Debatt ● Nedim Olsson Kasumacic

Realfaglig inkompetanse er en trussel mot demokratiet

Flere tar ordet for en nasjonal realfagskrise. Om vi lytter til opptaksutvalget vil krisen bare bli enda dypere.

Gjør vi som opptaksutvalget foreslår kommer vi garantert til å se et massivt fall i rekrutteringen til realfags- og teknologistudier, skriver kronikkforfatteren. Her fra Fysikkbygningen på Blindern, Universitetet i Oslo.
Nedim Olsson Kasumacic
Fagansvarlig, NKI Nettstudier Nedim Olsson Kasumacic
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Teknologiens stadig økende rolle i våre liv har forvandlet den fra å være et verktøy til å bli noe vi er helt avhengig av for å i det hele tatt delta i samfunnet. Det siste året har vi også begynt å se hvordan KI er i ferd med å snike seg inn i våre liv.

Paradokset er at til tross for at vi lever i et høyteknologisk samfunn, så kan folk flest, inkludert våre politikere, svært lite om hvordan teknologi fungerer. Teknologiens makt i kombinasjon med uvitenhet innen realfag er en tikkende samfunnsbombe. 

Overalt kan vi lese at STEM-fag (Science, technology, engineering, and mathematics) er en sikker vinner for fremtiden. Som samfunn bør vi forme insentiver for å få flere barn og unge til å velge å fordype seg i matematikk og realfag. NHOs ferske kompetansebarometer viser blant annet høyt behov for ingeniør- og tekniske fag og IKT. Så, her er vi ikke bare passive, vi er i ferd med å bli kontraproduktive. 

Om vi velger å lytte til opptaksutvalgets anbefaling, beveger vi oss i feil retning. Her er det enda mer på spill enn det allerede kritiske kompetansehullet.

Dette får meg til å tenke på Thomas Jefferson, en av USAs landsfedre og pioneren til det moderne demokratiet. Jefferson forstod at et grunnleggende premiss for et godt fungerende demokrati er opplyste borgere. Han understreket at utdanning ikke bare er et personlig gode, men heller en sosial nødvendighet for videreutvikling av et sterkt demokrati.

Det er snart 200 år siden Jefferson døde, så hvordan er ståa i dag? For litt siden kom resultatene fra PISA undersøkelsen fra 2022 som gir oss noen av svarene. Aldri før siden PISA ble innført har matematikkferdighetene til norske 15-åringer vært svakere. Resultatene i naturfag er også på et svært lavt nivå.

Så, hvordan havnet vi her? Eller, kanskje viktigere, hvordan skal vi snu denne trenden? 

Selv mener jeg at veien til mer kunnskap innenfor matematikk og realfag handler om tre ting: inspirasjon, insentiver og gode opplæringsmetoder. Opptaksutvalget går inn for å skrote realfagspoeng på videregående skole. Hele hensikten med denne ordningen var å stimulere flere ungdommer til å satse på realfag. Dette skjer samtidig som flere tar til orde for en nasjonal realfagskrise i den videregående skolen. Fakultet rundt om i Norge frykter at flere studenter vil falle fra dersom de kommer inn på studiet med for lave matematikkferdigheter.

Om vi ønsker å bygge et kunnskapssamfunn der borgerne forstår seg på teknologi, må vi heller forsterke insentivene for å velge realfag. Her ønsker jeg å utfordre politikerne våre til å tilrettelegge for og heie på de som velger denne studieretningen. Gjør vi som opptaksutvalget foreslår kommer vi garantert til å se et massivt fall i rekrutteringen til realfags- og teknologistudier.

Et annet, kanskje enda viktigere poeng er at realfag ikke bare bringer med seg verdifull kunnskap, men også en måte å tenke på. De lærer oss om logisk og kritisk tenkning. Vi må jobbe for å skape et kunnskapssamfunn med teknologisk opplyste borgere som kan bidra til demokratiske beslutninger rundt implementering og bruk av teknologi.

I et samfunn der bortimot alle har sin egen podkast, der de forkynner sin egen «sannhet» til sine følgere, har den kritiske sansen aldri vært så viktig som den er i dag. Om vi ikke setter opplæring innenfor matematikk og realfag på agendaen er jeg redd for at vi ender opp som et ignorant samfunn styrt av teknologioligarker. Eller er vi kanskje der allerede?

realfag opptaksutvalget opptaksmeldingen opptak nki nettstudier nedim olsson kasumacic realfagspoeng meninger debatt realfagskrise
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS