Her har 2 av 3 fått jobb før de er ferdige med studiene

— På bedriftspresentasjoner kan du ofte høre historier om tiden da de gikk på NTNU. Det vil jeg anta spiller inn, at mange sjefer er kjent med hvordan det er her, har kjennskap til studentene og vet hvor hardt studentene jobber, sier Jonas Brunsvik.

Han har nylig begynt i ny jobb i Bryte Batteries etter å ha studert elektronisk systemdesign ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Selv om han fremdeles ikke har levert sin mastergrad og har utsatt siste semester, har ikke det stoppet han fra å få en fulltidsstilling.

Brunsvik er langt fra alene. I NTNUs kandidatundersøkelse har 9000 studenter besvart spørsmål om hvor de endte opp etter fullført utdanning, om overgangen til arbeidslivet og hvor fornøyde de er med studiene og nåværende jobbsituasjon.

De 9000 studentene fullførte gradene sine i årene 2019 - 2021.

Sammenliknet med forrige kandidatundersøkelse i 2019, er det en økning i antallet studenter som har en jobb i ermet før studentperioden er over.

66 prosent av studentene ved NTNU svarer at det ventet en jobb på dem da de var ferdigutdannet.

Enten fikk de en jobb som de ikke begynte i før fullført utdanning, eller så fortsatte de i en jobb de allerede var i. Tilsvarende tall fra 2019 var 61 prosent.

Det er fagområdene innenfor ingeniør, medisin og økonomi som drar snittet opp. Her er studentene fri for alle bekymringer om hvordan det skal gå med dem i arbeidslivet etter studiene. De vet de er ettertraktet, de er tett på bedrifter underveis i studiet og har drømmejobben i boks i god tid før siste eksamen er avlagt.

Arbeidsliv

Over halvparten får jobb før endt utdanning

— Enormt behov for IKT-kompetanse

Ett av fakultetene som virkelig opplever at studentene får jobb før de er ferdige med utdanningsløpet, er Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE). Her er tallet 73 prosent. Det er en økning siden samme undersøkelse i 2019. da var tallet 63 prosent.

— Generelt er det et enorm behov i markedet for IKT-kompetanse. Kandidatene er kjent med at det er en stor etterspørsel etter slik kompetanse, sier dekan Ingrid Schjølberg.

På dette fakultetet kan studentene velge alt fra datateknologi og informatikk, elektroniske systemer, elkraftteknikk, IKT og realfag, informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, matematikk og kybernetikk.

— Vi har høye opptakstall, det er flinke studenter som søker seg hit, de gjennomfører på normert tid og er ettertraktet, skryter Schjølberg.

Dekanen forteller at studentene kommer tett på arbeidslivet lenge før de er ferdigutdannet. De får seg sommerjobber med ansvar for store sommerprosjektet, jobber i tverrfaglige team og løser viktige oppgaver som for eksempel har med bærekraft å gjøre. Gjennom studiene ser de at de har en relevant bakgrunn.

— Dette er utrolig positivt. Det er også positivt at de er ferdige på normert tid. Det er viktig for den enkelte og viktig for NTNU.

Masterstudent Brunsvik peker også på bedriftspresentasjoner som avgjørende for at han fikk sin jobb i Bryte Batteries.

— Hvis du viser interesse for bedriften og fagfeltet, er mitt inntrykk at bedriftene er superinteresserte, sier han.

Ønsker flere studieplasser

13 prosent av studentene ved fakultetet oppgir at de allerede var i jobb mens de studerte. Schjølberg forklarer dette med at det er flere med arbeidslivserfaring som starter på en bachelorgrad. Nylig snakket hun med en elektriker som tok utdanning i elektro. Disse går tilbake til bedriften de var i.

— Men flertallet av våre studenter jobber ikke i stor grad ved siden av studiene. De har sommerjobber og kanskje i juleferien. Studiet er såpass omfattende at det ikke er en tradisjon for det.

Med dette bakteppet er det kanskje ikke rart at så mange som 90 prosent av studentene ved IE-fakultetet som sier de opplever at utdanningen deres er etterspurt i arbeidsmarkedet.

— Ja, dette er veldig positivt for vår studentgruppe. Samfunnet har akutt behov for dem. Vi er avhengige av at vi har et arbeidsliv som ansetter nyutdannede, og det gjør en stor del av næringslivet. Det bidrar også til dette tallet og er en fantastisk tilbakemelding for oss.

— Kan dere ikke utdanne enda flere sivilingeniører innenfor disse fagområdene siden etterspørselen etter dem er så stor?

— Vi har kapasitet til å utdanne flere, men vi trenger studieplasser.

Ingrid Schjølberg viser til Abelia som sier at Norge trenger over 1 700 nye IKT-studieplasser årlig for å dekke behovet.

Jonas Brunsvik opplever også at det er et skrikende behov for folk fra teknologiutdanningene.

— Jeg tviler på at de utdanner seg til arbeidsledighet. Det vil alltid være noen som ikke får seg en jobb, men i min erfaring er dette de samme i studietiden hadde lite interesse for fagfeltet.

Lavere tall for humaniora og arkitektur

Også studentene ved fakultetene for ingeniørvitenskap, medisin og økonomi har en like høy andel som IE-fakultetet når det gjelder å ha sikret seg jobb før fullført utdanning.

Humaniora og arkitektur scorer lavest i NTNUs kandidatundersøkelse for 2022. Men også her oppgir 47 prosent av humanistene og arkitektene at en jobb ventet på dem før fullført utdanning.

43 prosent av studentene med fullført utdanning innenfor humaniora sier at de er helt enig eller enig i at deres utdanning fra NTNU er etterspurt. 29 prosent er helt uenig eller uenig i denne påstanden.

I en forskningsartikkel omtalt i Khrono i august, beskrev forskerne Jannecke Wiers-Jenssen og Terje Næss hvordan det står til med humaniora og arbeidsmarkedet. Mens noen grupper av humanister kommer seg nokså lett ut i arbeidslivet, er arbeidsledigheten høyere for dem med bakgrunn fra litteratur, kunsthistorie, arkeologi, kulturstudier og filosofi.

utdanning

Ny forskning avliver myten om at humanister ikke får seg jobb

Tar vi for eksempel for oss mastergraden i filosofi, var det 39 prosent som ikke trengte å bekymre seg for jobbsøking etter studiene. De hadde jobb. 36 prosent oppga at de var enig i at utdanningen deres fra NTNU er etterspurt på arbeidsmarkedet. I motsatt ende er det like mange som er uenig i påstanden.

NTNUs kandidatundersøkelse ble offentliggjort og presentert under et arrangement i Trondheim onsdag morgen.

– Kandidatundersøkelsen gir NTNU viktig og verdifull innsikt i hvordan kandidatene opplever egen kompetanse når de går ut i arbeidslivet. Den kunnskapen vi får fra de 9000 som deltok i undersøkelsen, skal vi bruke i arbeidet med studiekvalitet og videreutvikling av våre studieprogram, skriver prorektor for utdanning, Marit Reitan, i en pressemelding.

LES OGSÅ: -- Filosofistudenter skal få en utdanning arbeidsgiver vil ha