OsloMet
Satsing på studiesentre gikk ikke etter planen
Planer om studiesentre på ethvert nes i landet er i politisk medvind, men OsloMet la ned sin satsing på slike sentre i 2018. Modellen virket ikke, ifølge prorektor.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
På Arbeiderpartiets landsmøte i april lanserte Jonas Gahr Støre sin plan for å sikre desentral utdanning i hele landet. Det skal etableres nye studiesentre betalt av staten og de skal eies av fylkeskommunen, og samarbeide med universiteter, høgskoler og fagskoler.
Også Senterpartiet vil ha tilbud fra et universitet på «hvert nes».
Ved OsloMet ble Studiesenteret.no AS avviklet i desember 2018. Dette var et nettverk av 40 studiesentre som skulle bidra til å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for personer bosatt på steder langt unna universitet eller høgskole, ikke veldig forskjellig fra planene Arbeiderpartiet nylig har lansert.
Fem utdanningsinstitusjoner tilbød utdanningen gjennom Studiesenteret.no, blant dem Høgskolen i Innlandet.
Gikk ikke etter planen
Høsten 2017 kjøpte daværende Høgskolen i Oslo og Akershus 80 prosent av selskapet Studiesenteret.no. Hensikten var å sette høgskolen bedre i stand til å nå målene i den nylig vedtatte strategien om å ta en nasjonal posisjon innen distribuert utdanning og videreutvikle etter- og videreutdanningstilbud.
Men satsingen gikk ikke helt etter planen og allerede i desember 2018 fikk rektor fullmakt av styret til å kjøpe ut de øvrige aksjonærene i Studiesenteret.no for en symbolsk sum og legge virksomheten inn under OsloMet, noe som skjedde 1. august 2019.
Selskapet ble oppløst og OsloMets aksjekapital på 3 millioner ble ført som tap.
Ifølge styredokumentene skyldes avviklingen svake økonomiske resultater og et akutt behov enten for kapitaltilførsel eller en annen driftsform. Årsaken var at det hadde vist seg å ta lenger tid enn forutsatt å få på plass flere studietilbud i nettverket.
Waaler: Modellen fungerte ikke
Prorektor Nina Waaler sier at ideen bak satsingen på Studiesenter.no var god, men at modellen ikke fungerte.
— Modellen var ikke egnet til å nå målene vi hadde den gangen, og som vi fortsatt har. Vi gjorde oss noen erfaringer, og så at dette ikke var måten å nå målene vi har og som også Kunnskapsdepartementet forventer av oss, sier hun.
— Men det at vi la ned denne satsingen er på ingen måte et uttrykk for at vi ikke satser på desentralisert og fleksibel utdanning i hele landet, understreker hun.
Waaler viser til den digitale transformasjonen som har skjedd siden OsloMet kjøpte seg inn i Studiesenteret.no og senere avviklet selskapet.
— Det har skjedd veldig mye innen digitale studietilbud, og dessuten er det sterke føringer både politisk hold og arbeidslivet om å satse på desentraliserte og digitale studietilbud. Både arbeidslivet og studentene ønsker fleksible tilbud med mindre emner, og det skal vi levere på, sier hun.
Det at vi la ned denne satsingen er på ingen måte et uttrykk for at vi ikke satser på desentralisert og fleksibel utdanning i hele landet.
Nina Waaler, prorektor OsloMet
Ifølge OsloMets årsrapport for 2020 ble det lansert 36 nye heldigitale emner med totalt 1 639 studenter dette året, sammenlignet med tre emner med 115 studenter i 2019.
— Den utviklingen fortsetter. Det er stor interesse rundt på universitetet for å utvikle nye emner innen etter- og videreutdanning, gjerne heldigitale, som vi skal samle i en pool, sier hun.
— Hva tenker du om Arbeiderpartiets plan om å etablere studiesentre landet rundt?
— Det er i utgangspunktet interessant og bra. Dersom det blir et regjeringsskifte, men vil jeg er være nysgjerrig på hva de legger i begrepet studiesenter, i hvilken grad de mener utdanningstilbudene skal være digitale, og ikke minst, hvordan de vil finansiere styrkingen av desentraliserte studietilbud, sier Nina Waaler.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
«Mye var prematurt ved satsingen»
Christin Kristoffersen ble ansatt som direktør i Studiesenteret.no tidlig i 2018, men sluttet «grunnet manglende satsing i henhold til lovnad», som hun uttrykker det. Det skjedde etter at styret ved OsloMet i desember samme år vedtok å oppløse selskapet og innlemme virksomheten i universitetet.
Tidligere har Kristoffersen blant annet vært ordfører på Svalbard for Arbeiderpartiet og forsknings- og studieleder ved Universitetssenteret på Svalbard.
Hun mener at det var mye som var prematurt ved OsloMets satsing på Studiesenteret.no.
En slik satsing krever økonomiske muskler blant annet for å skape den kvaliteten som trengs for å formidle kurstilbudene
Christin Kristoffersen, tidligere direktør i Studiesenteret.no
— Etter min mening var det ikke godt nok utredet hva OsloMet faktisk kjøpte da de løste ut de andre eierne. Det var flere uavklarte ting, blant annet hvordan virksomheten skulle finansieres, og det manglet gode nok verktøy for å formidle og distribuere studietilbudene, sier hun.
Peker på uheldig rolleblanding
Hun sier også at det var problematisk at OsloMet både var majoritetseier av Studiesenteret.no og tilbyder av studietilbud, i konkurranse med andre universiteter og høgskoler.
— Den kompetitive nerven er absolutt tilstede i markedet for etter- og videreutdanning, særlig når det er snakk om studiepoenggivende tilbud. Det burde strengt tatt være en eier som Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, red.mrk) bak en slik satsing, mener hun.
— Synes du at erfaringene ved OsloMet har gitt et skudd for baugen for Arbeiderpartiets nye initiativ om studiesentre landet rundt?
— Nei, absolutt ikke. Utdanning i distriktene er en hjertesak og tanken bak Studisenteret.no var kjempefin. Men en slik satsing krever økonomiske muskler blant annet for å skape den kvaliteten som trengs for å formidle kurstilbudene, sier hun.
