retrettstillinger

Henter ledere til åremål — gir dem fast jobb og millionlønn

Det som i utgangspunktet er åremål som ansatt leder i akademia, innebærer i mange tilfeller rett til fast jobb og god lønn resten av karrieren.

Fungerende OsloMet-rektor Nina Waaler og NMBU-rektor Curt Rice har begge avtaler som sikrer dem god lønn og fast jobb selv etter at åremålsstillingene deres som toppledere ved universitetet er over.
Fungerende OsloMet-rektor Nina Waaler og NMBU-rektor Curt Rice har begge avtaler som sikrer dem god lønn og fast jobb selv etter at åremålsstillingene deres som toppledere ved universitetet er over.
Publisert

Dersom du tar på deg et fireårig åremål som leder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har du ikke bare sikret deg en lederjobb med god lønn.

Sjansen er stor for at du også har sikret deg fast jobb og millionlønn yrkeslivet ut.

Det er konsekvensen av at universitetet opererer med såkalte retrettstillinger — faste jobber som venter på lederne når de er ferdige med åremålsperiodene sine som toppledere.

Universitetet har de siste årene ansatt flere dekaner. Et av de vilkårene i arbeidsavtalene til flere av dem er rett på fast stilling ved NMBU når åremålet går ut, og ikke minst: 80 eller 90 prosent av dekan-lønna når åremålet er ferdig.

For minst tre av dekanene betyr det garantert millionlønn.

For nyansatt rektor Curt Rice, som er sikret 70 prosent av rektorlønna, betyr det nesten 1,2 millioner kroner årlig også etter at han er ferdig som rektor.

Hentet utenfra til åremål — sikret fast jobb

Det har lenge vært vanlig at universitets- og høgskoleansatte som velges til å lede landets høgskoler og universiteter får permisjon under åremålet, og deretter kan gå tilbake til sin vanlige jobb som vitenskapelig ansatt etter en periode med forskningsfri.

Men med flere ansatte, og ikke valgte, ledere, nevnes retrettstillinger i større grad som virkemiddel for å tiltrekke seg søkere. Med ansatte ledere kan nemlig søkerne hentes også utenfra.

Khrono har gjennom innsyn i arbeidsavtalene til ansatte rektorer, prorektorer, viserektorer og dekaner kartlagt hvem som tilbyr søkerne slike retrettstillinger.

Arbeidsavtalene viser at det finnes to nivåer av retrettstillinger:

  1. Rett på fast stilling.
  2. Rett på fast stilling. Og en sikret minimumslønn.

Bruken av dem varierer.

OsloMets rektor Nina Waaler og NMBUs rektor Curt Rice.
OsloMets rektor Nina Waaler og NMBUs rektor Curt Rice.

Ved OsloMet ble tre av de fire sittende dekanene hentet inn utenfra for å lede hvert sitt fakultet: Sarah Paulson, kom i 2019 fra tilsvarende stilling ved Nord universitet, Gro Jamtvedt begynte som dekan i 2016, og kom da fra en stilling som avdelingsdirektør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. De er sikret fast jobb ved OsloMet etter dekanperioden selv om de ikke jobbet ved universitetet fra før.

Den siste av de tre eksternt rekrutterte dekanene, Carl Christian Thodesen, er imidlertid bare sikret betalt forskningsfri noen måneder etter endt åremål.

Dersom fungerende rektor Nina Waaler (60), som kom til prorektorjobben fra stilling som dekan ved Helsefakultetet ved OsloMet, går tilbake til prorektorjobben og gir seg etter åremålets utløp om to år, er hun sikret stilling som avdelingsdirektør og minst 1,1 millioner kroner i årslønn fram til pensjonsalder.

Blir best betalt i sin stillingskategori — uansett

Rett til fast stilling er også en del av arbeidsavtalene til vitenskapelige toppledere ved Universitetet i Stavanger, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Viserektor Nils Kristian Bogen, ved USN, er sikret en lønn som tilsvarer den høyeste dekanlønnen ved universitetet den dagen han går av som viserektor.
Viserektor Nils Kristian Bogen, ved USN, er sikret en lønn som tilsvarer den høyeste dekanlønnen ved universitetet den dagen han går av som viserektor.

Ved sistnevnte universitet, USN, er viserektor Nils Kristian Bogen da han går av, sikret en lønn som er like høy som den høyeste dekanlønna ved universitetet.

Dekan Hans Anton Stubberud har fått avtalefestet at han skal være den best betalte førsteamanuensen ved universitetet.

Dekan Morten Christian Melaaen blir professor med minst 1,1 millioner i lønn. De er alle rekruttert internt.

Det er vanskelig å regne på hva retrettstillinger vil kunne koste universiteter og høgskoler, men det er liten tvil om at flere millioner allerede er bundet opp i eksisterende arbeidsavtaler. Lønnsavtalene vil også få innvirkning på utbetaling av pensjon.

Langsiktige forpliktelser

NTNU har ikke besvart Khronos innsynsbegjæring, men på universitetet pågår en diskusjon om å innføre retrettstillinger også på enda lavere nivå.

Flere mener det er behov for retrettstillinger for å rekruttere gode nok instituttledere ved universitetet som skal ha rundt 60 ledere ansatt i åremål.

NTL-tillitsvalgt Sturla Søpstad ved NTNU sa forrige uke til Khrono at han forsto at det var utfordrende å rekruttere ledere til krevende jobber.

— Men det kan ikke være slik at virksomheten skal sitte igjen med langsiktige økonomiske forpliktelser, sa Søpstad.

I tillegg til NTNU har Høgskolen i Innlandet foreløpig ikke gitt innsyn i lederavtalene sine.

Fagforeninger både støtter og stiller spørsmål ved retrettstillingene

Erik Dahlgren i Forskerforbundet ved OsloMet (t.v.) og tidligere leder i NTL Anders Lyng.
Erik Dahlgren i Forskerforbundet ved OsloMet (t.v.) og tidligere leder i NTL Anders Lyng.

— For ledere rekruttert internt er det naturlig at de har rett på å gå tilbake til sin gamle stilling. Men jeg er mer betenkt på at de som rekrutteres utenfra har rett til stilling, sier Erik Dahlgren.

Han er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved OsloMet og mener ledere som tar fatt på et åremål gjør det i visshet om at det er nettopp et åremål — at det en dag skal ta slutt.

— Jeg er ingen tilhenger av retrettstillinger for ledere som kommer utenfra.

— Men det kan vel være et gunstig virkemiddel for å rekruttere dem?

— Jeg tror ikke retrettstillingen er det viktigste. Vil du bli leder, som dekan, er det jobben i seg selv som virker rekrutterende, sier Dahlgren.

Vil ha det inn i utlysningsteksten

Signe Kroken (til venstre) fra NTL på NMBU. Her tidligere fotografert med Forskerforbundets Lena Marie Kjøbli.
Signe Kroken (til venstre) fra NTL på NMBU. Her tidligere fotografert med Forskerforbundets Lena Marie Kjøbli.

Ved NMBU stiller Forskerforbundets leder, Ragnar Øygard, seg mer positiv. Han er åpen for at retrettstillinger kan være et virkemiddel for å rekruttere ledere.

— Men dersom man har tenkt å tilby retrettstilling, så bør det stå i utlysningen at man for eksterne søkere kan vurdere en retrettstilling.

Dette støtter NTL-tillitsvalgt ved NMBU, Signe Kroken.

— Søkeromfanget ville vært større om mulighet for retrettstilling sto i utlysningsteksten, sier Kroken.

Generelt mener hun bruken av retrettstillingene bør diskuteres med organisasjonene til de ansatte.

— Det er beklagelig hvis det stemmer og noe som åpenbart trenger å bli tatt opp til diskusjon. NTL har vært svært skeptiske til dette og forventer at ledelsen inviterer til diskusjon og drøfting, sier Kroken.

Ragnar Øygard leder Forskerforbundet ved NMBU.
Ragnar Øygard leder Forskerforbundet ved NMBU.

Forskerforbundets leder ved NMBU trekker på sin side fram karrieremulighetene til mulige ledere som er litt oppe i årene, men ennå har litt igjen til pensjonsalder. For disse kan det være vanskelig å satse på et åremål uten en retrettstilling.

— Da risikerer du at de begynner å se etter nye jobber raskt. Vi ønsker jo at man skal ha 100 prosent fokus på å være leder når man er det, sier Øygard.

Øygard synes det er fornuftig at en avtale sier noe om det forventa lønnsnivået i retrettstillingen.

— Men det er rimelig at man går ned i lønn, når man ikke lenger er leder. Lønna bør stå i forhold til oppgaver og ansvar man faktisk er tenkt å ha i retrettstillingen.

Gikk fra dekanstilling til fast jobb: — En forutsetning

Ann-Helen Bay er nå fast ansatt professor ved OsloMet og tidligere dekan i åremål.
Ann-Helen Bay er nå fast ansatt professor ved OsloMet og tidligere dekan i åremål.

Ann-Helén Bay var dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved OsloMet fra 2016 til 2019. Dit ble hun hentet fra jobben som direktør ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), utenfor OsloMet.

I dag er hun professor — og den stillingen hadde hun i henhold til arbeidsavtalen rett på etter dekanperioden.

— Det var en forutsetning for å skifte stilling. Jeg hadde en direktørjobb og var sikret en fast forskersstilling ved ISF i etterkant av direktørperioden. Da var det lite attraktivt å ta en midlertidig stilling uten at den ble fast, forteller Bay.

Hun hadde ingen avtale om noen bestemt lønn etter dekanperioden.

— Jeg tenker at hvis du er professor og har fast jobb, så kan du ikke ha det bedre, sier Bay.

Et kompromiss mellom ansatt og valgt ledelse?

Bay trekker i likhet med NMBU-tillitsvalgte Øygard fram at det for ansatte som er «over den første ungdommen» kan innebære risiko å ta midlertidige jobber uten å vite hva som kommer etterpå.

— Samtidig er det ofte de i slutten av 50-årene som har både lang ledererfaring og som har rukket å merittere seg som akademikere, sier Bay.

Bruken av retrettstillinger vil nok av flere sees på som et symptom på at flere og flere universiteter og høgskoler går for ansatte og ikke valgte ledere.

OsloMet-professor Bay mener imidlertid retrettstillingene ikke kun er et gode for ledere utenfra. Hun ser på retrettstilingene som et mulig kompromiss i debatten om ansatte og valgte rektorer.

— Logikken bak å ønske valgte ledere er at de har tilhørighet til fag og kollegium, mens de som kommer utenfra mangler den tilknytningen til institusjonen. Med en retrettstilling tror jeg i større grad ledere sosialiseres til å bli en del av «oss».

— Fordi det sikrer tilhørighet etter lederperioden?

— Ja, hvis man sier til en leder at «du skal være oss» og tar lederen godt imot, så tror jeg det vil gjøre noe med hvordan ledere oppfattes og at det også kan gjøre noe med lederens egne holdninger og forventninger.

Nyansatt rektor ved UiT, Dag Rune Olsen (59), har ingen avtale om retrettstilling.

— Jeg har ikke sett behovet for å be om den typen sikkerhetsnett. Det var verken et krav eller oppe til diskusjon, sa Olsen til Khrono rett etter ansettelsen.

Powered by Labrador CMS