Debatt ● Akademiet for yngre forskarar

Regjeringas framlegg til statsbudsjett svekker framtidas forskingsmiljø

Vi treng langsiktige og stabile satsingar som gir tillit og autonomi til forskingsmiljøa, slik at dei kan bidra til å løyse framtidas utfordringar og sektoren sitt samfunnsoppdrag.

Portrett av Fløgstad og Holte
Statsbudsjettet vil føre til innsnevringar av fagtilboda, dårlegare undervisning og svakare forskingsmiljø, fryktar den nyvalde leiarduoen i Akademiet for yngre forskarar, Bjørn Hallstein Holte og Guro Nore Fløgstad. Den tredje forfattaren, Birger Berge, er ikkje tilstades på biletet.
Guro Nore Fløgstad
Leiar Guro Nore Fløgstad
Bjørn Hallstein Holte
Nestleiar Bjørn Hallstein Holte
Birger Berge
Prosjektkoordinator Birger Berge
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forsking er nedprioritert i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Forsking fungerer samfunnsbyggande, innovasjonsfremjande, og styrkjer moglegheitene våre til å møte framtidige utfordringar. Likevel ser vi eit framlegg til statsbudsjett som ikkje legg til rette for ei god utvikling av forskingsmiljøa våre. 

Akademiet for yngre forskarar (AYF) ser med uro på konsekvensane av nedprioriteringa av forsking. Særleg vil yngre forskarar med usikre tilsettingsvilkår gå ei usikker framtid i møte, noko som på sikt vil bidra til å bygge ned norske fag- og forskingsmiljø og tradisjonar. Vi er òg bekymra dette kan svekke vilkåra for den akademiske fridomen. Til saman vil kutta gjere det vanskelegare å rekruttere, utdanne og halde på gode forskarar, og vil gå utover framtida til det norske kunnskapssamfunnet.

Det er brei semje om at forsking bør kome heile landet til gode, med innsats som treff både nasjonale behov og spesifikke utfordringar i ulike delar av landet. Samstundes er det avgjerande at forskingsmiljøa er konkurransedyktige internasjonalt for å sikre at Noreg held seg i forkant av kunnskapsutviklinga. 

Dette krev budsjettrammer som styrker både lokale og globale perspektiv. Skal vi kunne bygge sterke fagmiljø, treng forskinga økonomiske vilkår som gjer ho føreseieleg og berekraftig. Slik framlegget til budsjett ligg i dag, ser AYF ei reell fare for at politiske prioriteringar og ønskjer står på kollisjonskurs med behova sektoren treng å få møtt for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. 

Særleg er AYF uroa for at fag og forskingsretningar vi ikkje ser beinveges nytte av i dag vil bli nedbygde, noko som gjeld store delar av grunnforskinga. Framlegget til statsbudsjettet vil føre til innsnevringar av fagtilboda, dårlegare undervisning og svakare forskingsmiljø.

Forsking og utvikling er ikkje ein luksuspost, men ei strategisk investering. Forsking skaper verdiar for lokalsamfunn, nasjonal innovasjon og beredskap for framtidas utfordringar — anten det er utfordringar innan velferdsstaten, landbruket, teknologi eller industri. 

Forsking og utvikling er ikkje ein luksuspost, men ei strategisk investering.

Fløgstad, Holte og Berge

Utan tilstrekkelege ressursar vil dei unge forskarane, som skal ta oss inn i framtida, få langt vanskelegare vilkår for å gjennomføre viktige prosjekt og byggje kompetanse og karriere. Vi ser allereie i dag at mange unge forskarar ikkje vil tilrå forsking som ein karriereveg til andre, og ein allereie utfordrande situasjon kan bli enno verre.

Gode rammevilkår for utdanningsinstitusjonar er avgjerande for å sikre framtidsretta forsking. Kunnskapssamfunnet vårt treng forsking som kan styrke både arbeidslivet og samfunnet elles, og for å lukkast må forskinga spegle ei breidd av perspektiv. Difor er det viktig at vi ikkje misser breiddeperspektiv og grunnforsking i arbeidet for å adressere utfordringar vi har identifisert allereie i dag. 

Til dømes vil små fagområde — som mange språkfag — stå lagleg til for kutt i ein realitet der mange utdanningsinstitusjonar må kutte både tilsette og studietilbod. Dette svekker ikkje berre disiplinfaga, men rammar også store profesjons­utdanningar, som kutta ved lærarutdanninga ved NTNU og USN er dømer på. 

Vi treng ein politikk som bygger godt forankra og solide fagmiljø, med gode moglegheiter for tverrfagleg samarbeid, samarbeid med andre sektorar og dialog med næringslivet. Dette er og eit viktig bidrag inn i «Kunnskapsberedskapen» som Regjeringa sjølv har framheva som eit viktig tiltak.

Noreg må forvalte forskingsressursane med langsiktige mål for auge. For at forskingsinnsatsen skal støtte opp om både berekraft og innovasjon, treng vi eit heilskapleg blikk der midlane ikkje blir smurt for tynt ut, men der vi byggjer sterke fagmiljø. For å oppnå dette trengst det langsiktige og stabile satsingar som gir tillit og autonomi til forskingsmiljøa, slik at dei kan bidra til å løyse framtidas utfordringar og sektoren sitt samfunnsoppdrag.

Slik kan forskinga bidra til utvikling, vekst og ny kompetanse, og ruste det norske samfunnet for framtida.

meninger guro nore fløgstad forskningspolitikk statsbudsjettet2025 debatt bjørn hallstein holte birger berge akademiet for yngre forskere statsbudsjettet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS