OsloMet

Satsing på studiesentre gikk ikke etter planen

Planer om studiesentre på ethvert nes i landet er i politisk medvind, men OsloMet la ned sin satsing på slike sentre i 2018. Modellen virket ikke, ifølge prorektor.

Ideen var god, men modellen fungerte ikke, sier prorektor Nina Waaler på OsloMet om universitetets satsing på studiesentre landet rundt gjennom selskapet Studiesenter.no.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På Arbeiderpartiets landsmøte i april lanserte Jonas Gahr Støre sin plan for å sikre desentral utdanning i hele landet. Det skal etableres nye studiesentre betalt av staten og de skal eies av fylkeskommunen, og samarbeide med universiteter, høgskoler og fagskoler.

Også Senterpartiet vil ha tilbud fra et universitet på «hvert nes».

Ved OsloMet ble Studiesenteret.no AS avviklet i desember 2018. Dette var et nettverk av 40 studiesentre som skulle bidra til å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for personer bosatt på steder langt unna universitet eller høgskole, ikke veldig forskjellig fra planene Arbeiderpartiet nylig har lansert.

Fem utdanningsinstitusjoner tilbød utdanningen gjennom Studiesenteret.no, blant dem Høgskolen i Innlandet.

Gikk ikke etter planen

Høsten 2017 kjøpte daværende Høgskolen i Oslo og Akershus 80 prosent av selskapet Studiesenteret.no. Hensikten var å sette høgskolen bedre i stand til å nå målene i den nylig vedtatte strategien om å ta en nasjonal posisjon innen distribuert utdanning og videreutvikle etter- og videreutdanningstilbud.

Men satsingen gikk ikke helt etter planen og allerede i desember 2018 fikk rektor fullmakt av styret til å kjøpe ut de øvrige aksjonærene i Studiesenteret.no for en symbolsk sum og legge virksomheten inn under OsloMet, noe som skjedde 1. august 2019.

Selskapet ble oppløst og OsloMets aksjekapital på 3 millioner ble ført som tap.

Ifølge styredokumentene skyldes avviklingen svake økonomiske resultater og et akutt behov enten for kapitaltilførsel eller en annen driftsform. Årsaken var at det hadde vist seg å ta lenger tid enn forutsatt å få på plass flere studietilbud i nettverket.

Christin Kristoffersen (til venstre) og Nina Waaler . Bildet ble tatt i 2018 da Kristoffersen ble ansatt som direktør i Studiesenteret.no

Waaler: Modellen fungerte ikke

Prorektor Nina Waaler sier at ideen bak satsingen på Studiesenter.no var god, men at modellen ikke fungerte.

— Modellen var ikke egnet til å nå målene vi hadde den gangen, og som vi fortsatt har. Vi gjorde oss noen erfaringer, og så at dette ikke var måten å nå målene vi har og som også Kunnskapsdepartementet forventer av oss, sier hun.

— Men det at vi la ned denne satsingen er på ingen måte et uttrykk for at vi ikke satser på desentralisert og fleksibel utdanning i hele landet, understreker hun.

Waaler viser til den digitale transformasjonen som har skjedd siden OsloMet kjøpte seg inn i Studiesenteret.no og senere avviklet selskapet.

— Det har skjedd veldig mye innen digitale studietilbud, og dessuten er det sterke føringer både politisk hold og arbeidslivet om å satse på desentraliserte og digitale studietilbud. Både arbeidslivet og studentene ønsker fleksible tilbud med mindre emner, og det skal vi levere på, sier hun.

Det at vi la ned denne satsingen er på ingen måte et uttrykk for at vi ikke satser på desentralisert og fleksibel utdanning i hele landet.

Nina Waaler, prorektor OsloMet

Ifølge OsloMets årsrapport for 2020 ble det lansert 36 nye heldigitale emner med totalt 1 639 studenter dette året, sammenlignet med tre emner med 115 studenter i 2019.

— Den utviklingen fortsetter. Det er stor interesse rundt på universitetet for å utvikle nye emner innen etter- og videreutdanning, gjerne heldigitale, som vi skal samle i en pool, sier hun.

— Hva tenker du om Arbeiderpartiets plan om å etablere studiesentre landet rundt?

— Det er i utgangspunktet interessant og bra. Dersom det blir et regjeringsskifte, men vil jeg er være nysgjerrig på hva de legger i begrepet studiesenter, i hvilken grad de mener utdanningstilbudene skal være digitale, og ikke minst, hvordan de vil finansiere styrkingen av desentraliserte studietilbud, sier Nina Waaler.

«Mye var prematurt ved satsingen»

Christin Kristoffersen ble ansatt som direktør i Studiesenteret.no tidlig i 2018, men sluttet «grunnet manglende satsing i henhold til lovnad», som hun uttrykker det. Det skjedde etter at styret ved OsloMet i desember samme år vedtok å oppløse selskapet og innlemme virksomheten i universitetet.

Tidligere har Kristoffersen blant annet vært ordfører på Svalbard for Arbeiderpartiet og forsknings- og studieleder ved Universitetssenteret på Svalbard.

Hun mener at det var mye som var prematurt ved OsloMets satsing på Studiesenteret.no.

En slik satsing krever økonomiske muskler blant annet for å skape den kvaliteten som trengs for å formidle kurstilbudene

Christin Kristoffersen, tidligere direktør i Studiesenteret.no

— Etter min mening var det ikke godt nok utredet hva OsloMet faktisk kjøpte da de løste ut de andre eierne. Det var flere uavklarte ting, blant annet hvordan virksomheten skulle finansieres, og det manglet gode nok verktøy for å formidle og distribuere studietilbudene, sier hun.

Peker på uheldig rolleblanding

Hun sier også at det var problematisk at OsloMet både var majoritetseier av Studiesenteret.no og tilbyder av studietilbud, i konkurranse med andre universiteter og høgskoler.

— Den kompetitive nerven er absolutt tilstede i markedet for etter- og videreutdanning, særlig når det er snakk om studiepoenggivende tilbud. Det burde strengt tatt være en eier som Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, red.mrk) bak en slik satsing, mener hun.

— Synes du at erfaringene ved OsloMet har gitt et skudd for baugen for Arbeiderpartiets nye initiativ om studiesentre landet rundt?

— Nei, absolutt ikke. Utdanning i distriktene er en hjertesak og tanken bak Studisenteret.no var kjempefin. Men en slik satsing krever økonomiske muskler blant annet for å skape den kvaliteten som trengs for å formidle kurstilbudene, sier hun.

nyhetsvarsel nina waaler studiesentre oslomet christin kristoffersen nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS