NTNU lyste ut 10 stillinger i filosofi og ansatte 10 menn

I fjor lyste NTNU ut ti faste stillinger, to førsteamanuensis-stillinger og åtte universitetslektor-stillinger, i forbindelse med den store oppskaleringen og restrukturering av ex.phil etter fusjonen. Studieåret 2019/2020 innfører NTNU en ny fellesemneordning og utvider ex.phil, som skal undervises til mer enn 7000 studenter ved NTNUs campuser i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

Søkerlistene til stillingene som Khrono har fått, viser at det samlet var 97 søkere til stillingene som universitetslektor. 31 av dem var kvinner.

Til stillingene som førsteamanuensis var det 38 søkere. 12 av dem var kvinner.

NTNU endte opp med å ansette menn i samtlige av de ti faste stillingene.

En kvinne ble innstilt

Ansettelsen av ti menn til ti faste vitenskapelige stillinger skjer innenfor et fag som både i Norge og internasjonalt er kjent for å fortsatt være svært mannsdominert.

«Filosofifaget har blitt kalt en mannsbastion, og er et av de få fagene hvor mannsdominansen har holdt seg ganske konstant» skrev Inga Bostad og Tove Pettersen i en artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift i 2015.

De ti ansettelsene ble nylig avklart. Protokollene fra tilsettingsutvalget på Det humanistiske fakultet på NTNU viser at innstillingene gikk gjennom uten noen formelle tilførsler.

Fagmiljøet var ved inngangen av prosessen bevisste på at de ønsket kvinner.

Anne Kristine Børresen

I ni av de ti stillingene ble det innstilt mannlige kandidater på førsteplass. Khrono får opplyst at den ene kvinnelige kandidaten som var innstilt, valgte å takke nei til jobbtilbudet, og at det endelige resultatet dermed ble at alle de ti nye stillingene gikk til menn.

— Etter vår oppfatning strakk vi oss langt for å få kvinnen til å takke ja til tilbudet, men vi lyktes ikke med dette, sier dekan på Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen, til Khrono.

Hammerstad: — Burde sendt tilbake utlysningen

I stillingsutlysningene sto det at NTNU «i størst mulig grad ønsker å gjenspeile mangfoldet i samfunnet når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn mv. Vi oppfordrer derfor kvalifiserte kandidater med ulik bakgrunn og livserfaring til å søke på stillingen.»

Til tross for denne formuleringen mener medlem av tilsettingsutvalget på HF og professor ved Institutt for språk og litteratur, Gøril Thomassen Hammerstad, at tilsettingsutvalget burde sendt tilbake utlysningsteksten:

— Jeg ser i ettertid at vi antakeligvis, fordi filosofimiljøet er så mannsdominert, burde sendt tilbake utlysningen og bedt dem om å ta en populasjonsanalyse med tanke på utlysningsteksten. Man må ta høyde for heterogenitet og mangfold i søkergrunnlaget, sier hun til Khrono.

Tre kvinner ble innkalt til intervju

Ifølge dekan Anne Kristine Børresen skjedde utvelgelsesprosessen til universitetslektor-stillingene på følgende måte:

Av alle søkerne var det 16 personer som ikke ble funnet formelt kvalifiserte. De hadde enten ikke mastergrad i filosofi eller så mestret de ikke ett av de skandinaviske språkene. 7 av disse 16 søkerne var kvinner.

I tillegg ble det tatt ut 39 søkere i den innledende «silerunden», som ikke hadde undervisningserfaring i ex.phil. Av disse var 13 kvinner.

— Det var altså 55 søkere som ble tatt ut av bunken fordi de ikke var formelt eller faglig kvalifiserte. 20 av disse var kvinner. Da sto vi igjen med 11 kvinnelige søkere, sier Børresen.

Børresen forteller at 41 søkere så ble vurdert av en sakkyndig komité. Deretter ble 22 søkere innkalt til intervju. Kun tre av disse var kvinner.

— Det har skjedd en faglig vurdering hele veien. Fagmiljøet var ved inngangen av prosessen bevisste på at de ønsket kvinner. I begynnelsen av prosessen ble det satt i gang en letekomité på instituttet, fordi vi vet at det kan gjøre at flere kvinner søker. Instituttleder kontaktet blant annet selv personer og ba dem om å søke. Det var antakelig en grunn til at det ble omlag en tredjedel kvinnelige søkere. Det var likevel ikke nok, sier hun.

Få kvinner også på reservelisten

Det var ikke alle som valgte å takke ja da stillingene ble tilbudt dem.

Dersom en eller flere av de som fikk tilbud om jobb som universitetslektor takket nei hadde fakultetet satt opp en prioritert liste med 12 navn som skulle få jobbtilbud. På denne listen er to kvinner oppført på henholdsvis 9. og 11. plass.

Dersom en eller flere takket nei til stillingen som førsteamanuensis hadde fakultetet satt opp en prioritert liste med fem navn stillingen så skulle tilbys til. På denne listen er det én kvinne, på 3. plass.

Vurderte å stoppe prosessen

Dekan ved Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen, sier at de ikke fornøyde med det som har skjedd. Hun sier at både NTNU og fakultetet over mange år har jobbet systematisk for å bedre kjønnsbalansen i mange fag og at de ved Det humanistiske fakultet (HF) har lyktes med å bedre kjønnsbalansen i førstestillinger fra 38 prosent til 45 prosent siden 2014.

— Filosofi er et fagmiljø som fremdeles har en overvekt av mannlige ansatte. Slik er det over hele landet. Cirka en tredjedel av de fast ansatte på filosofi hos oss er kvinner, så det er ennå ikke god kjønnsbalanse her, og både fakultetet og instituttet ønsker å gjøre noe med dette, sier hun.

Børresen understreker at hun er trygg på at de ti mennene som har blitt ansatt er svært godt kvalifiserte.

— Var kjønn en diskusjon i det hele tatt i tilsettingsutvalget?

— Ja, absolutt. Det ble den faglige kompetansen som veide tyngst, men tilsettingsutvalget hadde en grundig diskusjon da vi fikk saken. Vi var ikke fornøyde, og vurderte faktisk å stoppe prosessen, sier hun.

«Formelt sett ryddig prosess»

Børresen sier det er flere grunner til at de likevel ikke stoppet prosessen.

— For det første hadde det blitt gjennomført en formelt sett ryddig prosess. Tilsettingsutvalget fant derfor ingen grunn til å imøtegå de faglige vurderingene som hadde blitt tatt, og som det var enstemmighet rundt. Kvalifikasjonspremisset står sterkt, sier hun, og fortsetter:

— En annen grunn er at vi starter med «nye ex.phil» fra høsten av. Det er derfor vi ansetter så mange nå. Hvis vi hadde stoppet prosessen i slutten av april, hadde vi satt instituttet i en svært krevende situasjon, sier hun.

• Les også: NTNU-rektor Bovim på damejakt

Utelukker ikke sterkere virkemidler i framtiden

Børresen mener likevel ikke dette er en situasjon fakultetet lever godt med. Hun har bedt om et møte med ledergruppen på Institutt for filosofi og religionsvitenskap for å få på plass en analyse av hele prosessen.

— Vi må lære. Jeg ønsker ikke at vi skal havne i en lignende situasjon igjen. Jeg ser ikke bort fra at vi vil engasjere noen eksterne i arbeidet med evalueringen, sier hun.

Hun vil også involvere ledergruppen på fakultetet, ansettelsesutvalget og tillitsvalgte i oppfølgingen av denne analysen. Børresen har også tenkt å melde inn en sak til NTNUs likestillings- og mangfoldsutvalg og be om råd.

— Jeg ser heller ikke bort fra at vi i videre tilsetting på filosofi og religionsvitenskap må vurdere å bruke andre virkemidler - som kallelse, når vi tilsetter, sier hun.

— Praktiserer dere moderat kvotering?

— Vi praktiserte moderat kvotering ved en annen tilsetting i fjor høst. Moderat kvotering betinger imidlertid at det underrepresenterte kjønn havner lenger opp på kvalifiseringslisten enn det som var tilfelle i denne prosessen. Hvis vil skulle kvotert nå hadde det vært snakk om radikal kvotering, sier hun.

Å ansette ti menn er ikke et ok signal å sende til studentene. De fortjener bedre.

Gøril Thomassen Hammerstad

— Har dere generelle tiltak på filosofi for å rekruttere kvinner?

— Filosofi er fremdeles dominert av menn over hele landet. Det vi kan ta hånd om selv er å sørge for at vi gjør det attraktivt, også for kvinner, å ta filosofi og gjøre seg ferdige med en grad. Filosofimiljøet har vært opptatt av bedre rekrutteringen av kvinner, særlig blant studenter. Allerede i 2014 ble det satt i gang en jentegruppe på filosofi som ble godt mottatt blant de kvinnelige studentene, sier hun.

— Studentene fortjener bedre

— Da jeg så innstillingen ble jeg overrasket over at det ikke hadde kommet inn flere kvinnelige søkere, og jeg ble svært bekymret da jeg så selve innstillingen, sier Gøril Thomassen Hammerstad, som er medlem av tilsettingsutvalget på HF på NTNU.

— Hvilke konsekvenser tror du det får for studentene ved NTNU at de kun får menn som underviser dem?

— Det er ikke bra. Rett og slett, sier hun.

— Men de som er ansatt er uten tvil meget, meget dyktige fagpersoner. Studentene vil få veldig gode forelesere. Det har vært høy konkurranse, legger hun til.

Hammerstad mener det problematiske handler om at filosofifaget er en mannsbastion.

— Å ansette ti menn er ikke et ok signal å sende til studentene. De fortjener bedre, avslutter hun.

Press på utvalget

I likhet med Børresen understreker Hammerstad at det ikke var noe å utsette ved den formelle prosessen. Hun legger ikke skjul på at utvalget hadde et stort press på seg.

— Vi hadde hatt en letekomité, og de formelle aspektene var ivaretatt, sier hun.

— Etterspillet av dette resultatet er at vi i større grad må være påpasselige med de miljøene med lav andel av det ene kjønnet, sier hun.

Hammerstad mener de også må stille seg spørsmålet om ex.phil er for snevert definert.

— Kjønning av fag går mye dypere enn hva slike søkekomiteer kan befatte seg med. Vi må rett og slett gå dypere inn i materien og se på om det er noe med den faglig innretningen av utlysningsteksten, men også den faglige innretningen av fagområdet ex.phil, som vi burde diskutere. Dette er en debatt som ikke bare må tas innenfor ett fag, men på tvers av fag, sier hun.

• Les også: NTNU krever at ledere skal ha kompetanse i likestilling

(Saken er oppdatert mandag 13. mai 2019 klokken 11.15.)

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Khronos store julequiz

Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser

Nøttesteik — på godt og vondt