Ressurser må settes inn for å redde portugisisk som fag

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Åpent brev til Universitets- og høgskolerådet ved styreleder Sunniva Whittaker.

Portugisisk som fag i Norge står i fare for å forsvinne. Det er ikke lenger mulig å skaffe seg en grad i portugisisk bare ved å studere i Norge. Norske studenter som ønsker seg en slik utdanning må kombinere de få portugisiskemnene som finnes ved Universitetet i Oslo, med emner på bachelornivå i et annet land.

I praksis fører denne kompliserte ordningen til at stadig færre norske studenter velger å studere et av de viktigste verdensspråkene. Dette gradvise bortfallet har alvorlige konsekvenser både for norske økonomiske interesser og for Norge som kulturnasjon.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Situasjonen er foruroligende for flere fremmedspråkfag ved høyere læresteder i Norge. Blant de romanske fagene er det særlig kritisk for portugisisk, et sentralt fremmedspråk som står i fare for å forsvinne som fag i Norge. Portugisisk er det sjette mest talte språket i verden og det mest talte på den sørlige halvkule – med morsmålsbrukere i alle fem verdensdeler. Til sammen snakker mer enn 275 millioner mennesker portugisisk. Portugisisk er offisielt språk ikke bare i Portugal, men i flere norske samarbeidsland i Afrika og Brasil.

Les også

På to av hennes studietilbud møtte ingen nye studenter

Særlig Brasil er av stor økonomisk betydning for Norge. Det er også et land som regjering og universitetsverdenen gjentatte ganger har uttrykt ønske om samarbeid med. Men i alle disse landene er det en forutsetning for ethvert alvorlig ment samarbeid, enten i næringsliv og industri eller i forskning og høyere undervisning, at man har ferdigheter og innsikt i portugisisk språk og portugisiskspråklig kultur. Det har det blitt stadig vanskeligere å skaffe seg i Norge.

I mer enn 50 år var portugisisk et vanlig fremmedspråksfag ved Universitetet i Oslo (UiO), som var det eneste lærestedet i landet med et slikt tilbud. Det var en naturlig del av romansk språkvitenskap (romanistikk), med undervisning og forskning innen språkvitenskap, litteratur og kulturkunnskap. I 2012 gikk imidlertid professoren i portugisiskspråklig litteratur av med pensjon. Hun ble midlertidig erstattet av vikarer i tre år, før stillingen forsvant i 2015. 1. januar 2019 gikk også professoren i iberoromansk filologi av med pensjon. Det ble aldri utlyst noen stillinger som erstatning for disse to avgangene.

Som en følge av denne reduksjonen i antall ansatte ble undervisningstilbudet i portugisisk gradvis kraftig redusert og fagets fremtid ved UiO preget av usikkerhet. Dette førte til færre studenter, og til ytterligere reduseringer i undervisningstilbudet. Før bachelorgaden i faget ble avviklet i 2019. Dette året ble portugisisk som fag ved Universitetet i Oslo redusert til en «40/50-gruppe», som man ikke kan finne ved å søke på sidene til Samordna opptak.

Det er fremdeles i teorien mulig å skaffe seg en grad i portugisisk i Norge, ved å ta 50 studiepoeng ved Universitetet i Oslo og de resterende 30 studiepoeng i et annet land, for så å vende tilbake til Universitetet i Oslo og ta en mastergrad i «Europeiske språk» med studieretningen «Spansk, portugisisk». I praksis er det dessverre så å si ingen studenter som følger dette kompliserte studieløpet.

Nasjonalt fagorgan i romansk språk og litteratur ser med stor bekymring på denne situasjonen. Portugisisk som fag er i praksis nærmest avviklet i Norge. Den nåværende ordningen fungerer ikke på tilfredsstillende vis, og vi mener at gjenåpning av portugisisk bachelor ved Universitetet i Oslo må være en nasjonal prioritet. Dette kan ikke ene og alene være ansvaret til ett enkelt institutt ved ett enkelt fakultet ved Universitetet i Oslo. Derfor henvender vi oss nå til Universitets- og høgskolerådet med en sterk oppfordring til samarbeid mellom landets universiteter og høyskoler for å redde portugisisk.

Les også

Vurderer nedlegging av studium, sponsing og meir marknadstenking.— Kontroversielt

Alle nødvendige ressurser må settes inn for å få til dette målet. Portugisisk som fag i Norge er på kanten av stupet. Hvis vi ikke handler nå, vil det snart være for sent.

Innlegget er signert av samtlige representanter i Nasjonalt fagorgan i romansk språk og litteratur: Geir Uvsløkk, fransk, Universitetet i Oslo (leder), Kristin Hagemann, spansk, Høgskolen i Østfold (nestleder), Espen Johan Klævik-Pettersen, fransk, Universitetet i Agder, Eli-Marie Danbolt Drange, spansk, Universitetet i Agder, Kari Soriano Salkjelsvik, spansk, Universitetet i Bergen, Øyvind Gjerstad, fransk, Universitetet i Bergen, Camilla Erichsen Skalle, italiensk, Universitetet i Bergen, Beate Sandvei, spansk, Norges Handelshøyskole, Nelly Foucher Stenkløv, fransk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Michael Scham, spansk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Diana Santos, portugisisk, Universitetet i Oslo, Sergio Sabbatini, italiensk, Universitetet i Oslo, Miguel Vazquez-Larruscain, spansk, Universitetet i Sørøst-Norge. Randi Davenport, spansk, Universitetet i Tromsø og Anje Müller Gjesdal, fransk, Høgskolen i Østfold.