Mange utlendinger kan ikke sikkerhets­klareres. Nå vil regjeringen ha flere norske teknologer

En rekke stillinger krever sikkerhetsklarering. Dette kan for eksempel være personell i Forsvaret og andre offentlige og private virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Og i etterretningen.

Men utenlandske statsborgere får ofte ikke sikkerhetsklarering. Og i Norge er noen fagområder helt dominert av utlendinger, for eksempel teknologi.

To av tre doktorgradskandidater innen teknologi er utenlandske statsborgere.

Dette gjør at flere virksomheter får rekrutteringsproblemer.

— Ja, vi får alt meldinger om at dette er i ferd med å bli et problem. Dersom andelen utenlandske statsborgere med doktorgrad i teknologi fra Norge fortsetter å øke, er det klart at vi kan risikere at virksomheter som arbeider med høyteknologiske problemstillinger ikke greier å ansette nok folk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en skriftlig kommentar til Khrono.

Etterretningstjenesten har for eksempel over flere år manglet kryptologer, altså folk som kan skjule sensitiv informasjon ved å kode den. Det kan være folk som skal lage og drifte sikkerhetssystemer.

Departementet vil styrke utdanningene

I sin nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning skriver Kunnskapsdepartementet om problemet:

«To tredjedeler av nyutdannede ph.d.-kandidater innenfor teknologi i Norge er utenlandske statsborgere, og mange av dem vil muligens ikke kunne sikkerhetsklareres. Dermed kan de ikke arbeide med sikkerhetsgradert informasjon i virksomheter som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser», heter det i planen.

Departementet fastslår videre at det er «et økende behov for å styrke utdanningene og rekrutteringen av personell som kan sikkerhetsklareres innenfor de muliggjørende teknologiene generelt og innenfor digital sikkerhet og kryptologi spesielt.»

Som et tiltak for å bøte på dette, skriver departementet:

«Flere studenter fra norske utdanningsinstitusjoner inn i doktorgradsutdanninger i teknologi.»

På spørsmål om hva regjeringen vil gjøre for å få til dette, spiller Ola Borten Moe ballen over til universitetene og høgskolene.

— Det kanskje aller viktigste er at institusjonene sørger for at det utdannes mange nok studenter i høyteknologiske fag. Både behovene i arbeidslivet, og behovet for å få studenter fra norske institusjoner inn doktorgradsutdanningene, må dekkes, sier han.

Utdanner kryptologer til det hemmelige Norge

I Dagens Næringsliv i 2017 omtalte professor Kjell Jørgen Hole kryptologmangelen i Norge som en krise. Siden da har det vært en satsing på å utdanne norske kryptologer. Selskapet Simula UiB, hvor Hole tidligere var direktør, ble opprettet for å utdanne kryptologer som kan sikkerhetsklareres. De får egne bevilgninger over statsbudsjettet til dette.

— Det betyr i praksis at de må være norske, sier Hole til Khrono.

Han sier at situasjonen nå er bedret.

— Status nå er at det absolutt er på bedringens vei. Vi har utdannet vårt første kull kryptologer. Vi har levert kryptologer som kan sikkerhetsklareres til det hemmelige Norge, sier han.

— Men vi trenger flere og vi trenger å bli enda bedre, legger han til.

Og generelt er det fortsatt stor mangel på folk som kan datasikkerhet, sier Hole.

Han viser til en studie fra NIFU i 2019 som anslo at Norge vil mangle 4.100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse i år 2030.

— Det utdannes altfor få. Og kvaliteten er for dårlig, hevder Hole.

Siden 2013 er to av tre doktorgrader innen IKT-sikkerhet tatt av personer uten norsk statsborgerskap, ifølge artikkelen.

Det er riktignok ikke alle jobbene disse utdannes til som krever sikkerhetsklarering.

— Du må ikke nødvendigvis har sikkerhetsklarering for å jobbe med sikkerhet i Norge. Men det er klart at alle som jobber med russere og har viktige jobber innenfor sikkerhet, har nå fått en utfordring, sier Hole.

• Les også: God vekst for norske kryptomiljøer

90 prosent utenlandske søkere

Ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU utdanner de blant annet kryptologer.

De siste årene har de jobbet målrettet for å få flere norske til å ta doktorgrad, sier instituttleder Nils Kalstad.

— Vi har jobbet målrettet mot studenter, med å beskrive hva en doktorgrad er og hva som er fordelene med det. Og med å få arbeidsgivere til å framsnakke det, sier han.

I tillegg har de satset på å rekruttere folk til såkalte nærings-ph.d.-er.

Blant de 76 stipendiatene deres er 25 norske.

Når de utlyser faste stillinger, er rundt 90 prosent av søkerne utenlandske søkere, sier Kalstad.

— Skal vi få flere til å ta doktorgrad i Norge, må vi sammen med industrien og arbeidsgiverne gjøre det å ta doktorgrad til attraktiv karrierevei for fageksperter og ledere, sier han.

For lønn er et stikkord for å rekruttere norske hoder til å jobbe med IKT-sikkerhet, skal vi tro både Kalstad og Hole.

— Folk som er kompetente til å gjøre jobben, får veldig mange andre tilbud i det private. Der er det betydelig bedre lønninger. Så det er vanskelig å bygge opp et slikt miljø når du konkurrerer med industrien om folk, sier Hole.

Får tilbud om millionlønn etter doktorgraden

Han forteller at han for rundt ti år siden hadde fem ph.d.-studenter.

— Så forsvant alle til industrien samtidig. Så da måtte jeg begynne på bar bakke igjen.

Han sier at universitetene må være mer konkurransedyktige.

— Mer lønn rett og slett?

— Blant annet. Det er jo klart at når jeg har doktorgradsstudenter med tilbud om begynnerlønn på en million, og du vet at professorer tjener godt under det, er det vanskelig å rekruttere.

— Og ikke minst fast jobb. Selv har jeg sittet 14 år i midlertidig stilling før jeg ble fast, sier han.

— Spionasje større trussel

Fagforeningen Tekna peker også, kanskje ikke helt overraskende, på lønn.

— Du får ikke nødvendigvis uttelling, i form av lønn, for å ta en doktorgrad. For du kan gå rett ut i arbeidsmarkedet etter en master. Det er veldig liten lønnsforskjell mellom en master og en ph.d. Rekrutteringen inn til forskningsmiljøene blir dårligere på grunn av det, sier visepresident Elisabet Haugsbø.

Hun mener også at lønna under selve ph.d.-løpet må bli bedre.

Haugsbø tror behovet for høyt utdannede folk som kan sikkerhetsklareres vil øke framover.

— På grunn av verdenssituasjonen må flere på ballen, og vi må regne med at flere må sikkerhetsklareres. Veldig mange av de som jobber i markedet i dag er fra utlandet. Og det vil kanskje bli vanskeligere å få sikkerhetsklarering, fordi en ser på spionasje som en større trussel, sier hun.

Borten Moe: — Institusjonene må selv vurdere

Statsråd Ola Borten Moe viser til at over 90 prosent av studentene som studerer realfag og teknologi på bachelor- og mastergradsnivå, er norske statsborgere.

— Så grunnlaget for å få flere norske søkere til ledige stipendiatstillinger er godt. Vi er avhengig av at institusjonene utdanner flere ph.d.-kandidater som kan sikkerhetsklareres, og institusjonene må selv vurdere hvilke tiltak som er mest aktuelle for å oppnå dette.

— Det gode arbeidsmarkedet i dag kan nok bidra til at nordmenn med teknologiutdanning velger andre karrieremuligheter enn å ta en doktorgrad. Her må institusjonene vurdere mer aktive rekrutteringstiltak, sier Borten Moe.

På spørsmål om det kan være aktuelt å kvotere inn norske kandidater, svarer han:

— Vi har så langt ikke vurdert å kvotere inn norske ph.d-studenter. I dag gjelder kvalifikasjonsprinsippet, og de beste søkerne blir tilsatt i ledige stipendiatstillinger, uavhengig av statsborgerskap.

Her må alle sikkerhetsklareres

En av arbeidsplassene der alle må sikkerhetsklareres, er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). De siste årene har det blitt vanskeligere for dem å få nok kvalifiserte søkere som også kan sikkerhetsklareres, skrev Forskerforum i 2019.

Administrerende direktør Kenneth Ruud forteller at dette fortsatt er en utfordring for instituttet, selv om tilfanget av søkere går i bølger.

— Det er ikke kun dette som er grunnen til at vi sliter med rekruttering. Det er også stor konkurranse om kandidatene. Men det er et spørsmål vi fortsatt er opptatt av, og vi er veldig glade for at det er fokusert på dette i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier Ruud.

Sjefen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Kjell Inge Bjerga, sa sist uke at for enkelte fagfelt kan økt sikkerhet bety sikkerhetsklarering av forskerne. Om sikkerhetsklarering skal bli normen, er Ruud usikker på.

— Jeg tror heller at noen fagområder utenfor forsvarssektoren som ikke har sikkerhetsklarering, kan gi noen oppgaver av en slik karakter at det krever sikkerhetsklarering. Dette kan for eksempel være oppgaver som vil ha et fokus på det nasjonale sikkerhetsperspektivet.

Tror krigen gjør at flere vil studere teknologi

Ruud har et forslag til hvordan man kan få flere ph.d.-er som kan sikkerhetsklareres:

— Det er jo åpen konkurranse om stipendiatstillinger. Men en måte å sørge for at norske studenter når opp i konkurransen, vil kunne være å tilby forskningsoppgaver som har fokus på problemstillinger som vil kunne kreve sikkerhetsklarering, selv om resultatene vil publiseres åpent i tråd med kravene til ph.d.-graden.

Han tror en konsekvens av den russiske invasjonen i Ukraina er at sikkerhetsspørsmål blir en mer tiltrekkende valg når morgendagens studenter skal velge studieretning.

— Krigen i Ukraina har forhåpentligvis gjort at norske ungdommer har fått økt forståelse for viktigheten av nasjonal sikkerhet. Det håper jeg kan bidra til at flere velger realfag og teknologifag, sier Kenneth Ruud.

spionsaken

Eks-spionsjef: Universitetene attraktive for fremmed etterretning