Rektor på Universitetet i Agder (UiA), Frank Reichert, og direktør på UiA, Seunn Smith-Tønnessen er blant dem som har fått et krast brev fra Kunnskapsdepartementet med krav om å få fart på bruken av oppsparte midler. Foto: Henriette Dæhlie
Rektor på Universitetet i Agder (UiA), Frank Reichert, og direktør på UiA, Seunn Smith-Tønnessen er blant dem som har fått et krast brev fra Kunnskapsdepartementet med krav om å få fart på bruken av oppsparte midler. Foto: Henriette Dæhlie

Kan få budsjettkutt hvis de ikke får fart på pengebruken

Ubrukte midler. Åtte universiteter og høgskoler får klar beskjed fra Kunnskapsdepartementet om at de må bruke mer penger. Hvis ikke beholdningen av ubrukte midler går ned, kan de komme til å få kutt i bevilgningene fra staten.

Publisert

I et krast brev til styrene ved åtte universiteter og høgskoler krever Kunnskapsdepartementet at de reduserer sine ubrukte midler betydelig allerede i 2018 og videre i 2019, med andre ord at de må bruke mer av pengene som har hopet seg opp.

Fakta

Ubrukte midler

Ubrukte midler (avsetninger) uten eksterne bindinger som andel av bevilgningen i 2017:

  • Universitetet i Agder: 27,8 prosent
  • Norges musikkhøgskole: 18,7 prosent
  • Universitetet i Tromsø: 17,2 prosent
  • Høgskolen i Østfold: 16,7 prosent
  • Norges handelshøyskole: 16,5 prosent
  • Høgskolen i Molde: 15,4 prosent
  • Høgskulen på Vestlandet: 12,5 prosent
  • Nord universitet : 10,2 prosent

Kilde: Brev fra Kunnskapsdepartementet 11/10-2018

Alle disse åtte har ubrukte midler som utgjør mer enn 10 prosent av bevilgningen.

Hvis de ikke får fart på pengebruken, truer departementet med at det kan føre til kutt i framtidige bevilgninger.

Vi må jo bare jobbe videre med dette og bruke avsatte midler på aktivitet som vil gi avkastning i form av mer eksterne inntekter. Det er et stykke fram.
Elin M. Pedersen
Økonomidirektør, UiT Norges arktiske universitet

De åtte som står på listen er Universitetet i Agder, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet.

UiT har mest målt i kroner

Ifølge departementets beregninger har UiT Norges arktiske universitet mest av alle med 532 millioner kroner i ubrukte midler, etterfulgt av Universitetet i Agder med 383 millioner.

Målt i andel av bevilgningen, ligger Universitetet i Agder på topp med 27,8 prosent, etterfulgt av Norges musikkhøgskole på 18,7 prosent og UiT på 17,2 prosent.

Departementet har gått gjennom avsetninger knyttet til bevilgningsfinansiert aktivitet i 2017, og har kun sett på avsetninger uten eksterne bindinger, der det ikke foreligger forpliktelser overfor eksterne parter.

UiA «versting»

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved Universitetet i Agder har lest brevet og sier at det er i samsvar med tidligere signaler de har fått fra Kunnskapsdepartementet, senest i etatsstyringsmøtet i mai.

I regnskapsrapporten for 2. tertial 2018, som var oppe i styret 17. oktober, står det at avsetningene er redusert med 13,5 millioner fra årsskiftet, da de var på 467,6 millioner.

I brevet fra departementet står det derimot at avsetninger var 363 millioner ved årsskiftet, men departementets tall er avsetninger uten eksterne bindinger.

Bruker penger på bygg

I en kommentar til Khrono sier Smith-Tønnessen at UiA har redegjort grundig for avsetningene i årsrapporten, og at de jobber i henhold til planene de har redegjort for der.

Hun viser også til flere tiltak som vil bidra til å få ned avsetningene, blant annet byggeprosjekter på Campus Kristiansand.

— I siste styremøte vedtok UiA fem nye toppforskningssentre, og infrastrukturressurser til disse vurderes i 2019-budsjettet. Vi arbeider også med å få på plass ytterligere to etasjer på våre fakultetsbygg i Kristiansand, sier hun.

Dette kommer i tillegg til tre etasjer på byggene i Kristiansand som det er byggestart for mandag, og som vil bidra til å redusere avsetningene i 2018.

Har økt i 2017

I brevet viser departementet til at de samlede avsetningene i sektoren har økt fra 3,2 milliarder ved utgangen av 2016 til 3,8 milliarder ved utgangen av 2017, noe som tilsvarer 23,1 prosent. Da er også avsetninger med eksterne bindinger med i tallene.

Hvis man også tar med andre inntektsområder enn bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet er samlede ubrukte midler på hele 6,7 milliarder kroner i 2017, slik Khrono tidligere har skrevet.

Departementet har også sett på utviklingen i kontantbeholdningen i sektoren de siste tre årene, og konstaterer at det har vært en økning på 22,6 prosent for sektoren som helhet, mens de ordinære bevilgningene har økt med om lag 8,4 prosent.

Merker skjerpede krav

Ved UiT Norges arktiske universitet vedtok styret i september å inndra ubrukte midler fra fakultetene for å sette dem i bruk andre steder på universitetet. Ubrukte midler over 10 prosent av bevilgningen skal inndras basert på 2019-regnskapet, mens alt over 10 prosent inndras i 2020.

Målet til UiT er at avsetningene skal reduseres til 10 prosent av bevilgningen.

Økonomidirektør Eli M. Pedersen ved UiT har merket at kravene til å få ned avsetningene er blitt skjerpet, både fra Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen.

— Vi har hatt saken oppe på to styremøter i år, og har lagt rammene for hvordan vi skal få ned avsetningene. Foreløpig er det for tidlig å si hvilke resultater det vil gi, sier hun til Khrono.

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Departementet har i brevet kun sett på avsetninger uten eksterne bindinger, men UiT selv har ikke gjort dette skillet.

— Den største utfordringen vår er å få satt ubrukte midler med interne bindinger i bruk. Vi må jo bare jobbe videre med dette og bruke avsatte midler på aktivitet som vil gi avkastning i form av mer eksterne inntekter. Det er et stykke fram, sier hun.

Konstant på etterskudd

Styreleder Anne Husebekk ved UiT sa på styremøtet i september at universitetet konstant er på etterskudd med å få brukt opp bevilgningen og understreket hvor viktig det er at universitetet bruker opp pengene det får fra staten.

— Det overskytende vil gå inn i en strategisk pott. Disse midlene skal ikke brukes til tiltak som gir varige kostnader, men vi har identifisert en del områder vi vil prioritere å bruke midlene på, sa hun.

I tilbakemeldingen fra etatstyringsmøtet med Kunnskapsdepartementet fikk UiT beskjed om å redusere avsetningene allerede i 2018. Som en følge av dette ga styret universitetsdirektøren fullmakt til å bruke opp 200 millioner ekstra av de ubrukte midlene før nyttår. En del av dette går til å forskuttere kjøp av museumstomt i Tromsø sentrum.

Viser til vekstperiode

Styret ved Universitetet i Agder vedtok regnskapsrapporten for 2. tertial på styremøtet 17. oktober.

I ledelseskommentarene til eksternregnskapet for andre tertial sier Seunn Smith-Tønnessen at universitetet har vært i en vekstperiode de siste årene og at avsetningene derfor har økt.

«Det er viktig at midler fases inn i driften på en forsvarlig måte og at det avsettes midler til investeringer. Både forsvarlig innfasing og investeringer tar tid, og det er viktig for UiA å tenke langsiktig», skriver hun.