Debatt ● trond waage

Norge, en kunnskaps- og fredsnasjon? Noen refleksjoner etter et statsbudsjett

Statsbudsjettet bør styrke, heller enn svekke, universitetssamarbeid mellom det globale sør og Norge.

Bildet er fra Uganda, og innleggsforfatteren skriver om Kamerun. Men poenget hans kan brukes for begge land: I en verden med økende konflikter og stadig flere mennesker på flukt, er noe av det viktigste vi som kunnskaps-og fredsnasjon kan gjøre, å bygge samarbeidsmiljøer og sterke institusjoner i sør, skriver professor Trond Waage.
Trond Waage
Professor i Visuell Antropologi Trond Waage
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2011 kom professor Ako Edward Oben, rektor ved Universitetet i Maroua, helt nord i Kamerun, på besøk til UiT Norges arktiske universitet (UiT). Han kom for å takke UiT for at Kamerun tre år tidligere kunne åpne det universitetet han nå var rektor for. Uten UiT hadde det ikke vært mulig, fortalte han. 

Grunnen til takksigelsene er at vi ved UiT har samarbeidet med forskere i Kamerun om forskning, undervisning og veiledning helt siden 1992. Gjennom dette arbeidet fikk de første generasjoner kvinner mulighet til å ta utdannelse på universitetsnivå på 1990-tallet. Med årene tok flere også doktorgrad. 

Kamerunske studenter har fra 1998 kommet til Tromsø for å ta mastergrader, som igjen har vært viktig for internasjonaliseringen av UiT. I dette arbeidet har vi sammen utviklet en rekke kvalifiserte forskere fra Nord-Kamerun som kunne være med å starte opp en rekke utdanningsprogrammer ved dette nye universitetet. Blant annet åpnet Afrikas første masterprogram i visuell antropologi i Maroua, som et resultat av samarbeid med antropologi miljøet i Tromsø. Ifølge rektor Oben hadde 70 prosent av de han hadde ansatt ved det samfunnsfaglige og humanistiske fakultet vært en del av det nettverket av studenter og forskere som var finansiert fra UiT/Norge. 

Finansiering er viktig for å lykkes med å bygge institusjoner, men det sentrale i denne historien er innretningen til de norske finansieringskildene, hvor det vektlegges å bygge kunnskap og institusjoner i samarbeid Nord — Sør. Forskningsprosjekter, studentprosjekter, metoder og teoretiske perspektiver diskuteres i et felles rom. Norske og afrikanske universitetslærere veileder sammen. I seminarene som arrangeres deltar norske akademikere sammen med afrikanske.

Perspektiv fra nord og sør bryner seg på hverandre. Utfordringer med krysskulturell kommunikasjon og ulike måter å forstå verden, blir tydelige. Dette er krevende arbeid. Det krever ildsjeler. Men i grunnen er dette en god modell, og det er en modell som skiller Norge fra andre internasjonale aktører i det globale sør. USA har for eksempel sin fullbrightstipend-ordning. Den fungerer slik at de «gode hodene» hentes ut for å få høyere utdanning ved amerikanske universitet. Utdanningene har sikkert god kvalitet. Men den bidrar først og fremst til å styrke amerikanske universitet, og i svært liten grad til å bygge institusjoner i sør. Den «norske modellen» styrker både Norge og landene i sør.

Både NORAD og kunnskapsdepartementet har støtteordninger for denne type samarbeidsprosjekter, som Norge nå er kjent for i det globale sør. Dette er ordninger som også er attraktive for oss som forskere og universitetsansatte, fordi det er lærerikt og meningsfullt å samarbeide om forskning og veiledning, og å se at nye institusjoner vokser fram. Den type prosjektfinansiering som UiT sitt samarbeid med Kamerun, Mali og Niger, har bygd på, har vært av typen NORDPART (Diku), som støtter internasjonalisering av norsk akademia, hvor hvert prosjekt kan bli tildelt 4—5 millioner for en fireårsperiode. Mye av disse pengene går på studentutveksling sør — nord. For slike summer har norske universitet vist at en klarer å bygge opp langsiktige partnerskap, med nye eller styrkede institusjoner som resultat. I universitetssektoren her til lands, blir vi nå fortalt at vi har overkapasitet. Vi representerer en sektor som innehar kompetanse som er relevant også utenfor våre landegrenser. Her ligger vekstpotensial for norsk akademia.

I juni 2024 var det på nytt søknadsfrist på midler til institusjonsarbeid med det globale sør (NORDPART). 191 søknader, fra mange av landets forskningsmiljøer ble sendt inn. 7. oktober, da statsbudsjettet ble lagt fram, kom det en e-post til søkerne om at regjeringen ikke bevilger støtte til dette programmet i påfølgende år. I praksis betyr det at midlene til denne potten ble redusert fra 140 til 35 millioner (i femårsperioden). Ifølge Morgenbladet 11. oktober i år skal forsvaret bruke vel 12,5 millioner i timen i 2025. De 140 millioner som lå i den opprinnelige potten til NORDPART, tilsvarer 11 timer drift av forsvaret.

Dette er en bortkastet mulighet for Norge å fortsette en viktig utvikling og fredsarbeid i det globale sør. I en verden med økende konflikter og stadig flere mennesker på flukt, er noe av det viktigste vi som kunnskaps- og fredsnasjon kan gjøre, å bygge samarbeidsmiljøer og sterke institusjoner i sør.

Rektor Oben fra Maroua påpekte at etableringen av det nye universitetet nord i Kamerun ble gjort som et grep fra staten for å skape ro i en region preget av høy arbeidsledighet og økende kriminalitet. For, som han sa, er utdanning av vår ungdom viktig for å få til utvikling og framtidshåp. I Nord-Kamerun, som over store deler av Afrika, er det en enorm befolkningsvekst og stort behov for gode utdanningsinstitusjoner. I praksis er institusjonssamarbeid med det globale sør, fredsarbeid. Og slike samarbeid gir framtidshåp i krisetider. Derfor bør statsbudsjettet styrke, heller enn svekke, universitetssamarbeid mellom det globale sør og Norge.

 

 

afrika kamerun uit norges arktiske universitet meninger debatt statsbudsjettet det globale sør
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS