Dette står øverst på listen over det statsråd Hoel ser veldig kritisk på

— Kanskje skal det være en åpning for å sose litt rundt etter videregående, men det må også være grenser for hvor lenge man skal sose rundt før man kommer i gang.

Det sa statsråd Oddmund Løkensgard Hoel da han gjestet Politisk kvarter på NRK onsdag morgen.

Den ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren var invitert til å diskutere blant annet opptakssystemet i norsk høyere utdanning, og hadde selskap av blant andre leder av Opptaksutvalget, Marianne Aasen.

opptak

Varsler opprydning til våren: -— Kan ikke bruke årevis på å ta opp fag

Øverst på listen

Hoel var klar i talen da han fikk spørsmål fra programlederen om alderspoengene, som i dag fungerer slik at man får to ekstra poeng (maksimalt åtte poeng totalt journ.anm.) for hvert år fra og med året man fyller 20.

— Av alle typer tilleggspoeng, er det alderspoengene som mest direkte stimulerer til en utsatt studiestart. Dette står nok øverst på listen over det vi nå ser veldig kritisk på, sa Hoel.

Marianne Aasen rakk ikke å svare på akkurat det utspillet i radiosendingen, men Khrono har spurt utvalgslederen om hva hun tenker.

— Dette er den samme vurderingen som vi hadde. Jeg kjenner ikke til at veldig mange har argumentert for å beholde alderspoengene. Slik sett stemmer utsagnet til Hoel overens med det inntrykket jeg har, og med den vurderingen Opptaksutvalget har gjort, sier Aasen.

opptak

Opptaksutvalget vil fjerne alle karakterkrav

Privatistindustrien

I Politisk kvarter fikk Hoel ellers spørsmål om regjeringen ønsker privatistbransjen og privatistindustrien til livs, og om det er aktuelt å innføre opptaksprøve, slik Opptaksutvalget har foreslått.

— Omfanget av forbedringsprivatister er mindre enn det vi hadde sett for oss. Det er mange flere som tar nye fag. Det å innføre en opptaksprøve, kan føre til en opptaksprøveindustri, slik vi har sett i Sverige, svarte statsråden, og presiserte at han brukte ordet «industri» som følge av at programlederen kalte privatistordningen for privatistindustrien.

Hoel sa ellers at regjeringen vil vurdere dilemmaet når det gjelder å fjerne retten til å ta opp fag.

— Innstillingen vår er at det bør være en andre sjanse, og at man ikke utelukkende skal være avhengig av karakterene man får i løpet av videregående. Om den andre sjansen skal være en opptaksprøve slik opptaksutvalget foreslår, eller om vi skal beholde muligheten til å forbedre karakterer, skal vi få en avklaring på senere, sa Hoel.

opptak

Hun var frisør i 13 år. Så tok hun en opptaksprøve og kom inn på medisin

— Vil kunne kjøpe seg hjelp

Marianne Aasen kommenterer:

— Dette diskuterte vi i utvalget, og vi antok også at dette kan skje. Forskjellen dersom det innføres en ordning med opptaksprøve er at omfanget trolig vil bli mindre. En opptaksprøve vil mer målrettet teste kompetanse og egenskaper en student bør beherske. Det å ta opp igjen enkeltfag, utgjør et mye bredere spekter og er samtidig tilknyttet pensum på videregående.

— Uansett hvilken modell som velges, vil det være forventet at man vil kunne kjøpe seg hjelp i forkant av en opptaksprøve på samme måte som man nå får hjelp til å ta opp igjen fag, legger utvalgslederen til.