Klart flertall for å beholde opptakskrav til lærerstudier

Over 700 studieplasser ved ti universiteter og høgskoler som tilbyr grunnskolelærerutdanninger står tomme etter at fristen for å registrere seg som student har gått ut.

Situasjonen er alvorlig, ifølge statssekretær Oddmund L. Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet, som ikke ser at det finnes noen enkel løsning eller noe trylleformular som vil bedre situasjonen.

Khrono spurte ham om en løsning kan være å fjerne de spesielle opptakskravene i norsk og matematikk ved grunnskolelærerutdanningene. Hoel viser til opptaksutvalget som skal legge fram sin utredning i starten av desember.

— Vi ønsker en bred debatt rundt mange sider av dagens opptakssystem og ønsker også debatten rundt opptakskravene til lærerutdanningene hjertelig velkommen, sa Hoel.

lærerrekruttering

Ser ingen trylleformular mot tomme studieplasser

Stort flertall mot å endre krav

Verken Høyre eller Arbeiderpartiet ønsker å fjerne karakterkravene i norsk og matematikk.

— Vi skal ha klare minstekrav for karakterer og Arbeiderpartiet ønsker ikke å fjerne disse, skikkethetsvurderinga skjer selvsagt gjennom lærerutdanninga, sier utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet til Khrono.

Det eneste av de sju partiene Khrono har snakket med som vil endre opptakskravene er SV. Venstre og MDG er åpne for at opptakskravene bør diskuteres, men ikke nødvendigvis endres.

— Vi ser fram til å høre hvordan opptaksutvalget vurderer dette, men jeg tror ikke det er noen quick fix å redusere kravene når det grunnleggende problemet er at rekrutteringen til utdanningen er for lav, sier Venstres Abid Raja.

Høyre: Krav gir bedre gjennomføring

Margret Hagerup (H) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget viser til at karakterkravene gir bedre gjennomføring på lærerutdanningene.

— NIFU-rapporten om det norske opptakssystemet til høyere utdanning bekrefter en positiv sammenheng mellom karaktersnitt fra videregående skole og gjennomføring og karaktersnitt i høyere utdanning, og det er høyere gjennomføring blant lærerstudentene nå, enn før firerkravet ble innført. Det er viktig at flere fullfører utdanningen, da mener vi karakterkravet er viktig. Å senke kravene er feil vei å gå, sier hun.

nifu-rapport

Flere vil ha bort alderspoeng

Lise Selnes (Ap) sier at det må fortsatt være minstekrav for karakterer og at Arbeiderpartiet ikke ønsker å fjerne disse.

— Alle elever i Norge skal ha en kvalifisert lærer, nedgangen i rekruttering av lærere må tas på største alvor. Endringen i karakterkrav som allerede er gjort, har ført til flere kvalifiserte søkere, men langt fra nok. Tallene vi ser fra Nord universitet er dramatiske, det er viktig at regjeringa ser på tiltak både på kort og lang sikt. Når det er sagt, det er vanskelig å finne raske løsninger. Vårt mål er at alle elever skal møte en kvalifisert lærer, sier hun.

MDG: Handler ikke om karakterkrav

Ved Nord universitet i Bodø står 74 av 100 studieplasser tomme, ved campus i Levanger er 77 av 100 plasser tomme og på Nesna er 42 av 70 studieplasser tomme.

Ved årets opptak innførte regjeringen et todelt krav til lærerutdanningen. Enten måtte man ha 3 i matematikk og norsk, og 40 skolepoeng, eller man kunne ha 3 i norsk, 4 i matematikk og 35 skolepoeng.

MDG-leder Arild Hermstad tror ikke problemene med rekruttering til lærerstudiene handler om karakterkravene.

— Jeg tror ikke flukten fra studiet handler om karakterkravene i hovedsak, men vi er åpne for diskusjonen om dette. Skal vi øke rekrutteringen må vi mest av alt gjøre det attraktivt å være lærer når det gjelder lønn, status og arbeidsvilkår, sier han.

Vil ha nye veier inn i utdanningene

Margret Hagerup viser til at Høyre i regjering innførte flere tiltak for å heve statusen til lærerne.

— Vi gjorde utdanningen om til en mastergrad, innførte kompetansekrav og sørget for at det var karriereveier for lærerne i skolen. Nå er karriereveiene og kompetansekravene reversert, det er feil vei å gå, sier hun.

— Hvilke andre tiltak kan dere se for dere?

— Det er flere som jobber i skolen i dag som mangler fullført lærerutdanning. Disse må vi gi nye veier inn til utdanningssystemet. Gjennom å sørge for fleksible- og desentraliserte studietilbud, tilpasset voksne, kan vi sørge for at de som allerede er motiverte for å jobbe i skolen får en enklere vei til utdannelsen. Regjeringen Solberg fikk slike tilbud på plass, men de må bygges videre ut, sier Hagerup.

-- Problemene er aller størst i nord, der det også er stor lærermangel. Vil dere gå inn for spesielle tiltak der for å få fylt opp plassene?

— Regjeringen Solberg gjorde flere tiltak for å rekruttere flere til lærerutdanningene i Nord, og i resten av landet. Det vil være naturlig å se om en eventuelt kan videreutvikle disse, sier Hagerup.

opptak

Utvalg vurderer å fjerne alders­poeng. Forsker advarer

— Det må satses mer på lærerne

MDG-leder Arild Hermstad mener at det må satses mer på lærerne og at de må få bedre arbeidsvilkår og rammer rundt sin hverdag.

— Vi trenger også flere tiltak for barn og unges psykiske helse slik at lærerne ikke får et for stort ansvar for dette, flere faglærte i skolen slik at man får høyere kvalitet og forutsigbarhet i arbeidsmiljøet og på skolen. Læreryrket må også få den statusen og verdsettelsen som yrket fortjener, sier Hermstad.

— Er det aktuelt med spesielle tiltak i nord for å bedre rekrutteringen til lærerutdanningene?

— Jeg var selv i Finnmark for kun noen uker siden og snakket med representanter fra UiT Alta om rekruttering i nord. Vi er helt klart for å se på særskilte virkemidler for å opprettholde rekruttering og bosetting i distriktene, sier Hermstad.

Venstre: — Ikke noen quickfix å endre krav

Abid Raja, utdanningspolitisk talsperson for Venstre, trekker fram at Støre-regjeringen svekket opptakskravene til lærerutdanningene denne våren, uten at det førte til vekst i antall søkere.

— I stedet daler tallene ytterligere for alle lærerutdanninger, unntatt grunnskolelærer 1-7. Vi ser fram til å høre hvordan opptaksutvalget vurderer dette, men jeg tror ikke det er noen quick fix å redusere kravene når det grunnleggende problemet er at rekrutteringen til utdanningen er for lav, sier Raja.

Han trekker også fram NIFU-rapporten om opptak som peker på at strengere opptakskrav bidrar til at studenter med høyere gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningene.

— Og selv om søkertallene har gått ned de siste årene, har flere gjennomført. Den viktigste jobben framover blir derfor å løfte læreryrkets status, slik at det blir lettere å rekruttere, mener Raja.

Han mener læreryrket må framstå som mer attraktivt og trekker fram at det blant annet handler om lønn.

— Men enda viktigere er det at hverdagen i læreryrket framstår som god. Det handler om å få jobbe i fellesskap, jobbe i en motiverende og spennende skole med god skoleledelse og nok fagfolk på jobb så man ikke føler seg så alene i jobben. Dertil kommer muligheter for karrierer innenfor yrket.

Han trekker også fram at mens mange andre deler av arbeidslivet har blitt stadig mer spesialisert har læreryrket blitt stadig bredere, og mener det er noe av utfordringen.

— Det er en spesiell krise lengst nord, fordi det er der man har flest ukvalifiserte lærere i arbeid i skolen. Vil ditt parti vurdere spesielle tiltak overfor denne landsdelen?

— For Nord-Norge er det viktig å utvikle studiesentermodeller som holder høy kvalitet, samtidig som det passer i folks hverdag: Korte reiseveier, fleksibel undervisning, kombinasjon med jobb og familieliv osv., nevner Raja.

Sp: Har fjernet absolutt 4-krav

Marit Knutsdatter Strand (Sp) sier at Senterpartiet har vært kritisk til ensidig fokus på karakterkrav for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene. Hun viser til at regjeringen har fjernet det absolutte kravet om 4 i matematikk.

— Om vi skal diskutere flere endringer ved opptak til lærerutdanning, mener jeg det må bli en del av oppfølginga av opptaksutvalget (Aasen-utvalget), sier hun i en epost.

— Hvilke tiltak ser dere for dere for å bedre rekrutteringen?

— Senterpartiet mener det er en rekke tiltak som kan bidra her. Sammen med Ap har vi blant annet foreslått 16 tiltak i Stortinget i 2020, som både handler om å systematisk innhente mer informasjon om hva som må forbedres, men også sikre tilgang på desentralisert utdanning.

— Innholdet i lærerutdanningene, deriblant rammeplanene, kan være aktuelle å diskutere. Pedagogstudentene melder om hektiske studier med omfattende krav til både fag og praksis. I tillegg må støtte rundt studentene henge sammen med kravene, sier Marit Knutsdatter Strand.

Rødt: — Må tilby etterutdanning

Hege Bae Nyholt sitter i utdanningskomiteen for Rødt og leder også denne komiteen. Hun trekker fram at man må bli mye flinkere til å tilby de som allerede jobber i skole og barnehage for den saks skyld, som er ufaglærte, en god videre- og etterutdanningspakke som gjør at de blir kvalifiserte lærere.

— Man må styrke utdanningene, og særlige de desentrale tilbudet og gjøre det enklere å kombinere utdanning med jobb, mener Nyholt.

Hun trekker også fram at Utdanningsforbundet har regnet seg fram til at vel 40.000 utdannede lærere ikke jobber i skolen, og at man dermed har en jobb å gjøre med å forstå hvorfor de ikke blir i yrket, og kanskje få dem til å bli ellers øke seg tilbake.

— Man kan forstå at det ikke er så attraktivt og når da lærerne blir møtt med tvungen lønnsnemnd når de streiker, mister yrket ytterligere status, mener Nyholt.

Nyholt har ingen konkrete synspunkter på om karakterkravet til lærerutdanningen bør endres.

SV: — Må se på opptakskravene

Freddy André Øvstegård, utdanningspolitisk talsperson for SV, trekker fram at man sannsynligvis kan komme fram til bedre opptakssystemer i mange utdanninger.

— Lærerutdanningene er bare ett eksempel på at denne type krav kanskje ikke fungerer. Det er ingen dokumentasjon på at studentene med høyest snitt blir den beste læreren etter endt utdanning, sier Øvstegård.

Han legger til at slik ha ser det hard et blitt en karakterinflasjon i høyere utdanning.

— En modell SV mener det burde være fornuftig ås e nærmere på er at man vektlegger relevante karakterer, fram for snittkarakterer, trekker Øvstegård fram, bare som et lite eksempel.

— Men først og fremst må vi få hevet statusen til læreryrket, sier Øvstegård.

— Det arbeidslivet lærerne skal ut i må blir bedre å stå, og vi må ha en tillitsreform. Laget rundt lærerne må rustes opp så lærerne kan være lærer og har tid til det, legger han til.

Når det gjelder situasjonen lengst nord trekker Øvstegård fram at han mener man bør gå enda lenger i å subsidiere studenters om velger å ta denne utdanningen i nord, gjennom reduksjon i studiegjeld mv.

— Slike tiltak må på plass når tallene er så dystre som nå, sier Øvstegård.

Frp: Må gjøre utdanning og yrke mer attraktivt

Himanshu Gulati er utdanningspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet (Frp). Han mener det er helt feil vei å gå å fokusere på opptakskravene.

— Vi trenger å gjøre både utdanningene og yrket mer attraktivt. Vi ser at man har lykkes med det i Finland, nettopp gjennom å stille krav til de som får ta utdanningene. Å få flere til å ville bli lærere er ikke noe vi løser over natten, men det vil komme som et resultat av et helhetlig arbeid over tid, mener Gulati.

Han opplever at regjeringen i stor grad fokuserer på distriktspolitikk når man diskuterer lærerutdanningene, istedenfor å se på statusen til både utdanning og yrke, uavhengig av hvor i landet man befinner seg.

— Vi vil utfordre regjeringen på dette, og kommer til å fremme egne tiltak også i løpet av høsten, sier Gulati.

— Framfor å senke kravene, må vi fokusere på innholdet, noe annet er å gjøre oss selv en bjørnetjeneste, mener Gulati.

Saken er oppdatert 4.okt kl 13.30 med kommentar fra Marit Knutsdatter Strand (Sp)