ubrukte midler

Reservene brukes opp i stor fart på UiT

UiT har lenge hatt problemer med at bevilgede midler ikke blir brukt opp, men nå har universitetet fått det motsatte problemet.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland, rektor Anne Husebekk og prorektor Wenche Jakobsen har fått fart på pengebruken på universitetet
Universitetsdirektør Jørgen Fossland, rektor Anne Husebekk og prorektor Wenche Jakobsen har fått fart på pengebruken på universitetet
Publisert Oppdatert

For mye ubrukte midler, eller penger på bok, har vært et tilbakevendende problem ved UiT Norges arktiske universitet. Aktivitetsnivået har vært for lavt og pengene har hopet seg opp over flere år, mens Kunnskapsdepartementet har presset på for å få pengene i aktivitet.

UiT har vært en av «verstingene», sammen med Universitetet i Agder. I alt er det åtte universiteter og høgskoler som har vært i departementets søkelys fordi de ikke får brukt opp nok av bevilgningen.

Fakta

Nettobudsjettering

  • Universiteter og høgskoler er nettobudsjetterte virksomheter.
  • Nettobudsjetterte virksomheter beholder eventuelle ubrukte midler ved årets slutt og kan benytte egne inntekter til sitt formål og bestemme fordelingen av kostnader på drift og investeringer. I tillegg vil virksomhetene kunne ha utvidede fullmakter på sine fagområder.
  • Nettobudsjettering brukes i tilfeller der en av ulike grunner har ønsket at virksomheten skal ha en friere stilling i forhold til departement, regjering og Storting enn det som er vanlig. Det kan skyldes et betydelig innslag av egne inntekter, utvidede faglige fullmakter eller et større behov for langsiktig ressursdisponering.

Kilde DFØ

Universiteter og høgskoler er nettobudsjetterte virksomheter som har lov til å overføre budsjettmidler fra et år til et annet, men Riksrevisjonen har kritisert pengebruken og mener at det mangler rammer og planer for bruken av midlene.

Trenden har snudd

I 2019 har trenden snudd ved UiT. I løpet av året gikk ubrukte midler bevilget av Kunnskapsdepartementet ned fra 457 millioner kroner til 121,5 millioner kroner, en nedgang på 73 prosent. Aller størst fart hadde pengebruken i tredje tertial, da det ble brukt 245 millioner av potten med avsetninger.

I 2020 har trenden fortsatt og ved utgangen av mars var avsetningene redusert til 108,8 millioner. Det utgjør 3,2 prosent av UiTs bevilgning i 2020, som er på 3,4 milliarder kroner.

Regnskapsrapporten blir lagt fram for styret ved UiT på møtet 13. mai.

Totalt hadde UiT et merforbruk, eller underskudd som det også kalles, på 12,7 millioner årets første tre måneder, men situasjonen varierer mellom fakultetene. Noen har merforbruk, mens andre ikke bruker opp bevilgningen, går det fram av kvartalsrapporten.

Fossland: Kreves årvåkenhet

Universitetsdirektør Jørgen Fossland sier i rapporten at den raske nedbyggingen av avsetningene de siste månedene i 2019 gjør det nødvendig med større årvåkenhet knyttet til den økonomiske utviklingen.

Er det problematisk at avsetningene nå bare er på 3,2 prosent av årets bevilgning?

— Det er ikke et problem i seg selv. Vi har hatt for lavt aktivitetsnivå, men vi må jo passe på at vi ikke havner i den andre grøfta. Vi merker i dialog med fakultetene at nå har vi en situasjon med mye trangere rammer, sier han.

I tertialrapporten for tredje tertial 2019 sa han at det lå an til litt vel små avsetninger.

«Et avsetningsnivå for UiT på 4 prosent kan vurderes som lavt og gi noe redusert handlingsrom for større investeringer innen bygg og infrastruktur», skrev han da.

Fikk inndratt midler

Ifølge rapporten for første kvartal i 2020 er årsaken til den kraftige nedbyggingen av avsetningene at fakultetene har økt aktivitetsnivået og gjort investeringer og innkjøp. En annen viktig grunn til at fakultetene nå har mye mindre ubrukte midler er at styret vedtok å inndra 110 millioner fra dem i oktober 2019.

Styret har vedtatt at hvis den enkelte budsjettenhet, for eksempel fakultet, har ubrukte midler på mer enn 10 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (beregnet ut fra årsregnskap for 2019), så kan midler inndras og omdisponeres. For 2020 er grensen satt til 7 prosent av bevilgningen.

Den lave kronekursen gjør også at det spises mer av avsetningene nå, fordi kostnadene på anskaffelsene blir høyere enn først antatt. Leverandørene er også mindre villige til å ta valutarisiko. Det vil bli vurdert om dette skal få innvirkning på planlagte investeringer, og bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringer, heter det.

Hyppigere rapportering

Kvartalsrapporten kommer i tillegg til den ordinære tertialrapporten ved UiT, som skal vedtas i styret og rapporteres inn til departementet.

Grunnen til at styret får denne rapporten er at den en økonomiske utviklingen i slutten av 2019 gjør det nødvendig med hyppigere rapportering og en tettere økonomioppfølging, står i det i rapporten til styret.

Jørgen Fossland sier at årsaken også er at den ordinære tertialrapporten ikke vil bli ferdig til styremøtet i mai, og hvis den skulle behandles først på møtet 17. juni ville nesten halve året ha gått før styret ble orientert om den økonomiske situasjonen.

UiA har også brukt mer

Kunnskapsdepartementet har gjennom flere år presset på for å få universiteter og høgskoler til å redusere sine ubrukte midler.

Universitetet i Agder er også en av de åtte som har vært i departementets søkelys fordi de ikke får brukt opp nok av bevilgningen. Også der ble ubrukte midler betydelig redusert i 2019, går det fram av årsregnskapet for 2019, som ble lagt fram på styremøtet 11. mars.

Avsetninger av midler bevilget av Kunnskapsdepartementet gått ned fra 432 millioner til 214 millioner i løpet av 2019. I motsetning til UiT, har ikke UiA presentert noen tall for hvordan det har gått med avsetningsnivået de tre første månedene av 2020.

Ble truet med kutt

Kunnskapsdepartementet sendte høsten 2018 et krast brev til styrene ved de åtte universitetene og høgskolene og krevde at de reduserte sine ubrukte midler betydelig dette året og videre i 2019.

Alle disse hadde da ubrukte midler som utgjorde mer enn ti prosent av bevilgningen, og hvis de ikke fikk fart på pengebruken, truet departementet med at det kunne føre til kutt i framtidige bevilgninger.

Senere samme høst fikk de frist til 11. januar 2019 med å levere en liste over tiltak som var påbegynt i 2018 og hvilke tiltak som er planlagt igangsatt i 2019 og senere.

De åtte som fikk brev er Universitetet i Agder, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet.

Les også: