statsbudsjett
Alvorstung rektor:— Vi har aldri måttet ta et så stort kutt
Universitetet i Bergen er bekymret for både samfunnsoppdrag og egne fagmiljøer når de nå skal ta fram ostehøvelen.
Universitetet i Bergen (UiB) fikk seg en kalddusj da Støre-regjeringen leverte sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2022. ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene, red.mrk) opprettholdes, og i tillegg legges det opp til en rekke andre kutt: Et nytt prioriteringskutt på flere millioner, et konsulentkutt og det som i realiteten er et stort pensjonskutt.
UiB har kalkulert med at endringene i premiemodellen for statlig pensjon vil bety en reduksjon på 132 millioner kroner.
Styret vedtok torsdag å gå inn for en innstramming fordelt på, ikke bare alle fakultetene i 2022, men der hvor det er lønnsutgifter.
Styremedlemmene var enige om at akkurat nå er dette den eneste løsningen på problemet. Men situasjonen blir karakterisert som alvorlig.
Dramatisk
Både assisterende universitetsdirektør, Tore Tungodden og rektor Margareth Hagen uttalte under styremøtet at universitets- og høgskolesektoren og UiB aldri noen gang har fått et større rammekutt enn dette ser ut til å være.
— UiB begynte å jobbe med denne saken i det øyeblikket vi fikk dokumentet. Vi så at dette ikke var budsjettnøytralt. Her har sektoren stått helt samlet, sa Tore Tungodden.
— Vi har aldri måttet ta et så stort kutt. Ja, dette er dramatisk, sa Margareth Hagen.
Hun undret seg over om det kanskje enda ikke har gått opp for Kunnskapsdepartementet hvor dramatisk dette er for universitetene.
— Og så å få det så brått som vi har fått det i tillegg til alle de andre kuttene...
— Vi tar et ansvar for nasjonen Norge
Hagen benyttet også anledningen til å komme med noen alvorsord:
— Jeg vil bruke anledningen til å si at vårt type universitet veldig sjelden får noe gratis. Vi tar et ansvar for nasjonen Norge — for bredden av disiplinfag. Vi får aldri en ny studieplass til historie eller kjemi. De nye studieplassene går til profesjonsutdanningene. Rett og rimelig kanskje? Men vi bærer ansvaret og kostnadene ved å ta dette nasjonale ansvaret for denne kunnskapsberedskapen. In the long run for oss som universitet vil dette merkes nå.
Framover vil universitetsledelsen jobbe sammen med de andre breddeuniversitetene og Universitets- og høgskolerådet for å få en forståelse hos departementet.
— Jeg har ingen tro på at det blir store justeringer fra Stortinget nå i innspurten. Vi får jobbe for andre premisser i statsbudsjettet i 2023, sa universitetsdirektør, Robert Rastad.
Endringslogg: Saken er endret 27.november kl.21.59 der det er presisert at kuttene det er snakk om ikke bare gjelder fakultetene, men der hvor det finnes lønnsmidler.
