Debatt ● Anja Johansen
Myteknusing om forbedring av karakterer
Tror du at den typiske ungdommen som forbedrer karakterene sine er en flinkis som vil heve femmere til seksere for å komme inn på medisin eller jus? Da må du tro om igjen.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nylig kunne vi lese en sak på NRK om tobarnsmoren Denise (29) som vil bli lege og har lest i tre år for å kunne bedre karakterene sine. Innsatsen er imponerende, men Denise er på alle måter utypisk.
Bare to prosent av dem som forbedrer resultatene sine fra videregående skole bruker mer enn et år, og de fleste er under 22 år. De har dessuten bred sosioøkonomisk bakgrunn og kommer fra hele landet. Flertallet av dem som får studiekompetanse etter privatiståret, søker seg til fag som sykepleie, IKT- og lærerstudier.
En stortingsmelding om opptak til landets universiteter og høyskoler er rett rundt hjørnet. Opptaksutvalget, som la grunnlaget for arbeidet med denne stortingsmeldingen, foreslo at Denise og andre med henne ikke lenger skal kunne forbedre sine karakterer fra videregående skole. Dette vil endre norske ungdommers muligheter for all framtid.
Dette vil endre norske ungdommers muligheter for all framtid.
Anja Johansen
Utvalgets premiss er at norske studenter er blant de eldste i Europa, og at norsk ungdom derfor bør komme raskere i gang med å studere. Dette stemmer ikke. Norske førstegangsstuderende er yngre enn ferske studenter i våre naboland. Over 90 prosent av bachelorkandidatene i Norge i aldersgruppen 25—34 år er registrert som sysselsatt.
Jeg heier på ungdom som vil følge drømmen sin, og ikke alle er den beste utgaven av seg selv i årene 16 til 19. Vi vet ikke hva som kommer i stortingsmeldingen, men dersom den bygger på mytene om norske privatister, er det grunn til å være virkelig bekymret.
