Debatt ● Kenth-Arne Hansson

Psykisk uhelse, spørreundersøkelser og metodologi

Mens det er fristende å peke fingre mot universiteter og høgskoler som syndebukker for økende bekymringer om studenters psykiske velvære, er det nødvendig å dykke dypere inn i denne påstanden og utfordre dette narrativet.

Person sitter på en benk og svarer på en spørreundersøkelse på mobilen. Survey. mobil
Spørreundersøkelser utgjør en hjørnestein i innsamlingen av informasjon om psykisk helse, skriver kronikkforfatteren. — Dessverre er deres evne til å tallfeste kvalitative aspekter ved psykisk helse begrenset.
Kenth-Arne Hansson
Førsteamanuensis Kenth-Arne Hansson
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studenter bærer en betydelig byrde med eksamener og økonomisk uavhengighet, midt i en utfordrende oppdagelsesreise for å finne sin vei i livet. I denne krevende reisen, hvor de balanserer identitetssøken og akademiske prøvelser, står de overfor ikke bare fysiske, men også mentale utfordringer. 

Mens det er fristende å peke fingre mot universiteter og høgskoler som syndebukker for økende bekymringer om studenters psykiske velvære, er det nødvendig å dykke dypere inn i denne påstanden og utfordre dette narrativet.

Studentenes kamp er ikke kun forankret i forelesningssaler og pensum, men strekker seg inn i en psykisk labyrint der de søker etter sitt sanne selv samtidig som de navigerer gjennom den uutforskede jungelen av livet. I en tid hvor bekymringen for deres mentale helse vokser, rettes ofte skylden mot utdanningsinstitusjonene. Nyere studier antyder imidlertid at psykiske utfordringer ikke nødvendigvis begrenser seg til universitetskorridorene, men kaster også sin skygge over videregående skoler, der depresjon kobles til frafall.

Overgangen fra videregående til høyere utdanning er som å tre inn i en ny dimensjon — en akademisk verden som kan virke både forførende og overveldende. Selv om akademiske miljøer kan fungere som katalysatorer for psykisk ubalanse ved å introdusere en virkelighet som er ukjent og til tider urovekkende for studenter med begrenset livserfaring, er det å klandre disse institusjonene for å være arkitekter av psykiske lidelser et sidespor som overser mer plausible forklaringer. 

Spørreundersøkelser utgjør en hjørnestein i innsamlingen av informasjon om psykisk helse. Dessverre er deres evne til å tallfeste kvalitative aspekter ved psykisk helse begrenset. Når vi utforsker bekymringer knyttet til mental helse i dagens samfunn, blir det derfor avgjørende å se bak tallene for å avdekke deres sanne betydning.

Økningen i rapportert psykisk uhelse krever grundig refleksjon. Når vi registrerer en økning i rapportert psykisk uhelse, er det nødvendig å vurdere om denne økningen skyldes økt oppmerksomhet rundt emnet, økt åpenhet om mental helse, eller endringer i formuleringen av spørsmål i slike undersøkelser. Det er mulig at økningen i rapporterte problemer delvis skyldes en økt aksept og forståelse av psykisk helse, snarere enn en reell økning i forekomsten av slike problemer.

Ved bruk av spørreundersøkelser for å måle mental helse er det derfor avgjørende å forstå at respondentenes svar kan påvirkes av svarbias. Dette innebærer at folk kan gi svar de tror vil bli positivt mottatt, eller som de antar forventes av dem, i stedet for å gi ærlige svar.

Formuleringen av spørsmål i spørreundersøkelser kan også ha betydelig innvirkning på resultatene. Ordvalg og formulering av spørsmål kan føre til misforståelser og feiltolkninger fra deltakernes side. Eksempelvis, hvis en spørreundersøkelse spør deltakerne om de har opplevd «stress» i løpet av det siste året, kan mange deltakere svare bekreftende. På overflaten kan dette tyde på en økning i stressnivået i samfunnet. Imidlertid kan denne informasjonen være villedende uten ytterligere analyser.

Når vi graver dypere, kan vi oppdage at folks tolkning av «stress» varierer betydelig. Noen kan oppfatte stress som en normal reaksjon på livets utfordringer, mens andre kan tolke det som alvorlig og sosialt invalidiserende. Uten ytterligere spesifikasjon kan vi feiltolke dataene og konkludere med at det er en økning i alvorlig psykisk belastning, når det kanskje egentlig er en økning i folks vilje til å rapportere stress. Uten en grundig forklaring på hva som menes med «stress», kan resultatene derfor være villedende.

Bare tallene alene kan ikke gi en fullstendig forståelse av en persons mentale helse. En utfordring knyttet til statistikk i slike undersøkelser er mangelen på kontekst.

Kenth-Arne Hansson

Bare tallene alene kan ikke gi en fullstendig forståelse av en persons mentale helse. En utfordring knyttet til statistikk i slike undersøkelser er mangelen på kontekst. Hvis en spørreundersøkelse, for eksempel, viser en økning i antall personer som rapporterer høy grad av depresjon, kan det være fristende å konkludere med at samfunnet generelt er mer deprimert. Imidlertid kan dette skyldes en rekke faktorer som ikke fanges opp av spørreundersøkelsen, som økonomisk usikkerhet, politisk uro eller andre livshendelser. 

Ved å kun fokusere på tallene risikerer vi å rette oppmerksomheten mot små deler av puslespillet uten å se det store bildet. Dette kan føre til feiltolkninger og feilaktige konklusjoner om en rekke helseutfordringer i samfunnet. Hvis vi, for eksempel, ser på en enkelt studie som rapporterer en økning i angstsymptomer blant unge voksne, kan vi feiltolke dette som en generell krise knyttet til ungdommens psykiske helse. Vi kan overse andre studier som parallelt viser at ungdom i dag også opplever økt åpenhet om mental helse og tilgang til støtteressurser som tidligere generasjoner ikke hadde.

Derfor er det viktig å innse at selv om kvantitative studier retter seg mot målbare data og muliggjør generell anvendelse på større befolkningsgrupper, søker kvalitative studier å utforske dybden og kompleksiteten i menneskelige erfaringer. 

Slike kvalitative nyanser og individuelle erfaringer går ofte tapt når de oversettes til tall, noe som kan føre til unøyaktigheter når det gjelder antallet studenter som rapporterer psykisk uhelse.

Kvalitative studier, mens de gir uvurderlige innsikter, har derfor også sine begrensninger. De er ikke alltid egnet for generell anvendelse, da resultatene er sterkt avhengige av den spesifikke konteksten. Forskerens subjektivitet og tolkning av data introduserer ytterligere usikkerhet, og mangelen på umiddelbart kvantifiserbare data begrenser presis måling og sammenligning. Kvalitative studier gir oss derfor innsikter som er uvurderlige, men de kan også være utfordrende å tolke og generalisere fra.

Derfor, i møte med tallenes tilsynelatende objektive sannheter, er det avgjørende å erkjenne den skjulte usikkerheten som omgir studier om psykisk helse. 

Å trekke klare konklusjoner basert kun på kvantitative data når vi utforsker komplekse temaer som psykisk helse, risikerer vi å overse de nyansene og individuelle erfaringene som går tapt i oversettelsen fra livet til tall. Så mens tallene gir en overordnet oversikt, bør de alltid bli ledsaget av en bevissthet om deres begrensninger når de fungerer som redskaper for forskning knyttet til psykisk helse.

kenth-arne hansson høgskolen i innlandet debatt metode psykisk helse shot meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS