NTNU-professor i retten:
— Rutiner var mangelvare

Tirsdag startet den fjerde av fem uker i ankesaken mot den tysk-iranske mannen (51) dømt for overtredelse av eksportkontroll og Iran-forskriften, samt datainnbrudd ved NTNU.

Et av vitnene i Borgarting lagmannsrett var 51-åringens tidligere kollega, professor Roy Johnsen. 

Han var tydelig på at eksportkontrolloven ble lite snakket om ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i årene tysk-iraneren jobbet ved universitetet. 

— Det er først etter denne saken at det ble fokus på eksportkontroll ved NTNU. Nå skal alt innom sikkerhetsansvarlig ved universitetet. Det var ikke tilfellet tidligere. Vi hadde ikke noe fokus på det, sa Johnsen i retten. 

Mer sikkerhet

Han minnes et møte om regelverket i april 2016 etter at en iraner ansatt ved universitetet måtte reise ut av landet. 

— Men så døde det hen. På et ledermøtet i november 2018 som jeg deltok på var det ikke et tema, for eksempel, forklarte Johnsen. 

Først i 2022 kom eksportkontrollregelverket på dagsorden ved NTNU, ifølge Johnsen. 

— Nå er det et bevisst fokus på det. Jeg gjør ingenting uten å høre med sikkerhetsansvarlig først. Hvis vi skal lyse ut en stilling, sjekker jeg om det er en stilling som jeg kan ansette iranere eller kinesere i, sa Johnsen. 

Statsadvokat Frederik Ranke spurte Johnsen om reglene for gjesteforskere. 

Fire iranske gjesteforskere er en del av tiltalebeslutningen. Påtalemyndigheten har ikke har bestemt seg for om de skal ta ut en egen tiltale mot iranerne, men den tidligere NTNU-professoren ble dømt i Oslo tingrett for at de iranske gjesteforskerne fikk tilgang til laboratorier hvor blant annet elektronmikroskopet SEM (Scanning Electron Microscope) sto plassert, uten lisens fra Utenriksdepartementet (UD).

— Rutiner var en mangelvare. Jeg har ikke selv hatt gjesteforskere i min tid ved NTNU, men regler for gjesteforskere har blitt utviklet de siste par årene. 

eksportkontroll

PST: Ville selge listeført mikroskop i Iran

Ble sjokkert

— Har du selv forsket på noe som du burde søkt om? spurte Ranke. 

— Jeg har hatt iranske og kinesiske ph.d.-er og postdoktorer. De har forsket på blant annet nikkellegering, som nå står på varelisten. Inntil for to år siden var det ingen dialog eller intern vurdering på det.

— Har alle brukt SEM? spurte Ranke. 

— Ja, alle iranere har brukt SEM. Det har ikke vært et spørsmål før denne saken, svarte Johnsen. 

Johnsen fortalte også at han er en av få ved NTNU som har holdt kontakten med tysk-iraneren etter han sluttet ved universitetet. 

Til Khrono forklarer Johnsen hvor sjokkert han ble da arrestasjonen skjedde. 

— Jeg var sammen med han i Qatar den gangen kona ble arrestert. Vi var begge der for å holde et foredrag på en konferanse, og plutselig måtte han reise hjem med en gang. Jeg ble sjokkert. I min tid sammen med ham ved NTNU kan jeg ikke si at han har gjort noe ulovlig eller forskjellig fra det andre har gjort, sier Johnsen. 

I en tidlig fase av etterforskningen var en annen vitenskapelig ansatt ved NTNU mistenkt, men saken mot henne ble henlagt. Det kom fram under tingrettsbehandlingen at det var den tysk-iranske mannens kone.

Krangel om «labben»

Også førsteamanuensis ved NTNU, Nima Razavi, var kalt inn som vitne tirsdag. Han var doktorgradsstipendiat ved universitetet i årene før tysk-iranerens arrestasjon, men på en annen forskergruppe. Han var blant annet kalt inn for å vitne om gjesteforskernes bruk av laboratoriene. 

Han klaget blant annet på at forskningsgruppen til 51-åringen og hans besøkende gjesteforskere tok nærmest all ledig laboratorietid. 

Et annet vitne, etterretningsrådgiver i PST Trøndelag, Vidar Synstad, kunne fortelle at alle gjesteforskerne logget flere hundre timer i laboratoriene da han gikk gjennom loggbøkene fra den aktuelle tidsperioden. 

Klagen ble hørt, og gjesteforskerne fikk etter hvert begrenset tilgang til laboratoriene. Det kom også fram i retten at alle iranere på et tidspunkt ble utestengt fra nanolaboratoriene. 

— Hva synes du om det? spurte Ranke. 

— Det var trist, og jeg anser det som diskriminering, svarte Razavi. 

eksportkontroll

PST-ekspert i retten: — Jeg kan ikke se at dette er annet enn anvendt forskning

Høy aktivitet

Senioringeniør ved NTNU, Øyvind Haave, var også kalt inn som vitne. Han var ansatt som laboratorieansvarlig på instituttet til tysk-iraneren. 

Da han kom inn i jobben i oktober 2018 gikk han gjennom aktiviteten ved de rundt 20 laboratoriene han hadde ansvaret for, og bemerket seg at aktiviteten på laboratoriet som tysk-iranerens forskningsgruppe brukte var høy, og at det ble brukt feil prosjektnummer i bookingen. 

Det ble forklart i retten at hver booking av laboratorietid skulle inneholde et nummer til prosjektet som forskeren jobbet på. 

Forsvarsadvokat Olle Nohlin presset Haave om påstanden om at laboratorieaktiviteten til forskningsgruppen var spesielt høy. Haave påsto at det kunne være dager der laboratoriet var booket i 35 timer. 

— Det er rom for grupper på 10 personer i et slikt laboratorium, altså 3,5 timer per person på et døgn. Det vil jeg ikke si er spesielt høyt. Har du sjekket om 35 timer er oppsiktsvekkende høyt opp mot andre laboratorier? spurte Nohlin. 

— Etter min vurdering er det mye. Det var i bruk store deler av døgnet, og det var forskjellige grunner til det. Jeg forstår behovet for å kjøre tester på kveld og nattetid. Men det var også kjemikalier der, så min bekymring var mest på sikkerheten. Jeg fikk innført normalarbeidstid fra kl. 7-21, og at det trengtes tillatelse fra instituttleder for å bruke utstyret etter dette, svarte Haave.

Nohlin påpekte også at advokatfirmaet som ble hyret inn av NTNU til å gjennomgå saken i sin innledende fase, ikke fant at det var «tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med hvorvidt det hadde forekommet bevisst eller ubevisst registrering av arbeid utført i lab på utgåtte prosjektnumre, eller på prosjekt hvor andre brukere er ansvarlig».

To henvendelser om eksportlisens

Nylig spurte Khrono Utenriksdepartementet (UD) om hvor mange søknader om lisens norske universiteter og høgskoler har sendt i forbindelse med en sak om iranere som fikk opplæring på sikkerhetssensitivt utstyr ved Universitetet i Oslo. 

Utenriksdepartementet brukte en uke på å svare at alt er taushetsbelagt og ville verken bekrefte eller avkrefte om de har fått lisenssøknader og eventuelt hvor mange.

Som en del av bevisførselen i tirsdagens økt i lagmannsretten, ble kontakten mellom NTNU og Utenriksdepartementet om lisens tatt opp. 

I forkant av ankesaken ba politiadvokat Kathrine Tonstad NTNU om en oversikt som viste hvor mange ganger det var kontakt mellom universitetet og Utenriksdepartementet om eksportkontrollregelverket i perioden 2017—19. 

Svaret viste at det var ni henvendelser i 2017, der én gjaldt eksportlisens. Resten ble regnet som generelle henvendelser. I 2018 var det seks henvendelser — alle generelle. I 2019 var det én henvendelse om eksportlisens, mens det var fire andre generelle henvendelser. 

På tre år var det altså to henvendelser om eksportlisens fra Norges største universitet. 

eksportkontroll

Eksperter mener dømt NTNU-professor drev med grunnforskning