eksportkontroll
Professoren ble frikjent etter fire års mareritt: — Vi var i ferd med å falle sammen som familie
Den tidligere NTNU-professoren fikk livet snudd opp ned da PST ble tipset om hans iranske stipendiater. Nå forsøker han og familien å stable på beina et nytt liv i Norge.
— Jeg har ikke hatt et enkelt liv. Huset vårt i Iran brant ned til grunnen da jeg var liten. Jeg måtte flykte til Tyrkia som tenåring. Jeg kan likevel si at dette har vært det verste som har skjedd meg. Jeg føler meg traumatisert, sier den tidligere professoren ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
I desember falt dommen i en sak som har preget den tysk-iranske professorens liv de siste fem årene. I Borgarting lagmannsrett ble 51-åringen enstemmig frikjent for anklagene om brudd på eksportkontrolloven og Iran-forskriften, samt et datainnbrudd.
Han og familien flyttet fra Trondheim til Qatar etter at han sa opp stillingen sin ved NTNU. Etter nesten tre år i Midtøsten har han og familien valgt å flytte hjem til Norge, men denne gang til en annen by.
Han kommer opprinnelig fra Iran, men flyttet til Tyskland i 2003 for å ta en doktorgrad. Både han og kona ble tyske statsborgere mens de var der. Familien kom til Norge i 2013. Da hadde 51-åringen vært ansatt ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU i ett år.
51-åringen har bedt om å få være anonym av hensyn til familien og hans nye arbeidsplass, men har gått med på å fortelle hvordan livet har vært mens en av de mest omtalte rettssakene i universitets- og høgskolesektoren det siste tiåret har pågått.
Kranglet om tilgang
Sentralt i rettssaken var oppholdet til fem iranske gjesteforskere i 2017 og 2018 under 51-åringens ledelse. De var alle tilknyttet ulike universiteter i Iran, og hadde i forkant kontaktet tysk-iraneren, som er ekspert innenfor materialteknologi, og spurt om de kunne komme på forskningsopphold ved NTNU.
At 51-åringen hadde flere iranske stipendiater som brukte mye tid i laboratoriet, vekket mistanke hos instituttledelsen.
Saken ble etter hvert en konflikt mellom 51-åringen og instituttledelsen, etter at den siste gjenværende gjesteforskeren på det tidspunktet ble utestengt fra laboratoriet.
Så, i desember 2019, tok konflikten en dramatisk vending.
Telefon fra PST
Dagen etter at datteren feiret sin bursdag, reiste den daværende NTNU-professoren til en konferanse i Qatar. Det var der han fikk en uventet telefonsamtale.
— Det var en mandag, og jeg forsøkte å få kontakt med min kone. Hun svarte ikke og telefonen var avslått. I en sporingsapp kunne jeg se at mobilen hennes lå i barnehagen til datteren vår. Hvorfor var den der, og hvorfor var hun ikke på jobb? spurte jeg meg selv.
Kona, som også jobbet ved NTNU, ringte tilbake på ettermiddagen og fortalte hva som hadde skjedd:
Hun var blitt arrestert og hadde vært i avhør med Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
— Hun gråt og spurte meg om hva jeg hadde gjort. Jeg var helt ødelagt. Jeg var i Qatar, og det ville ta meg minst 24 timer å komme tilbake. Hva skjer med barna? Den ene er i barnehagen og den andre er på skolen. Du kan bare forestille deg hvordan det var.
Samme ettermiddag ringte PST til 51-åringen. De fortalte ham at kona var løslatt, at barna ble ivaretatt, og ba ham komme hjem. Da var han allerede på vei til flyplassen.
Også 51-åringen ble dimittert samme dag som avhøret. Så ventet oppgjøret med NTNU.
— Både jeg og min kone ble suspendert, selv om vi ikke hadde gjort noe galt. Det var en stor smell for oss. At en person i familien er suspendert, er ille nok, men at begge to ble det var forferdelig. Vi hadde to små barn og det var mye spenning mellom oss. Det var et levende helvete.
Flyttet til Qatar
Etterforskningen av han og kona tok lang tid, delvis på grunn av pandemien.
I mellomtiden hyret NTNU inn advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig for å undersøke om ekteparet hadde brutt sine plikter som ansatte ved NTNU ved å invitere de iranske gjesteforskerne uten å ha klarert det med ledelsen.
I april 2020 var konklusjonen klar: Han hadde brutt de plikter som følger av arbeidsavtalen og ansettelsesforholdet, og det ble slått fast at det foreligger grunnlag for oppsigelse etter statsansatteloven § 20.
Tysk-iraneren er tydelig på at konklusjonen i rapporten er feil, men fordi han på dette tidspunktet ikke hadde tilgang til sin e-post, kunne han ikke bevise det.
— Jeg fikk mer eller mindre beskjed om å si opp eller få sparken. Jeg valgte å si opp og komme meg vekk fra det miljøet. Det var så mye stress og press, og jeg følte at jeg var helt alene. Jeg fikk meg en jobb i Qatar og vi flyttet dit. Jeg diskuterte det ikke med min kone engang, sier 51-åringen. Kona fikk for øvrig fortsette sin arbeidsforhold ved NTNU.
I dommen var lagmannsretten uenig i at 51-åringen hadde prøvd å skjule gjesteforskernes ankomst og opphold.
I september 2021 var etterforskningen til PST ferdig, og resultatet var klart: Kona ble ikke tiltalt, men det ble tysk-iraneren.
— Det var virkelig nedslående og overraskende. Advokatene mine hadde under hele etterforskningen sagt at de kom til å trekke siktelsen fordi jeg ikke har gjort noe galt.
Sjokkert over dom
Ett år senere befant han seg i Oslo tingrett. Han hadde ikke sagt fra om rettssaken til arbeidsgiveren sin i Qatar og brukte feriedagene sine på å være i rettssaken i Norge. I tre uker ble han konfrontert med det han skulle ha gjort.
— Jeg visste ingenting om eksportkontroll, fordi det var aldri snakk om det på instituttet. Før rettssaken forsøkte jeg å sette meg inn i det, men det er trolig verdens mest forvirrende reglement. Jeg visste at jeg ikke hadde gjort noe galt, men jeg var trolig for naiv i den første rettsbehandlingen.
51-åringen ble i tingretten dømt til åtte måneders fengsel, hvorav fire er betinget.
— Jeg ble sjokkert. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvem jeg skulle ringe. Jeg fortalte det ikke engang til kona. Hun fikk vite det via en venn som delte nyheten på Facebook. Vi var i ferd med å falle sammen som en familie.
Kjemper tilbake
Han bestemte seg umiddelbart for å anke. Og nå begynte jobben med å forstå hva han var dømt for og hvordan han kunne kjempe mot det.
— Jeg har blitt en ekspert på eksportkontrollregelverket, sier han i dag.
Det neste året, fram mot ankesaken i Borgarting lagmannsrett, hadde han to jobber. Om dagen var han på kontoret i Qatar. På kveldstid leste han alt han kan finne om norsk og internasjonal lovgivning om eksportkontroll.
— Jeg jobbet ofte til ett om natta med saken. Jeg kontaktet eksperter fra andre land i Europa, jeg gikk gjennom alle mine gamle e-poster og lagde en tidslinje for å klargjøre hva som skjedde. Jeg analyserte rapporten til Simonsen Vogt Wiig og fant motargumentene.
51-åringen stilte langt bedre forberedt da ankesaken begynte i september 2023. I rettssakens to første dager gikk tysk-iraneren gjennom hele saken fra A til Å i sin frie forklaring. I alt 400 lysbilder i PowerPoint ble brukt.
— Jeg hadde en helt annen innstilling til rettssaken. Jeg var nødt til å forstå saken hundre prosent og begynte å behandle det som et forskningsprosjekt. Jeg tok det steg for steg.
Det beste øyeblikket
Den 8. desember fikk han en telefon fra advokat Olle Nohlin. Han var enstemmig frikjent.
— Det var et av de beste øyeblikkene i livet mitt, sier 51-åringen.
Beskjeden kom nesten på dagen fire år etter at han fikk den første telefonsamtalen fra PST. Han husker det fordi datteren feiret bursdag også denne gang.
— Vi var på en lekeplass og feiret min datters fødselsdag, og jeg gikk bort til min kone og sa: Det er over. Det er over. Hun skjønte ikke helt hva jeg mente til å begynne med, men da det gikk opp for henne så ble hun så glad.
Før jul kom en ny beskjed: Riksadvokaten vil ikke anke dommen til Høyesterett. Dermed var frikjennelsen rettskraftig.
51-åringen er tydelig på at han ønsker en anstendig erstatningssum for det han har gått igjennom. Ifølge Nohlin gjenstår det fremdeles noe arbeid før de er klare til å gå ut med hva de vil kreve av den norske stat i oppreisning.
Vender tilbake
Tilbake i Qatar satt fortsatt de vonde følelsene han hadde båret på, igjen. En frikjennelse fjernet ikke fem år med bitterhet og stress i en håndvending.
— Hver eneste dag har jeg tenkt på hvordan jeg skal kjempe mot disse påstandene. Selv etter frikjennelsen kjente jeg at stresset satt igjen i kroppen. Jeg måtte si til meg selv: Du må våkne opp! Det er ingen grunn til å ha denne følelsen. Du er ikke lenger i fare. Marerittet er over.
— Angrer du på noe?
— Jeg angrer på at jeg ikke tok anklagene mer på alvor til å begynne med. Jeg hadde ikke gjort noe galt, og kunne ikke innbille meg at noe slik kunne skje. I mitt hode hadde jeg bare forsøkt å hjelpe NTNU og forskningen.
Etter at frikjennelsen var et faktum, begynte endelig 51-åringen å se fremover igjen. For familien var savnet etter Norge stort, og et jobbtilbud fra et selskap i Norge gjorde at den lille familien vendte snuten nordover igjen i mars 2024.
Ligger i ruiner
På en kafé utenfor den norske byen hvor familien nå bor, reflekterer 51-åringen over rettssaken, hva som gikk galt og livet videre.
— Bare se på hvilken påvirkning denne saken har hatt på mitt profesjonelle liv. Jeg var en ganske kjent forsker innenfor mitt felt. Plutselig ble alt tatt fra meg. Hele min akademiske karriere ligger i ruiner. Jeg jobber med noe helt annet i dag.
— Kunne du tenke deg å gå tilbake til akademia?
— Jeg har ikke tenkt på det ennå.
51-åringen har fått et nytt syn på livet og balansen mellom jobb og fritid. Tidligere kunne han bli helt oppslukt i jobben sin som forsker.
— Jeg hadde ikke et liv tidligere fordi hele mitt liv handlet om jobben. Nå prøver jeg å tilbringe mer tid med familien. Min sønn, som er tenårig, har hatt det tøft de siste årene. Det samme med min kone. Min datter er heldigvis ung og har ikke blitt så påvirket av dette.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024