POLITIKK
Rektorer svarer på kritikk: – Syter og klager ikke, men påpeker det åpenbare
Forskningstopp Kyrre Lekve går hardt ut mot norske rektorer i ny bok. Slik svarer Dag Rune Olsen og Margareth Hagen.
Kyrre Lekve, som er nestleder i forskningsorganisasjonen Simula, mener norske rektorer krisemaksimerer i kampen om ressursene. Han mener de har en omtrentlig omgang med fakta. Dette kommer blant annet til uttrykk når forslagene til statsbudsjett legges fram, ifølge Lekve som lanserer boken Kunnskapsdebatt på villspor neste uke.
Og selv om norsk forskning har hatt en jevn og kraftig vekst i bevilgningene de siste 20 årene, skaper rektorene et annet inntrykk, mener han.
Rektor Dag Rune Olsen ved Universitet i Tromsø blir hyppig sitert i boka. Han er enig i at det har vært en jevn økning i bevilgningene til sektoren.
– Men det har også kommet flere oppgaver. For vi har fått mer penger til flere studenter, sier Olsen, som tidligere har vært rektor ved Universitetet i Bergen og leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR).
– Norge har råd til å investere
Som UHR-leder oppfordret han daværende forskningsminister Henrik Asheim (H) til å øke bevilgningene.
– Det er ikke fordi det er lite, og for at vi sutrer. Men det er fordi det norske samfunnet har råd til og god nytte av å investere i langsiktig og grunnleggende kunnskap, som igjen kan bli til arbeidsplasser, verdiskaping, grønn omstilling og bærekraftig næringslivsutvikling, sier han.
– Når Kyrre Lekve sier at vi syter og klager, så mener jeg heller at vi prøver å påpeke det åpenbare. Og jeg tror aldri jeg har anklaget noen statsråd eller statssekretær for å redusere investeringene i forskning og høyere utdanning. Men snarere påpekt nytten og verdien av å investere ytterligere.
– Prøver å være så konkret som mulig
Margareth Hagen, som overtok som rektor i Bergen etter Dag Rune Olsen i fjor, kjenner seg heller ikke igjen.
Som Dag Rune Olsen viser hun til at universitetenes oppgaver også har økt i omfang. Blant annet at de har fått flere studenter, at de skal tilby etter- og videreutdanning og at forventningene til norsk forskning har økt.
– Det er ikke mitt inntrykk at rektorene har en omtrentlig omgang med fakta. Men jeg synes det er vanskelig å kommentere en påstand malt med en så bred pensel. Selv prøver jeg å være så konkret som mulig når jeg kommenterer budsjetter. Men i den situasjonen vi er i nå er det stor usikkerhet, sier hun og viser til situasjonen rundt Forskningsrådet.
– Men vår oppgave som rektorer er å sørge for at det går bra med norsk forskning, og at vi kan levere god kvalitet i utdanningene. Og da handler det også om å sørge for at forskeryrket er attraktivt for norsk ungdom også. Og da trenger vi ressurser for å holde gode og sterke fagmiljøer ved like.
– Meningsløs argumentasjon
I boka Kunnskapsdebatt på villspor som lanseres neste uke, gir Lekve flere konkrete eksempler. Blant annet til at Dag Rune Olsen og rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo har uttrykt bekymring for grunnforskningens kår. Andelen penger som ble brukt på grunnforskning hadde nemlig gått ned, på bekostning av anvendt forskning. Lekve mener dette er en «meningsløs argumentasjon», siden grunnforskningen totalt sett også har økt kraftig.
Det er ikke Dag Rune Olsen med på:
– Det er ikke noe tvil om at vi trenger mer anvendt forskning i næringslivet. Spørsmålet er i hvor stor grad det offentlige skal ta ansvar for det. Det er klart at noen av de pengene også kunne blitt brukt til å styrke den grunnleggende, langsiktige forskningen.
Han minner om at det også er konkurranse om de menneskelige ressursene.
– Det vil være en konkurranse om de beste hodene. Hvis man investerer veldig mye i én ting, så vil de trekkes dit. Og da vil det andre svekkes.
Rektor Svein Stølen er også flere steder omtalt i boken. Til Khrono skriver han at han skal delta på lanseringen av boka på tirsdag, og venter med å kommentere den til da.