Debatt ● Dag Rune Olsen
EUs neste rammeprogram for forskning bør være frittstående
EU-toppene sier at forskning og innovasjon skal være i «hjertet av EUs økonomi». Men hvordan dette gjøres er viktig — ikke bare for Europas konkurranseevne, men for vitenskapen i sin helhet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forrige uke var EUs forskningsministrene samlet i Warszawa. Der signerte de en deklarasjon, Warszawa-deklarasjonen, som støtter et nytt, frittstående rammeprogram for forskning (FP10), i tillegg til videreføring av European Research Council (ERC) og European Innovation Council (EIC). Det er godt nytt for europeisk forskning og konkurranseevne.
Konkurranseevne er i høysetet i EU. Økonomisk vekst henger etter USA og Kina, og Europa kommer til kort når det gjelder konkurransedyktige selskaper og skalering av innovative idéer. Selskaper flytter ut, teknologiutviklingen skjer i hovedsak utenfor Europa og produktiviteten lider.
For å stake kursen mot et mer konkurransedyktig Europa, la EU-kommisjonen frem «The Competitiveness Compass» i januar i år. Konkurransekompasset er EUs veikart for å tilrettelegge for økonomisk vekst og å tette konkurransegapet. Strategien bygger i grove trekk på anbefalinger fra den nå mye omtalte Draghi-rapporten, og beskriver tiltak rettet mot 3 overordnede prioriteter: innovasjon, avkarbonisering og sikkerhet.
Foruten mål omtaler også strategien etableringen av et konkurransefond («Competitiveness Fund»). Hensikten er mer effektiv og helhetlig «investeringsreise», fra forskning til oppskalering til anvendelse i industrien og til produksjon.
Men, Konkurransekompasset nevner ikke hvordan EUs neste rammeprogram for forskning skal passe inn i veien mot et mer konkurransedyktig Europa. Ett forslag som har vært drøftet er å la det neste rammeprogram inngå i konkurransefondet sammen med en rekke andre virkemidler.
Diskusjoner i Brussel vitner om at flere i kommisjonen støtter dette grepet.
Det kan virke besnærende å samle alle virkemidler i en stor pott. Faren er imidlertid at forskning hvor det er vanskelig å seg for seg nettopp en tydelig «investeringsreise», altså fra forskning til oppskalering til anvendelse i industrien og til produksjon, ikke blir prioritert.
Slik forskning kan imidlertid på sikt være nettopp den som gir verdiskapning og konkurransekraft. Videre er det svakt belegg for å hevde at politisk styrt forskning er det som i størst grad leder til teknologi-gjennombrudd og bedriftsetableringer.
Forskningsministrenes tilslutning til Warszawa-deklarasjonen denne uken, var viktig. Men de har på ingen måte det avgjørende ordet. Det arbeides intenst i Brussel i disse dager med det neste langtidsbudsjettet i EU (Multiannual Financial Framework, MFF).
EUs tiltak for å styrke forsvarsevne, øke konkurransedyktighet og samtidig gå mot et lavutslippssamfunn, vil i aller høyeste grad påvirke forsknings- og innovasjonsbudsjettene.
At forskning og innovasjon er viktig for EU og kommisjonen er det ingen som tviler på. Da kommisjonspresident Ursula Von Der Leyen presenterte kommisjonens arbeidsprogram for parlamentet i november 2024 understrekte hun at forskning og innovasjon skal være i «hjertet av EUs økonomi». Men hvordan dette gjøres er viktig — ikke bare for Europas konkurranseevne, men for vitenskapen i sin helhet.
