Arnfinn H. Midtbøen fra Akademiet for yngre forskere presenterte rapporten han har utarbeidet med Carl Henrik Knutsen. Foto: Siri Øverland Eriksen
Arnfinn H. Midtbøen fra Akademiet for yngre forskere presenterte rapporten han har utarbeidet med Carl Henrik Knutsen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hver fjerde unge utenlandske forsker har opplevd diskriminering

Ny rapport. Over hundre utenlandske forskere under 45 år melder at de har opplevd diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn i Norge, viser ny rapport.

Publisert

Akademiet for yngre forskere (AYF) la torsdag fram sin kartlegging av internasjonalisering, diskriminering og seksuell trakassering blant yngre forskere i Norge. Blant hovedfunnene i svarene gitt av 1251 forskere under 45 år er:

  • 40 prosent av respondentene rapporterer å ha opplevd diskriminering de siste to årene.
  • Kjønn og utenlandsk opprinnelse er systematisk forbundet med opplevd diskriminering.
  • 23 prosent av utenlandske forskere har opplevd uformell forskjellsbehandling. Tilsvarende tall for norskfødte forskere er 15 prosent.
  • Sannsynligheten for å oppleve diskriminering er 10 prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn, og 16 prosentpoeng høyere for utenlandske forskere enn for norskfødte uavhengig av fagfelt, ansettelsested og stillingskategori.
  • 15 prosent av av kvinnene og 4 prosent av mennene har opplevd forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Nesten 25 prosent av utenlandske forskere har opplevd å bli diskriminert som følge av sin innvandrerbakgrunn.

36 prosent av de spurte er født i utlandet.

Rice: Vi har en jobb å gjøre

— De spesifikke tallene synes jeg ikke er så nøye. Det kan være forvirrende fordi det kommer forskjellige tall fra forskjellige rapporter. Uansett vet vi at noen opplever diskriminering, noen opplever at de ikke får det tilbudet de har krav på. Og da har vi en jobb å gjøre, sier rektor ved OsloMet, Curt Rice.

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, har selv opplevd hvordan små kommentarer kan virke diskriminerende. Foto: Siri Øverland Eriksen
Rektor ved OsloMet, Curt Rice, har selv opplevd hvordan små kommentarer kan virke diskriminerende. Foto: Siri Øverland Eriksen

Svarene i rapporten viser at det går et skille mellom formell og uformell diskriminering.

Mens henholdsvis 9 og 13 prosent oppgir å ha følt seg diskriminert ved opprykk eller ved rekruttering, sier henholdsvis 20 og 23 prosent at de har opplevd diskriminering i form av kommentarer og slengbemerkninger eller ved fravær av inkludering.

— Vi har en stor jobb å gjøre for å forstå at effekten av små kommentarer kan hope seg opp og ha stor effekt. Det har jeg opplevd selv. Under debatten i fjor om navnendringen på universitetet ble jeg omtalt som «amerikaneren» i en kommentar i Dagens Næringsliv. Da ringte jeg avisen og forklarte at de måtte gjerne være uenig med meg, men det har med meg som person å gjøre og ikke min etnisitet, sier Rice.

Vi har en stor jobb å gjøre for å forstå at effekten av små kommentarer kan hope seg opp og ha stor effekt.
Curt Rice
Rektor ved OsloMet

Introdusert som et «eksotisk innslag»

Mona Abdel-Fadil er heller ikke overrasket over resultatet. Hun jobber som mangfoldsveileder og er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (UiO) som forsker.

— For å gi et eksempel: Når jeg skal introdusere meg, bruker jeg arabisk uttale av fornavnet mitt. Da får jeg alltid samme svar tilbake: Å ja, du mener Mona (sagt med norsk uttale). På mange måter er det intetsigende, men det er interessant at mange korrigerer hvordan jeg sier mitt navn. Og jeg er ikke den eneste som har opplevd dette, sier Abdel-Fadil.

Forsker Mona Abdel-Fadil mener små kommentarer kan virke harmløse, men i store mengder kan det være et problem. Foto: Siri Øverland Eriksen
Forsker Mona Abdel-Fadil mener små kommentarer kan virke harmløse, men i store mengder kan det være et problem. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hun har også opplevd og sett andre med internasjonal bakgrunn bli introdusert som «det eksotiske innslaget på instituttet», og at mange gjør feil antagelser om religiøs tilknytning basert på utseende eller bakgrunnen sin.

— Og det gjelder også folk med europeisk bakgrunn. Jeg har opplevd at folk har sagt at det er en «tysk invasjon» på et institutt med flere tyske ansatte. Det ble også vitset om Hitler der. Det er en ting som virker harmløs, men som ikke er det og særlig ikke når det kommer i store mengder.

— Fikk økt makt av å snakke norsk

Jussprofessor Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo kommer fra Australia, og opplevde en stor endring da han begynte å snakke norsk fremfor engelsk på universitetet.

— Språk er makt. Jeg opplevde at min makt og innflytelse ved fakultetet økte betydelig da jeg begynte å snakke og skrive norsk.

Det var en av grunnene til hvorfor han og andre stiftet Forum for internasjonale forskere.

Han er overrasket over andelen som oppgir at de har blitt diskriminert.

— Jeg er overrasket over at andelen er så høy. Den er dobbel så høy som nivået som ble rapportert i resten av det norske arbeidslivet. Men det betyr nødvendigvis ikke at alt er bevisst diskriminering. Det kan bli implisitt diskriminering der reglene favoriserer nordmenn. For eksempel mangler norske universiteter konkrete regler om inhabilitet i rekruttering. Dessuten kan kommentarer bli slengt ut uten en forståelse om at den er diskriminerende.

Langford sier at man trenger mer forskning om tallene, men at en mulig grunn til resultatene kan bli at universitet- og høyskolesektoren ikke har tilpasset seg internasjonaliseringen man ser i andre bransjer.

— Vi er nok litt sent ute sammenlignet med for eksempel den delen av næringslivet som har måttet tilpasse seg den globale økonomien. I det private markedet er man veldig avhengig av kompetansen til kolleger. Diskriminering er kostbart. Men vi vet at diskriminering fortsatt er et problem der.

Jussprofessor Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo er overrasket over den høye andelen utenlandske forskere som oppgir at de har følt seg diskriminert. Foto: Siri Øverland Eriksen
Jussprofessor Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo er overrasket over den høye andelen utenlandske forskere som oppgir at de har følt seg diskriminert. Foto: Siri Øverland Eriksen

Få varsler om seksuell trakassering

I rapporten har respondentene også blitt spurt om seksuell trakassering. Som Khrono har skrevet tidligere viste den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering på 26 universiteter og høyskoler at 2,2 prosent av kvinner og 0,9 prosent av menn har blitt utsatt for seksuell trakassering. I rapporten ble det poengtert at den mest utsatte gruppen var stipendiater, der fire prosent rapporterte om trakassering.

I rapporten til Akademiet for yngre forskere (AYF) oppgir åtte prosent at de har opplevd seksuell trakassering, mens to prosent opplyser at de er usikre. Igjen er det store forskjeller mellom kjønnene. 2 prosent av mennene sier at de har opplevd seksuell trakassering, mens tallet er 12 for kvinnene.

Kun 15 prosent av respondentene opplyser at de varslet om tilfellene.