Mangfald

Rasisme: — Universitet og høgskular har eit sterkt behov for opplæring

Kunnskapssektoren slit med å forstå at den har eit problem med rasisme og diskriminering, hevdar forskar Mona Abdel-Fadil.

— Fordommar og rasistiske idear eksisterer ofte på ubevisst nivå, og ein har ikkje fått nok hjelp til å jobbe med mangfald i praksis i akademia, seier forskar Mona Abdel-Fadil.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert

— Det som skil denne sektoren frå andre, er ein sjølvforståing om at «her har vi ikkje noko problem med rasisme og diskriminering fordi vi er så reflekterte, høgt utdanna og har ein plan for likestillingsarbeidet», sett på spissen.

Det er forskar II ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter), Mona Abdel-Fadil som kjem med denne påstanden på nettstaden kifinfo.

Abdel-Fadil ber regjeringa ta grep for at tiltak mot rasisme og diskriminering skal få ein større plass på norske forskings- og utdanningsingstitusjonar.

Noreg har sidan 2019 hatt ein handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. No har dagens regjering starta arbeidet med å lage ein ny handlingsplan.

Der må universitets- og høgskulesektoren få betydeleg plass, meiner Abdel-Fadil.

Forstår ikkje eigne fordommar

Til Khrono utdjupar ho synspunktet på denne måten:

— Veldig få synest sjølv dei har ei utfordring når det gjeld fordommar. Det meste skjer på eit ubevisst plan. Dette gjeld også i akademia, trass i at mange har kunnskap og er trena i å forstå maktstrukturar og korleis dei kan fungere. Ein er ofte blind for at ein er med på å promotere fordomsfulle oppfatningar av andre. De kan for eksempel vere at ein framstiller nokon som «det eksotiske innslaget» på eit institutt. Eller at ein ikkje har tatt bryet med å lære seg å uttale eit framandklingande namn rett, før ein introduserer nokon.

Abdel-Fadil seier til Khrono at ho ikkje trur det er meir rasisme i akademia enn elles i samfunnet – men ho trur heller ikkje det er mindre.

Forskjellen frå andre sektorar er ifølgje henne at mange akademikarar trur det er mindre, fordi dei gjerne reknar seg som kunnskapsrike og med eit høgt refleksjonsnivå.

Fordommar og rasistiske idear eksisterer ofte på ubevisst nivå, og ein har ikkje fått nok hjelp til å jobbe med mangfald i praksis i akademia

Mona Abdel-Fadil, forskar

Abdel-Fadil forskar på rasisme og fiendskap mot muslimar ved HL-senteret. Ho er også ein av tre kuratorar for utstillinga «U/synlig hverdagsrasisme i Norge». Utstillinga bygger på 50 intervju med personar med ulik minoritetsbakgrunn frå ulike stader i Noreg.

Rasismeforskar: — Er i endring

Rasismeforskar og professor ved Universitetet i Oslo, Frode Helland, er einig med Abdel-Fadil i at sjølvbildet i akademia ikkje stemmer med realitetane, når det gjeld rasisme og diskriminering.

— Samstundes trur eg dette er i endring, og at medvitet er langt større i dag enn for nokre år tilbake. Likestillingslova gjeld eitkvart diskrimineringsgrunnlag. Men om ein tenker mangfald i det praktiske arbeidet, går det kanskje litt sakte.

Helland kom i 2019 ut med boka «Rasismens retorikk» der han mellom anna såg på korleis språkbruk i dag opprettheld rasistiske stereotypiar i media, akademia og det offentlege ordskiftet elles. Han er også dekan ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo.

Professor Frode Helland seier arbeidet med mangfald kanskje går for sakte. Men kvotering til stillingar vil han ikkje ha.

— Det handlar om å endre måten vi tenker på og driv verksemdene våre på. Det er eit langsiktig arbeid. Ein god start er planane som institusjonane alt har for mangfald og likestilling. Men desse treng vi å modernisere og tenke gjennom, seier Helland.

I 2019 viste ei undersøking at kvar fjerde utanlandske forskar som arbeider i Noreg har opplevd diskriminering på grunn av innvandrarbakgrunnen. 1251 forskarar deltok i undersøkinga, som vart gjennomført av Akademiet for yngre forskarar.

Ei undersøking som Sentio gjorde for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas hausten 2021 fann at 8 prosent av studentane hadde opplevd å bli utsett for rasisme. 17 prosent av ei spurte svarte at dei hadde sett andre bli utsett for rasisme.

Headhunting for mangfald

Abdel-Fadil seier at sjølv om mange på overflata er opplyste, og til dømes er klar over at det er visse ord ein ikkje skal bruke, skortar det når det kjem til dei store sakene: Kven blir tilsett? Kva skal stå på pensum?

Ifølgje Abdel-Fadil bør ein på universitet, høgskular og institutt trene langt meir på å handtere mangfald. For å få det til, bør institusjonane tilsette rettleiarar som har kvalifikasjonar til det.

— Institusjonane må jobbe med profesjonelle mangfaldsrekrutterarar for å rekruttere breiare, altså headhuntarar som har kompetanse til dette. Desse kan jobbe med å endre haldningar på eit djupare plan. Veldig mange i akademia forstår ikkje at dei stort sett rekrutterer folk som liknar seg sjølv.

Abdel-Fadil meiner akademia også treng fleire med ein brei kunnskap om det fleirkulturelle for å endre djuptsitjande haldningar og fordommar.

— Det finst mange relevante fagbakgrunnar her, for eksempel sosialantropologar. Men viktigast er at dei har praktisk erfaring med mangfaldsarbeid og prosessorientert leiing.

Meir avkolonialisering

I tillegg til rekruttering er Abdel-Fadil oppatt av at det som blir lese og undervist i på universitetet blir sett under lupa med sikte på eit meir mangfaldig tilfang: Pensum bør avkolonialiseriast.

— Ein må dekke eit større spekter av perspektiv gjennom å ta inn fleire forfattarar med ulike bakgrunnar. Vi veit at personar som blir rekna for å vere utanfor det akademiske sentrum, personar med såkalla utanlandske namn frå for eksempel Asia og Afrika, har ein tendens til å ikkje få plass. Det er ein tendens vi må jobbe aktivt mot. Dette heng saman med mangelen på medvit og refleksjon, seier ho.

Ho understrekar at dette ikkje betyr at forskarar med europeisk, kvit eller mannleg bakgrunn skal bort.

— Det betyr at det ikkje berre skal vere plass til det.

Ho håpar no den nye handlingsplanen til regjeringa skal gi universitet og høgskular eit ekstra skyv.

— Vi må erkjenne at denne sektoren er symbolsk, i den grad den set premissane for vegen vidare inn i arbeidslivet, i mykje større grad enn andre sektorar, seier Abdel-Fadil.

mona abdel-fadil nyheter frode helland diskriminering avkolonisering avkolonialisering hl-senteret rasisme mangfold uio
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS