Debatt ● Nedim Olsson Kasumacic
Realfaglig inkompetanse er en trussel mot demokratiet
Flere tar ordet for en nasjonal realfagskrise. Om vi lytter til opptaksutvalget vil krisen bare bli enda dypere.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Teknologiens stadig økende rolle i våre liv har forvandlet den fra å være et verktøy til å bli noe vi er helt avhengig av for å i det hele tatt delta i samfunnet. Det siste året har vi også begynt å se hvordan KI er i ferd med å snike seg inn i våre liv.
Paradokset er at til tross for at vi lever i et høyteknologisk samfunn, så kan folk flest, inkludert våre politikere, svært lite om hvordan teknologi fungerer. Teknologiens makt i kombinasjon med uvitenhet innen realfag er en tikkende samfunnsbombe.
Overalt kan vi lese at STEM-fag (Science, technology, engineering, and mathematics) er en sikker vinner for fremtiden. Som samfunn bør vi forme insentiver for å få flere barn og unge til å velge å fordype seg i matematikk og realfag. NHOs ferske kompetansebarometer viser blant annet høyt behov for ingeniør- og tekniske fag og IKT. Så, her er vi ikke bare passive, vi er i ferd med å bli kontraproduktive.
Om vi velger å lytte til opptaksutvalgets anbefaling, beveger vi oss i feil retning. Her er det enda mer på spill enn det allerede kritiske kompetansehullet.
Dette får meg til å tenke på Thomas Jefferson, en av USAs landsfedre og pioneren til det moderne demokratiet. Jefferson forstod at et grunnleggende premiss for et godt fungerende demokrati er opplyste borgere. Han understreket at utdanning ikke bare er et personlig gode, men heller en sosial nødvendighet for videreutvikling av et sterkt demokrati.
Det er snart 200 år siden Jefferson døde, så hvordan er ståa i dag? For litt siden kom resultatene fra PISA undersøkelsen fra 2022 som gir oss noen av svarene. Aldri før siden PISA ble innført har matematikkferdighetene til norske 15-åringer vært svakere. Resultatene i naturfag er også på et svært lavt nivå.
Så, hvordan havnet vi her? Eller, kanskje viktigere, hvordan skal vi snu denne trenden?
Selv mener jeg at veien til mer kunnskap innenfor matematikk og realfag handler om tre ting: inspirasjon, insentiver og gode opplæringsmetoder. Opptaksutvalget går inn for å skrote realfagspoeng på videregående skole. Hele hensikten med denne ordningen var å stimulere flere ungdommer til å satse på realfag. Dette skjer samtidig som flere tar til orde for en nasjonal realfagskrise i den videregående skolen. Fakultet rundt om i Norge frykter at flere studenter vil falle fra dersom de kommer inn på studiet med for lave matematikkferdigheter.
Om vi ønsker å bygge et kunnskapssamfunn der borgerne forstår seg på teknologi, må vi heller forsterke insentivene for å velge realfag. Her ønsker jeg å utfordre politikerne våre til å tilrettelegge for og heie på de som velger denne studieretningen. Gjør vi som opptaksutvalget foreslår kommer vi garantert til å se et massivt fall i rekrutteringen til realfags- og teknologistudier.
Et annet, kanskje enda viktigere poeng er at realfag ikke bare bringer med seg verdifull kunnskap, men også en måte å tenke på. De lærer oss om logisk og kritisk tenkning. Vi må jobbe for å skape et kunnskapssamfunn med teknologisk opplyste borgere som kan bidra til demokratiske beslutninger rundt implementering og bruk av teknologi.
I et samfunn der bortimot alle har sin egen podkast, der de forkynner sin egen «sannhet» til sine følgere, har den kritiske sansen aldri vært så viktig som den er i dag. Om vi ikke setter opplæring innenfor matematikk og realfag på agendaen er jeg redd for at vi ender opp som et ignorant samfunn styrt av teknologioligarker. Eller er vi kanskje der allerede?
