Styremøte på UiT. Universitetsdirektør Jørgen Fossland, rektor Anne Husebekk og prorektor Wenche Jakobsen. Foto: David Jensen/UiT
Styremøte på UiT. Universitetsdirektør Jørgen Fossland, rektor Anne Husebekk og prorektor Wenche Jakobsen. Foto: David Jensen/UiT

Ubrukte midler inndras ved UiT

Penger på bok. UiT har fortsatt for mye penger på bok og universitetsledelsen har i oktober inndratt 110 millioner fra enheter som har for mye oppsparte midler. I Agder mener de å være i rute med å redusere de store avsetningene.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetet i Agder og UiT Norges arktiske universitet har vært verstinger på hver sin måte når det gjelder penger på bok, eller ubrukte, bevilgede midler.

Ved Universitetet i Agder (UiA) utgjorde ubrukte midler 389 millioner kroner eller 27,7 prosent av bevilgningen i 2018. Det var den høyeste prosentandelen av alle de statlige universitetene og høgskolene.

Vi er tilfredse med at det skjer en nedbygging av avsetningene og at de tiltakene vi har satt i verk ser ut til å virke.
Jørgen Fossland
Universitetsdirektør, UiT

Ved UiT var prosentandelen ubrukte midler betydelig lavere; 14,4 prosent, men målt i kroner lå UiT på topp med 457 millioner i avsatte, ubrukte midler ved utgangen av 2018.

Vedtok å inndra ubrukte midler

Styret ved UiT vedtok i fjor at hvis den enkelte budsjettenhet, for eksempel fakultet, har ubrukte midler på mer enn 10 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (beregnet ut fra årsregnskap for 2019), så kan midler inndras og omdisponeres.

Ubrukte midler 2018 (2017) rangert etter andel ubrukte midler av bevilgning. Tall i millioner kroner.

Institusjon Avsetn 2018 (2017)* I % av bevilg 2018 (2017)
UiA389 (469)27,75 (36,44)
Volda87 (75)24,4 (22,43)
Molde49 (40)21,56 (19,41)
Samisk høgskole18 (20)20,24 (24,03)
Nord259 (255)18,93 (19,38)
NHH81 (43)17,61 (9,75)
NMH47 (59)17,57 (23,04)
HiØ101 (105)15,54 (17,43)
HVL283 (259)14,83 (14,42)
UiT457 (462)14,4 (14,06)
Innlandet145 (130)13,26 (12,95)
USN220 (202)12,39 (11,84)
NMBU145 (161)11,55 (13,53)
NiH21 (84)10,35 (31,97)
AHO18 (22)10,12 (12,66)
UiS123 (150)8,04 (10,8)
UiB263 (209)7,43 (6,16)
OsloMet133 (165)5,66 (7,47)
NTNU331 (662)5,11 (10,84)
KHiO14 (22)4,03 (6,51)
UiO206 (207)3,76 (3,91)

* Avrundet til hele million. Kilde: Kunnskapsdepartementet

Det har skjedd nå i oktober, da universitetsdirektøren besluttet å inndra totalt 110 millioner kroner fra fire små enheter som har mye midler som er satt av til tiltak som ikke lar seg realisere i løpet av 2019. Dette gjelder Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Universitetsbiblioteket og Det juridiske fakultet, går det fram av styredokumenter til et ekstraordinært møte i universitetsstyret 4. oktober, der avsetningsnivået var et av temaene.

Klarer ikke bruke pengene på egenhånd

Ingen av disse fire enhetene har utsikter til ved egen hjelp å få få ned mengden ubrukte midler tilstrekkelig, går det fram av styrepapirene. Etter dialog og møter med enhetene har universitetsdirektøren derfor besluttet å omdisponere totalt 110 millioner kroner fra disse fire enhetene til andre prioriterte tiltak ved universitetet.

Ifølge styrepapirene til møtet 4. oktober har de fire enhetene fortsatt, etter inndragningen, over 10 prosent ubrukte midler fra bevilgningen.

«God løsning for oss»

Det juridiske fakultet får inndratt 12 millioner kroner. Dekan Lena L. Bendiksen sier at dette er en god løsning for dem.

— Vi har spart opp midler over tid som vi bruker på stipendiater og postdoc-stillinger. Når vi ansetter over fire år, blir midlene stående hos oss som frie, ubrukte midler som etterhvert går ut som lønn. Nå blir i stedet disse oppsparte midlene overført til UiT sentralt, og så kommer de tilbake i form av lønnsutbetalinger etterhvert. For oss er dette helt uproblematisk, sier Bendiksen.

— Vi har hatt en veldig god dialog med ledelsen om dette. Vi har hevdet hele tiden at dette ikke er frie midler, så det er en god løsning for oss, sier hun.

Mindre pengebruk enn budsjettert

Regnskapstallene for andre tertial i 2019 for både UiT og UiA er klare og begge regnskapsrapportene viser en nedgang i ubrukte midler, men mest nedgang er det ved Universitetet i Agder.

Avsetningsnivået er tema når UiT-styret behandler regnskapsrapporten for andre tertial 31. oktober. Ved UiA ble rapporten behandlet i styret 17. oktober.

— Vi er tilfredse med at det skjer en nedbygging av avsetningene og at de tiltakene vi har satt i verk ser ut til å virke, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland.

Ved utgangen av andre tertial hadde UiT avsetninger på 359 millioner fra bevilgningsøkonomien, det vil si ubrukte midler bevilget av Kunnskapsdepartementet. Det er en reduksjon på 89 millioner siden forrige årsskifte.

— Det er mindre reduksjon enn planlagt, men vi forventer at avsetningene går videre ned og vil ligge mellom 10 og 15 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet ved årsskiftet, sier økonomidirektør Eli Margrete Pedersen ved UiT.

Styret ved UiT vedtok i fjor at avsetningsnivået skal bygges ned i løpet av en treårsperiode og skal innen 2021 ikke overstige 10 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Inndragningen på 110 millioner er ikke med i tallene for andre tertial, siden den skjede først i oktober.

UiA har brukt mer enn planlagt

Ved Universitetet i Agder var avsetningene redusert med 163 millioner ved utgangen av andre tertial, noe som var 23 millioner større reduksjon enn budsjettert.

«Avsetningsnivået ble betydelig redusert i 2018, og vi ser også en klar reduksjon av avsetningene for 2. tertial 2019. Vi forventer også en videre reduksjon i 3. tertial, og videre i 2020», står det i rapporten.

Åtte har for mye ubrukte midler

Universitetet i Agder og UiT Norges arktiske universitet er to av i alt åtte universiteter og høgskoler som følges spesielt opp av Kunnskapsdepartementet på grunn av sin høye beholdning av ubrukte midler.

De åtte universitetene og høgskolene hadde frist til 11. januar med å fortelle Kunnskapsdepartementet hva de ville gjøre for å få brukt opp mer av pengene som har hopet seg opp som avsetninger i regnskapene deres.

De åtte lovet at de samlet skal bruke opp 722 millioner kroner av disse midlene i løpet av 2019. Universitetet i Agder opplyste at de skal redusere beholdningen med 240 millioner kroner i år, UiT Norges arktiske universitet skulle redusere med 174 millioner, mens Nord universitet sa at de skulle bruke 170 millioner av de ubrukte midler i løpet av 2019.

Departementet har skjerpet tonen

Kunnskapsdepartementet har besluttet å følge opp spesielt institusjoner som har mye ubrukte midler som ikke er bundet opp til bestemte formål. Disse frie midlene skal ikke utgjøre mer enn 10 prosent av bevilgningen. Institusjonene rapporterer derfor til departementet hvor stor del av de ubrukte midlene midlene som er ubundne.

— De som har mer enn 10 prosent av disse ubundne midlene i 2. tertial har fått brev fra Kunnskapsdepartementet, men UiT har ikke fått brev, opplyser Pedersen.

Bruker penger på bygg i Agder

Ved Universitetet i Agder sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen at hun er tilfreds med at fakultetene har høy oppmerksomhet på å sette bevilgede midler i arbeid.

«Det er fortsatt behov for å følge utviklingen nøye, og spesielt på gjennomføring av tilsettinger og investeringer», skriver hun i tertialrapporten..

En del av de ubrukte midlene har gått med til å bygge nye toppetasjer på bygg på campus i Kristiansand, men akkurat hvor mye av de ubrukte midlene som er brukt på byggingen er ikke klart.

Universitetet ligger godt an i forhold til å redusere avsetningene, og vi regner med å oppfylle det som er forespeilet departementet.
Paal Pedersen
Kommunikasjonsdirektør, Universitetet i Agder

— Det er vanskelig å gå inn i detaljene knyttet til dette på det nåværende tidspunkt. De fleste av byggeprosjektene ferdigstilles i disse dager. Universitetet ligger godt an i forhold til å redusere avsetningene, og vi regner med å oppfylle det som er forespeilet departementet. Reduksjonen i avsetningene skyldes flere forhold, men størstedelen av reduksjonen kommer fra byggeprosjektene, sier kommunikasjonsdirektør Paal Pedersen til Khrono.

Skal bygge enda mer

Ifølge tertialrapporten har UiA de siste årene hatt høye avsetninger i hovedsak i påvente av byggeprosjekter der kostnadene påløper i 2019 og 2020.

Selv om dagens utvidelser på Campus Kristiansand nå er ferdige, ønsker UiA å utvide arealene ytterligere. Det vil etter alt å dømme skje ved at de to siste fakultetsbyggene på campus, bygg H og I, også får hver sin nye toppetasje om ikke altfor lenge.

– Foreløpig er det tidlig å si noe sikkert. Men hvis alt går som vi håper, kan det bli aktuelt å konkretiser slike utbyggingsplaner allerede neste år, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen til uia.no.

Les også: Universiteter og høgskoler har fått litt mer fart på pengebruken