NTNU lyste ut 10 stillinger i filosofi og ansatte 10 menn
Rekruttering. Til tross for at 43 kvinner søkte på stillingene innenfor det allerede mannsdominerte fagmiljøet filosofi, så endte NTNU opp med å ansette 10 menn i de 10 ledige stillingene. — Dette er ikke et OK signal å sende til studentene. De fortjener bedre, sier medlem av tilsettingsutvalget.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I fjor lyste NTNU ut ti faste stillinger, to førsteamanuensis-stillinger og åtte universitetslektor-stillinger, i forbindelse med den store oppskaleringen og restrukturering av ex.phil etter fusjonen. Studieåret 2019/2020 innfører NTNU en ny fellesemneordning og utvider ex.phil, som skal undervises til mer enn 7000 studenter ved NTNUs campuser i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.
Søkerlistene til stillingene som Khrono har fått, viser at det samlet var 97 søkere til stillingene som universitetslektor. 31 av dem var kvinner.
Til stillingene som førsteamanuensis var det 38 søkere. 12 av dem var kvinner.
NTNU endte opp med å ansette menn i samtlige av de ti faste stillingene.
En kvinne ble innstilt
Ansettelsen av ti menn til ti faste vitenskapelige stillinger skjer innenfor et fag som både i Norge og internasjonalt er kjent for å fortsatt være svært mannsdominert.
«Filosofifaget har blitt kalt en mannsbastion, og er et av de få fagene hvor mannsdominansen har holdt seg ganske konstant» skrev Inga Bostad og Tove Pettersen i en artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift i 2015.
De ti ansettelsene ble nylig avklart. Protokollene fra tilsettingsutvalget på Det humanistiske fakultet på NTNU viser at innstillingene gikk gjennom uten noen formelle tilførsler.
Fagmiljøet var ved inngangen av prosessen bevisste på at de ønsket kvinner.
I ni av de ti stillingene ble det innstilt mannlige kandidater på førsteplass. Khrono får opplyst at den ene kvinnelige kandidaten som var innstilt, valgte å takke nei til jobbtilbudet, og at det endelige resultatet dermed ble at alle de ti nye stillingene gikk til menn.
— Etter vår oppfatning strakk vi oss langt for å få kvinnen til å takke ja til tilbudet, men vi lyktes ikke med dette, sier dekan på Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen, til Khrono.
Hammerstad: — Burde sendt tilbake utlysningen
I stillingsutlysningene sto det at NTNU «i størst mulig grad ønsker å gjenspeile mangfoldet i samfunnet når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn mv. Vi oppfordrer derfor kvalifiserte kandidater med ulik bakgrunn og livserfaring til å søke på stillingen.»
Til tross for denne formuleringen mener medlem av tilsettingsutvalget på HF og professor ved Institutt for språk og litteratur, Gøril Thomassen Hammerstad, at tilsettingsutvalget burde sendt tilbake utlysningsteksten:
— Jeg ser i ettertid at vi antakeligvis, fordi filosofimiljøet er så mannsdominert, burde sendt tilbake utlysningen og bedt dem om å ta en populasjonsanalyse med tanke på utlysningsteksten. Man må ta høyde for heterogenitet og mangfold i søkergrunnlaget, sier hun til Khrono.
Tre kvinner ble innkalt til intervju
Ifølge dekan Anne Kristine Børresen skjedde utvelgelsesprosessen til universitetslektor-stillingene på følgende måte:
Av alle søkerne var det 16 personer som ikke ble funnet formelt kvalifiserte. De hadde enten ikke mastergrad i filosofi eller så mestret de ikke ett av de skandinaviske språkene. 7 av disse 16 søkerne var kvinner.
I tillegg ble det tatt ut 39 søkere i den innledende «silerunden», som ikke hadde undervisningserfaring i ex.phil. Av disse var 13 kvinner.
— Det var altså 55 søkere som ble tatt ut av bunken fordi de ikke var formelt eller faglig kvalifiserte. 20 av disse var kvinner. Da sto vi igjen med 11 kvinnelige søkere, sier Børresen.
Børresen forteller at 41 søkere så ble vurdert av en sakkyndig komité. Deretter ble 22 søkere innkalt til intervju. Kun tre av disse var kvinner.
— Det har skjedd en faglig vurdering hele veien. Fagmiljøet var ved inngangen av prosessen bevisste på at de ønsket kvinner. I begynnelsen av prosessen ble det satt i gang en letekomité på instituttet, fordi vi vet at det kan gjøre at flere kvinner søker. Instituttleder kontaktet blant annet selv personer og ba dem om å søke. Det var antakelig en grunn til at det ble omlag en tredjedel kvinnelige søkere. Det var likevel ikke nok, sier hun.
Få kvinner også på reservelisten
Det var ikke alle som valgte å takke ja da stillingene ble tilbudt dem.
Dersom en eller flere av de som fikk tilbud om jobb som universitetslektor takket nei hadde fakultetet satt opp en prioritert liste med 12 navn som skulle få jobbtilbud. På denne listen er to kvinner oppført på henholdsvis 9. og 11. plass.
Dersom en eller flere takket nei til stillingen som førsteamanuensis hadde fakultetet satt opp en prioritert liste med fem navn stillingen så skulle tilbys til. På denne listen er det én kvinne, på 3. plass.
Vurderte å stoppe prosessen
Dekan ved Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen, sier at de ikke fornøyde med det som har skjedd. Hun sier at både NTNU og fakultetet over mange år har jobbet systematisk for å bedre kjønnsbalansen i mange fag og at de ved Det humanistiske fakultet (HF) har lyktes med å bedre kjønnsbalansen i førstestillinger fra 38 prosent til 45 prosent siden 2014.
— Filosofi er et fagmiljø som fremdeles har en overvekt av mannlige ansatte. Slik er det over hele landet. Cirka en tredjedel av de fast ansatte på filosofi hos oss er kvinner, så det er ennå ikke god kjønnsbalanse her, og både fakultetet og instituttet ønsker å gjøre noe med dette, sier hun.
Børresen understreker at hun er trygg på at de ti mennene som har blitt ansatt er svært godt kvalifiserte.
— Var kjønn en diskusjon i det hele tatt i tilsettingsutvalget?
— Ja, absolutt. Det ble den faglige kompetansen som veide tyngst, men tilsettingsutvalget hadde en grundig diskusjon da vi fikk saken. Vi var ikke fornøyde, og vurderte faktisk å stoppe prosessen, sier hun.
«Formelt sett ryddig prosess»
Børresen sier det er flere grunner til at de likevel ikke stoppet prosessen.
— For det første hadde det blitt gjennomført en formelt sett ryddig prosess. Tilsettingsutvalget fant derfor ingen grunn til å imøtegå de faglige vurderingene som hadde blitt tatt, og som det var enstemmighet rundt. Kvalifikasjonspremisset står sterkt, sier hun, og fortsetter:
— En annen grunn er at vi starter med «nye ex.phil» fra høsten av. Det er derfor vi ansetter så mange nå. Hvis vi hadde stoppet prosessen i slutten av april, hadde vi satt instituttet i en svært krevende situasjon, sier hun.
- Les også: NTNU-rektor Bovim på damejakt
Utelukker ikke sterkere virkemidler i framtiden
Børresen mener likevel ikke dette er en situasjon fakultetet lever godt med. Hun har bedt om et møte med ledergruppen på Institutt for filosofi og religionsvitenskap for å få på plass en analyse av hele prosessen.
— Vi må lære. Jeg ønsker ikke at vi skal havne i en lignende situasjon igjen. Jeg ser ikke bort fra at vi vil engasjere noen eksterne i arbeidet med evalueringen, sier hun.
Hun vil også involvere ledergruppen på fakultetet, ansettelsesutvalget og tillitsvalgte i oppfølgingen av denne analysen. Børresen har også tenkt å melde inn en sak til NTNUs likestillings- og mangfoldsutvalg og be om råd.
— Jeg ser heller ikke bort fra at vi i videre tilsetting på filosofi og religionsvitenskap må vurdere å bruke andre virkemidler - som kallelse, når vi tilsetter, sier hun.
— Praktiserer dere moderat kvotering?
— Vi praktiserte moderat kvotering ved en annen tilsetting i fjor høst. Moderat kvotering betinger imidlertid at det underrepresenterte kjønn havner lenger opp på kvalifiseringslisten enn det som var tilfelle i denne prosessen. Hvis vil skulle kvotert nå hadde det vært snakk om radikal kvotering, sier hun.
Å ansette ti menn er ikke et ok signal å sende til studentene. De fortjener bedre.
— Har dere generelle tiltak på filosofi for å rekruttere kvinner?
— Filosofi er fremdeles dominert av menn over hele landet. Det vi kan ta hånd om selv er å sørge for at vi gjør det attraktivt, også for kvinner, å ta filosofi og gjøre seg ferdige med en grad. Filosofimiljøet har vært opptatt av bedre rekrutteringen av kvinner, særlig blant studenter. Allerede i 2014 ble det satt i gang en jentegruppe på filosofi som ble godt mottatt blant de kvinnelige studentene, sier hun.
— Studentene fortjener bedre
— Da jeg så innstillingen ble jeg overrasket over at det ikke hadde kommet inn flere kvinnelige søkere, og jeg ble svært bekymret da jeg så selve innstillingen, sier Gøril Thomassen Hammerstad, som er medlem av tilsettingsutvalget på HF på NTNU.
— Hvilke konsekvenser tror du det får for studentene ved NTNU at de kun får menn som underviser dem?
— Det er ikke bra. Rett og slett, sier hun.
— Men de som er ansatt er uten tvil meget, meget dyktige fagpersoner. Studentene vil få veldig gode forelesere. Det har vært høy konkurranse, legger hun til.
Hammerstad mener det problematiske handler om at filosofifaget er en mannsbastion.
— Å ansette ti menn er ikke et ok signal å sende til studentene. De fortjener bedre, avslutter hun.
Press på utvalget
I likhet med Børresen understreker Hammerstad at det ikke var noe å utsette ved den formelle prosessen. Hun legger ikke skjul på at utvalget hadde et stort press på seg.
— Vi hadde hatt en letekomité, og de formelle aspektene var ivaretatt, sier hun.
— Etterspillet av dette resultatet er at vi i større grad må være påpasselige med de miljøene med lav andel av det ene kjønnet, sier hun.
Hammerstad mener de også må stille seg spørsmålet om ex.phil er for snevert definert.
— Kjønning av fag går mye dypere enn hva slike søkekomiteer kan befatte seg med. Vi må rett og slett gå dypere inn i materien og se på om det er noe med den faglig innretningen av utlysningsteksten, men også den faglige innretningen av fagområdet ex.phil, som vi burde diskutere. Dette er en debatt som ikke bare må tas innenfor ett fag, men på tvers av fag, sier hun.
(Saken er oppdatert mandag 13. mai 2019 klokken 11.15.)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!