Gard Sandaker-Nielsen

«Rektorene må gi eierne sine mer motstand»

Etter 17 år i universitets- og høgskolesektoren har han en oppfordring: Landets rektorer må bråke mer og Nokut bør helst følge hans 10 nye bud.

Landets rektorer bør være en tydelig samfunnsaktør, mener Gard Sandaker-Nielsen og oppfordrer dem til å rope høyere og bli mer synlige.

Landets rektorer bør være en tydelig samfunnsaktør, mener Gard Sandaker-Nielsen og oppfordrer dem til å rope høyere og bli mer synlige.

Publisert Oppdatert

— Det virker litt som om lederne i sektoren er ikke vant til å ta en diskusjon, ikke vant til å vise uenighet. Men vi er helt avhengige av uenighet.

Det sier avtroppende kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Han mener at universitets- fagskole- og høgskoleledere rett og slett må tørre å være litt mer uenige med statsråden sin - og med Nokut.

Han tok sitt første skritt inn i universitets- og høgskolesektoren da han fikk jobb i universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet og så videre til kommunikasjonsjobb og taleskriving.

Starten var året 2006 og det var under det mye omtalte «hvileskjæret» til daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV).

Nå går Gard Sandaker-Nielsen ut av sektoren, under Ola Borten Moes (Sp) økonomiske gjennomgang og ytterligere kutt i Forskningsrådet. Så ringen er på en måte sluttet.

Arbeiderpartimannen har tjent i Kunnskapsdepartementet under Djupedal, Tora Aasland, Bård Vegar Solhjell og Kristin Halvorsen – alle SV-statsråder.

De siste årene har han vært kommunikasjonsdirektør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), mens han har ledet organisasjonen Åpen folkekirke ved siden av jobben.

Fra høsten skal han være Åpen folkekirke-leder på heltid, der slagordet er: «Tro. Håp. Kjærlighet. For alle.»

10 bud for Nokut

Kommunikasjonsdirektør i NOKUT Gard Realf Sandaker-Nielsen
Kommunikasjonsdirektør i NOKUT Gard Realf Sandaker-Nielsen

På sin siste styresamling og avslutning i Nokut tidligere i sommer kom den ordinerte presten med sine ti selvskrevne bud til Nokut, og ifølge han selv ble de godt mottatt.

Han håper Nokut vil leve etter disse budene i tiden framover:

1. Du skal definere (hva som skaper god) utdanningskvalitet.

2. Du skal være en synlig og tydelig ambassadør.

3. Du skal engasjere deg og skape mer begeistring for det fremragende.

4. Du skal dyrke gamle og skape nye allianser.

5. Du skal være en god rådgiver for embetsverket i Kunnskapsdepartementet – og skape oppmerksomhet hos politisk ledelse.

6. Du skal være stolt av det du har fått til og fortelle om det.

7. Du skal fortsette å være eksperten.

8. Du skal tro på deg selv – og prioritere det du mener er riktig og viktig.

9. Du skal kjempe for at studentene får en god (og til tider fremragende) utdanning.

10. Du skal være kjapp, lettbent og målrettet – og for all del ikke unødvendig byråkratisk.

— Dette handler om flere ting jeg har tenkt og sett på i jobben min. Så bestemte jeg meg for å koke det litt ned og være tydelig, og da ble budene en morsom form å bruke, sier han.

Mange slutter i Nokut

— Mange har forlatt Nokut over en periode nå. Hvordan er stemningen?

— Stemningen er god i Nokut. Nå er ting avklart med hva slags oppgaver de skal ha, de har samme status og ansvarsområde, minus godkjenning av utenlandsk utdanning. Jeg tror vi får se et tydeligere Nokut framover. Vi er mange som har vært der lenge, det har vært stabil arbeidskraft, så det er ikke så rart at det skjer endringer i en brytningstid, sier han, og legger til:

— Rammeverket og regelverket er nå til diskusjon, og da tenker jeg at Nokut har en jobb å gjøre. Myndighetene trenger fortsatt gode og kunnskapsbaserte råd fra Nokut.

Det er satt i gang en utredning for å se på om det bør bli lettere å bli universitet i Norge, og at akkreditering av universiteter skal gjøres politisk.

— Hva skjer med kvaliteten da?

— Det er ikke gitt at det vil redusere kvaliteten på noen som helst måte. Regelverket må være hensiktsmessig og tillitsskapende, samt gi godt nok handlingsrom for institusjonene. Det vil skape den gode kvaliteten, sier Sandaker-Nielsen som håper at Nokut fortsatt får rammer som gjør den i stand til å fylle rollen som kvalitetssikreren i høyere utdanning.

Her leder Gard Sandaker-Nielsen (t.h.) et debattmøte. Nåværende UiT-rektor, Dag Rune Olsen og daværende HiOA-rektor Kari Toverud Jensen deltar.
Her leder Gard Sandaker-Nielsen (t.h.) et debattmøte. Nåværende UiT-rektor, Dag Rune Olsen og daværende HiOA-rektor Kari Toverud Jensen deltar.

Akkreditert til evig tid

— Norge er et av de strengeste landene i verden når det gjelder å stille krav for å få universitetsstatus?

— Norge er blant de strengeste land i verden på akkreditering, ja. Det er vanskelig å komme inn og det stilles høye krav til å bli universitet. Men når en først har fått akkreditering så er det, i motsetning til andre steder, «til evig tid», svarer han og legger til at det norske systemet er ekstremt tillitsbasert og man har vært opptatt av dialog med myndighetene.

— Mange andre land sliter med denne tilliten og dialogen, sier han.

Han viser til at det siden 2006 har det skjedd en fullmaktsoverføring og innført et tillitssystem. Han peker på Bolognaprosessen og kvalitetsreformen.

Et stort løft

— At institusjonene fikk fullt ut eget ansvar for å drifte organisasjonen profesjonelt og fikk selv ansvaret for innholdet og kvaliteten i utdanningene har vært et stort løft siden årtusenskiftet. Det er en mye mer moden sektor vi ser i dag.

— Hva er du mest fornøyd med av det som har skjedd i dine nesten 17 år i universitets- og høgskolesektoren?

— At utdanning og undervisning får større oppmerksomhet ved institusjonene og det er blitt prestisjefylt å være en god underviser og ikke bare forsker! Det er den gledeligste endringen, mener han og viser til at det ble snakket om i mange år om at undervisning og utdanningsvirksomheten levde i forskningsskyggen.

— Mange har bidratt til å endre dette: regjeringen og Nokut, fagmiljøene og ledelsen ved universiteter og høgskoler. Og ikke minst studentene, mener han.

— Dette har vært viktig. Utdanning og forskning er ferskvare, det utøves hver dag, og jeg er glad for at Nokut har vært en så tydelig pådriver for kvaliteten på dette, sier han.

Sektor under radaren

— Men selv om stadig flere tar høyere utdanning så står ikke høyere utdanning og forskning høyt på dagsorden i samfunnsdebatten, det er ikke mange som bryr seg om hva man holder på med i «sektoren»?

— Man har kanskje blitt litt mer opptatt av høyere utdanning og forskning, men i utgangspunktet er det liten politisk uenighet på dette området, og da blir det dessverre også liten politisk oppmerksomhet. En sektor med nær 300.000 studenter, og mange titusen ansatte og flere regjeringer som har sagt at kunnskap er navet i samfunnsutviklingen hjelper liksom ikke. Den går under radaren i samfunnsdebatten, og det selv om dere i Khrono har gjort en formidabel jobb for å trekke det fram, sier han og mener at altfor mange medier dekker universitetene og høgskolene og forskningen på en sporadisk og ikke systematisk måte.

— Det er få som dukker ned i den og virkelig kan dette, sier Sandaker-Nielsen.

— Takk, men det er vel ikke bare medienes ansvar å få høyere utdanning og forskning opp og fram i samfunnsdebatten?

— Nei. Og her har jeg en utfordring til lederne ved landets universiteter og høgskoler: De må gjøre seg mer aktuelle og delta i samfunnsdebatten. Landets rektorer bør være en tydelig samfunnsaktør, og bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. De må rett og slett bli mer synlige, sier Gard Sandaker-Nielsen og nå er det kan hende kommunikasjonsdirektøren som snakker.

Lederne må tørre å mene noe

Han minner om at universitetene har ekspertene, forskerne og et stort potensial for å komme ut og fram og bidra.

— De må alle, både forskere og UH-ledere, tørre å mene noe, tørre å delta og bruke kunnskapen og virkemidlene de har. Det skjer – og har skjedd – mye i sektoren nå, både med tanke på rammevilkår og tidligere fusjoner og effekten av disse for eksempel, sier han.

— Men landets uh-rektorer har verken samlet, eller knapt hver for seg, ropt særlig høyt om tumultene i Forskningsrådet eller i sin tid stilt seg særlig kritisk til fusjonsprosesser og strukturreform for eksempel?

— Nei, nettopp. De må stå mer opp for det de mener. Jeg skulle ønske at sektoren ropte og bråkte litt mer og sto opp for seg selv. Jeg ønsker meg en tydeligere UH-sektor og en tydeligere fagskolesektor, sier han.

— Hvorfor er de ikke tydeligere, tror du?

— Jeg tror mange er usikre på hvordan man skal håndtere staten ved departementet som eier, usikre på hvordan de skal håndtere Nokut og HK-dir som setter rammene. Og så ser jeg at lederne ved de ulike institusjonene ikke klarer å samle seg og gjøre felles front, sier han.

— Det er litt paradoksalt at akademia som lever av å bryne standpunkter og «sannheter» ikke bidrar mer til de politiske diskusjonene og utfordringene vi står i. Det virker litt som om lederne i sektoren er ikke vant til å ta en diskusjon, ikke vant til å vise uenighet. Men vi er helt avhengige av uenighet. Det ser jeg også i kirkepolitikken – sakene utvikler seg og man kommer videre ved å vise uenighet. Kirken har naturlig nok vært veldig konsensusorientert, så vi må skape en litt ny uenighetskultur, men akademia har jo i utgangspunktet ikke en slik kultur, mener han.

Skummelt med uenighet med eierne?

— Selve grunnlaget, den akademiske diskursen, må prege samtalen og debatten. Man må rett og slett tørre å være litt mer uenige med statsråden og Nokut når man faktisk mener at de gjør noe som ikke er så lurt.

— Du sier usikkerhet, men er det også kan hende litt feighet her, eller bedagelighet ute og går?

— Det er nok noen som synes det er skummelt å være uenig med eierne sine, men det er ledernes jobb å fighte det de mener er viktig. Det bør ikke være noe skummelt i det. Rektorene må gi eierne sine mer motstand. Det er de som kjenner institusjonene sine og burde vite best.

Gard Sandaker-Nielsen (43) har lenge jobbet for LHBT-rettigheter i Norge gjennom lederverv i Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile og som styremedlem og nestleder i Homonettverket i Arbeiderpartiet. Han var sentral da Kirkemøtet åpnet opp for vigsel av likekjønnede par i 2016. Vårt Land kåret han til en av Norges mektigste på tro- og livssynsfeltet samme år.

Selv kom han «ut av skapet» som student, under praktikum på MF.

Mer åpne for mangfold

— Universitets- og høgskolesektoren og Kirken er i noenlunde samme situasjon, sier Gard Sandaker-Nielsen.
— Universitets- og høgskolesektoren og Kirken er i noenlunde samme situasjon, sier Gard Sandaker-Nielsen.

— Det er alltid vanskelig å komme ut av skapet, det må aktivt legges til rette for og man må aktivt snakke om det. Og jeg har ikke opplevd at det har vært vanskelig å være meg noe sted i UH-sektoren eller Kunnskapsdepartementet og har alltid opplevd at jeg har vært velkommen. Og han roser også universitetene, høgskolene og fagskolene for at de er blitt mer åpne for mangfold og tatt arbeidet på alvor.

Gard Sandaker-Nielsen sier også at han nå vil gi den samme utfordringen til seg selv i sin nye jobb, som han nå har gitt landets uh-ledere.

— Universitets- og høgskolesektoren og Kirken er i noenlunde samme situasjon. De gjør mye bra, de bidrar med viktige ting i samfunnet og i menneskers liv og vi må vise at vi utgjør en forskjell. Hvis ingen vet, eller skjønner hva vi driver med eller at vi gjør en viktig jobb, så blir heller ikke folk engasjert. Kunnskapsnorge er helt avhengig av folks engasjement og bør styrke dette, sier han.

— Og nå går du betraktelig ned i lønn?

— Det gjør jeg. Men det er dette jeg har jobbet for helt siden jeg studerte teologi på Menighetsfakultetet (MF), og jeg gleder meg til å bruke mer tid på Åpen folkekirke og Den norske kirke, sier Sandaker-Nielsen.

Han mener det er mye ugjort:

— Jobben for likestilling i Den norske kirke er fortsatt ikke over. Dessuten har kirken en viktig samfunnsrolle som må ivaretas og videreutvikles, sier han.

Powered by Labrador CMS