Harvard-ledere holdt slaver på campus. Nå blar universitetet opp en milliard

Brussel / Bergen (Khrono): Universitetsledere og ansatte ved Harvard- University praktiserte slaveri på 1600- og 1700-tallet, og universitetet har delvis blitt rikt og innflytelsesrikt på grunn av dette.

Det går fram av en rapport som ble offentliggjort tirsdag.

Harvard er et av verdens mest prestisjetunge universiteter, en del av den såkalte «eføy-ligaen» — Ivy League — av amerikanske universiteter.

— Sannheten er at slaveriet har spilt en betydelig rolle i den institusjonelle historien vår, slo Harvard-president Lawrence S. Bacow fast i en melding til ansatte og studenter der det advares mot en «disturbing and even shocking» rapport, som alle oppfordres til å lese.

Han varslet samtidig at det er satt av 100 millioner amerikanske dollar, nær én milliard norske kroner, til å finansiere et «Legacy of Slavery Fund» og andre tiltak som anbefales i rapporten.

At slaveriet og rasismen har vært en del av universitetets historie er kjent, men den ferske rapporten bretter ut flere detaljer om hvordan slaveriet var en del av hverdagen ved universitetet.

— USA står midt oppe i en intens «kulturkrig» om rase, kjønn og identitet og historisk arv. Saker som denne fra Harvard kommer nesten ukentlig, enten det handler om «oppreisning» på Harvard, militærbaser oppkalt etter sørstatsgeneraler eller LGBT-aktivisme i Disney, som er det siste, sier forsker ved Norce og USA-ekspert, Hilmar Mjelde, til Khrono.

Slavene jobbet på campus

Den 132 sider lange rapporten kommer etter at Bacow i 2019 satte ned en komité som skulle granske universitetets historie med slaveri.

Det er denne rapporten som nå er offentliggjort.

Rapporten inneholder blant annet en liste på over 70 personer som ble holdt som slaver av ledende personer ved Harvard, i en periode på nesten 150 år, fra universitetet ble grunnlagt i 1636 til Massachusetts Supreme Judicial Court i 1783 slo fast at det var ulovlig på campus.

Det understrekes at det faktisk antallet «nesten sikkert» er høyere.

Noen jobbet på campus, der de jobbet for universitetsledere og professorer og serverte generasjoner av studenter mat.

I rapporten står noen oppført med navn som Dinah, Peter, Frank og London. Andre står oppført uten navn. Også slavedriverne står oppført. Blant dem er det en rekke universitetsledere, inkludert fem presidenter, helt fra Harvards første «schoolmaster», Nathaniel Eaton, som var slavedriver for en person som er oppført som «The Moor».

De viser også hvordan flere av slavedriverne i dag hedres gjennom navn på bygninger og gater, som for eksempel Edward Holyoke, som står oppført med fire slaver og blant annet har en gate oppkalt etter seg i Cambridge.

Slaveriet betyr noe for folks økonomi i dag

Amerikanske Jeffrey Allan Lugowe jobber som seniorrådgiver ved OsloMet. Han tok mastergraden sin ved nettopp Harvard, og han trekker fram at Harvard ikke er det første universitetet som velger å granske sin egen fortid på denne måten, men han tror også at det kan være ekstra viktig at nettopp de gjør det.

— Harvard har en ganske unik rolle i utdanningsverdenen i USA, fordi universitetet er rikest og eldst. De bidrar med å sette agendaen, så mitt håp er at flere universiteter med forbindelser til slaveri vil føle seg presset til å følge etter. Det gjelder vel stort sett dem alle, sier han til Khrono.

Harvard skal altså sette av 100 millioner dollar til ulike tiltak som anbefales i rapporten. En svimlende sum for mange universiteter, men som Chronicle of Higher Education påpeker har Harvard et pengefond som nylig ble verdsatt til 53,2 milliarder dollar.

— Dette er bare en dråpe i havet for Harvard. Dette koster dem ikke noe, så jeg blir ikke veldig imponert, sier Jeffrey Allan Lugowe.

— Hva ville imponert deg da?

— Hvis Harvard, med sin innflytelse, sine penger og ressurser kunne bidratt til å spre ordet om hvordan slaveri har skapt varige mén i det amerikanske samfunn, hvordan det er grunnen til inntekts- og formueforskjeller mellom svarte og hvite i USA i dag, da hadde de tatt ansvaret sitt på alvor, sier han.

Lugowe mener at et problem er at mange på høyresiden i USA ikke tar dette alvorlig nok.

— Det er problematisk at mange på høyresiden ikke kjøper disse analysene og ikke vil se til Harvard. De er gjerne kritiske til eliteuniversitetene, som de oppfatter som venstrevridde, og med syn langt fra deres virkelighetsforståelse. Dette er ingen lett oppgave for Harvard, sier han.

Tjente på slaveriet

Rapporten dokumenterer også universitetets økonomiske bånd til slaveriet.

— Gjennom forbindelser til en rekke donorer hadde universitetet omfattende økonomiske bånd til, og tjente på, slaveriet gjennom 1600-, 1700- og 1800-tallet, skriver de i rapporten.

De skriver videre at de økonomiske båndene omfatter givere som bygde opp formuen sin gjennom slavehandel.

De slår fast at mer enn en tredel av pengene som ble gitt eller lovet universitetet av privatpersoner i løpet av første halvdel av 1800-tallet, kom fra fem menn som hadde bygd opp formuen på slaveri og varer produsert av slaver.

— Disse giverne hjalp universitetet med å bygge seg et nasjonalt rykte, ansatte folk, støtte studenter, bygge opp samlingene, utvide sitt fysiske fotavtrykk og utvikle infrastrukturen, skriver de.

En av dem var ifølge Washington Post Benjamin Bussey, som handlet med sukker, kaffe og bomull.

Da han døde i 1842 etterlot han Harvard verdier på 320.000 dollar. En annen de peker på er James Perkins, som drev med karibisk slavehandel og som testamenterte 20.000 dollar til universitetet.

Jeffrey Allan Lugowe mener Harvard er selve symbolet på de hvites makt og innflytelse i det amerikanske samfunn.

— Det er ikke tilfeldig at de er så rike, akkurat som det ikke er tilfeldig at de største formuene tilhører hvite mennesker eller at hvite mennesker eier en stor andel av ressursene i USA. De ubehagelige forbindelsene til fortiden er relevante å ta hensyn til. Det er synd at dette ikke blir undervist godt nok om i grunnskolen. Isteden har mange en tendens til å idealisere «den amerikanske drømmen» — noe som er så bullshit som det går an, sier han.

Begge sider ser seg som angrepet og offer

Forsker ved Norce og USA-ekspert, Hilmar Mjelde mener denne slaveri-rapporten fra Harvard er nok et eksempel på eller fra debatten om strukturell rasisme som virkelig kom på dagsordenen etter 2020-opptøyene, etter drapet på George Floyd.

— USA er i ferd med å gå opp i limingen av denne kulturstriden. Dette er en debatt med ekstremt steile fronter og uten et politisk sentrum. Venstresiden ser det som et slags endelig, kraftfullt oppgjør med strukturell rasisme og ulike typer historisk urettferdighet. Høyresiden ser det som en radikalisert venstreside som har mistet alt gangsyn og kaster babyen ut med badevannet, og slik truer hele den amerikanske kulturen, sier Mjelde.

I denne striden er begge sidene på offensiven, samtidig som begge ser seg som angrepet og offer, mener han.

— Det er noe av det som gjør dette så betent. Venstresidens kamparena er nettopp kulturens høyborger, som universitetene og media, mens høyresiden fører kampen i domstolene og lokalpolitikken, sier Mjelde.

Mener Norge også koloniserte

Studentenes- og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) mener det er inspirerende at Harvard tar en historisk urett så alvorlig, og anerkjenner at fortiden farger nåtiden

— Det er noe man må være bevisst for at uretten ikke skal videreføres, skriver president Hector Ulloa i en epost.

— Selv om Norge ikke var en kolonimakt, så har Norge en kolonial fortid i form av koloniseringen av Sàpmi, hvor akademia var sentral. Det var noe av utgangspunktet da SAIH for noen år siden sparket i gang en debatt om avkolonisering av akademia, skriver han videre.

Ansatte legitimerte slaveri

The Washington Post viser til at rapporten fra Harvard dokumenter hvordan sentrale intellektuelle ved Harvard fra midten av 1800-tallet til langt ut på 1900-tallet drev med «raseforskning» og eugenikk. Teoriene og forskning, inkludert innsamling av fotografier av slaver og nakne studenter, ble en viktig støtte for dem som forsøkte å rettferdiggjøre white supremacy og andre rasistiske ideologier, skriver de.

«Some members of our faculty promoted ideas that gave scholarly legitimacy to concepts of racial superiority. And long after the 13th Amendment abolished slavery in the United States, in 1865, Harvard continued discriminatory practices that sharply limited the presence of African Americans on our campus», skriver den sittende presidenten i sitt brev tirsdag.

I rapporten vises det også til menneskelige levninger ved universitetet, som antas å tilhøre urfolk og slaver med afrikansk bakgrunn.

Rektor Bacow mener Harvard nå har et moralsk ansvar for å gjøre det de kan for «å adressere de vedvarende, nedbrytende effektene av de historiske praksisene utført mot individer ved Harvard og i samfunnet vårt»

Harvard skal blant annet støtte etterkommerne av slaver gjennom forskning, undervisning og innovasjon, samarbeide med «historically Black colleges and universities» og etablere et fond, «endowed legacy of slavery fund», som skal bidra til oppreisning.