som Tore Nesset påpekte i Khronos artikkel om denne saken, kan en slik sanksjon føre til at vi isolerer russiske forskere og ikke minst studenter, den unge generasjonen, fra «skadelig» innflytelse fra vesten. Dette vil ikke føre oss til en bedre verden, skriver Tkachenko

— Forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Russland og vesten kan kanskje derimot sees på som en sentral arena som kan være viktig å beholde for å utvikle et mer demokratisk samfunn og støtte de som i nåværende situasjon tør å vise motstand, tenke kritisk og orientere seg utover det som blir servert i offentlige medier.

russland-ukraina ukraina russland-samarbeid russland oslomet nyheter krig forskningssamarbeid ukrainakrisen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS