Debatt ● Åse Gornitzka

Risikofylt spill i EU

Det foregår et risikofylt spill om EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon. Europakommisjonens forslag til den tiende utgaven av programmet kan bidra til å undergrave den posisjon og kraft som europeisk forskningssamarbeid har generert.

Det er uklart hva Kommisjonens forslag — det såkalte «konkurranseevnekompasset» — egentlig innebærer, skriver forfatteren. — Er det slutten på forskning og innovasjon som eget politikkområde i EU?
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er usikkert om neste versjon av rammeprogrammet vil komme i et format vi kan kjenne igjen. Forslaget fra Europakommisjonen er å samle de finansielle virkemidlene med likelydende målsettinger som EU rår over i et eget konkurranseevnefond. 

Virkemidlene skal spisses og innrettes tettere på strategiske prioriteringer. Forskning og innovasjon skal være orientert mot policyområder som forskning og innovasjon skal være et instrument for. Programmene som innlemmes i et slikt fond skal operere med samme type regelverk. 

Målet er å forenkle det komplekse og mangfoldige styrings- og iverksettingssystemet som dagens rammeprogram og andre programmer er preget av.

Det er uklart hva Kommisjonens forslag — det såkalte «konkurranseevnekompasset» — egentlig innebærer. Er det slutten på forskning og innovasjon som eget politikkområde i EU? Eller vil elementer av eksisterende rammeprogram føres videre, men i et annet og videre rammeverk, og med nye merkelapper?

Det vi med litt mer sikkerhet kan anta er at den lagvise endringen som har preget utformingen av de ni forutgående rammeprogrammene, er en saga blott. Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) er eksempler på vellykkede tilførsler til tidligere rammeprogram for forskning og utvikling. De vil sannsynligvis bli med EU videre. 

Om Europa­kommisjonens forslag vedtas, kan det innebære mer revolusjon enn evolusjon.

Åse Gornitzka

Men når Kommisjonen sier om ERC og EIC at de må «operate in their respective domains along the same strategic interests», skapes det grobunn for spekulasjoner om at disse to virkemidlene blir undergravet. Om Europakommisjonens forslag vedtas, kan det innebære mer revolusjon enn evolusjon.

Forskningsintensive universiteter er bekymret og forvirret over den retningen som arbeidet med utformingen av FP10 ser ut til å ha tatt. I vår vurdering av Europakommisjonens forslag, står UiO skulder ved skulder med våre kollegaer i The Guild of Research-Intensive Universities: Sammen med andre sammenslutninger av universiteter, som The League of European Research Universities (LERU), leder The Guild an i en kampanje for å sikre:

  • et frittstående rammeprogram,
  • forvaltning av virkemidler som i FP10 vil akselerere banebrytende forskning og innovasjon, og
  • uavhengigheten til Det europeiske forskningsrådet.

I en verden som endres raskt og i retninger vi ikke kan forutse, kan vi ikke kun basere oss på å besvare anvendelsesorienterte forskningsspørsmål som brukere, politikere og næringslivet har forhåndsdefinert. Vi er naturligvis ikke alene om dette standpunktet.

Europaparlamentet — EUs direkte folkevalgte institusjon — snakker klart: De har gått helt og holdent inn for å støtte ett frittstående FP10, i klar opposisjon til Europakommisjonens forslag.

Hva forskningsministrene i EU-landene mener, er ikke så åpenbart. De hadde et uformelt møte forrige uke og signerte da en erklæring (Warszawa-erklæringen), blant annet med støtte for ERC. De signerte også på at FP10 må bygge på rammeprogrammets tradisjoner. Hva dette innebærer i praksis, er løsere formulert.

Når Europas tradisjonelt sterkeste samarbeids­partner, USA, spiller hasard med sitt kunnskapssystem, er det tid for Europa til å tone flagg.

Åse Gornitzka

Mange hadde forventet en avklaring da Det europeiske rådet møttes torsdag, men den kom ikke. I konklusjonene fra møtet er verken rammeprogrammet eller fondet nevnt. Den store bekymringen og usikkerheten som sektoren føler, henger altså fortsatt tungt over saken.

Det er ikke trivielt hvordan rammeprogrammet håndteres. For norsk forskning er det all mulig grunn til å følge med på hva dette kan ha å si for forskningssamarbeidet med EU. Hvor programmet lander, og hvilke premisser og verdier det vil komme til å bygge på, er et sterkt signal til resten av verden om hva Europa står for.

Når Europas tradisjonelt sterkeste samarbeidspartner, USA, spiller hasard med sitt kunnskapssystem, er det tid for Europa til å tone flagg. Europakommisjonens forslag kan bidra til å undergrave den posisjon og kraft som europeisk forskningssamarbeid har generert. Det vil alle tape på.

Powered by Labrador CMS