LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Eksportkontroll
Tidligere NTNU-professor i retten: – Jeg vil på ingen som helst måte hjelpe det iranske atomprogrammet
Den iransk-tyske eksprofessoren tiltalt for brudd på eksportkontrolloven tok avstand fra det iranske regimet første dagen i retten.
Publisert
Oppdatert
En tidligere professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) er tiltalt for å ha invitert fire iranske borgere som gjesteforskere, uten å ha klarert det med instituttledelsen.
Ifølge tiltalen sørget mannen for at de iranske gjesteforskerne fikk tilgang til laboratorier hvor blant annet elektronmikroskopet SEM (Scanning Electron Microscope) sto plassert, uten lisens fra Utenriksdepartementet (UD). Mikroskopet står på en liste over utstyr og materiale som er forbudt å eksportere til Iran som følge av internasjonale sanksjoner. Det er også forbudt å gi opplæring til iranere i dette.
Dette kunne ifølge tiltalen tjene til å utvikle Irans militære evne.
Mannen nekter straffskyld. Mandag begynte rettssaken der han risikerer inntil 10 år i fengsel.
– Jeg er ikke en religiøs person, jeg er for ytringsfrihet og likestilling. Jeg er imot regimet i Iran. Jeg vil ikke på ingen som helst måte hjelpe det iranske atomprogrammet eller militæret. Siden 2002 har jeg kun besøkt Iran tre ganger, sa 49-åringen i retten.
Tre hovedpunkter
Tiltalen handler i hovedsak om tre punkter: Overtredelse av eksportkontrolloven og Iran-forskriften og datainnbrudd.
Ifølge det første punktet om eksportkontrolloven skal de fire gjesteforskerne ha hatt opphold ved NTNU med ulik varighet. I sine opphold skal en av gjesteforskerne ha brukt SEM til å utføre undersøkelser på aluminiumslegeringen AA2024, en annen gjesteforsker skal ha utført undersøkelser av nikkellegeringen inconel 718, mens en tredje skal ha utført undersøkelser på oksidet zirkonias.
Dette mener påtalemyndigheten er et brudd på loven fordi disse materialene står oppført som flerbruksvarer i forskriften om eksportkontrolls vareliste II (se faktaboks).
Det neste punktet handler om de sanksjonene som gjelder spesifikt for Iran. 49-åringen hadde ikke søkt UD om lisens til å bruke SEM. Han har også benyttet sin fagkunnskap til å instruere to av gjesteforskerne i aluminiumslegeringen AA2024 og oksidet zirkonias, som er et brudd på forskriften om sanksjoner og tiltak mot Iran.
Det tredje punktet omhandler datainnbrudd. Ifølge tiltalen skal den tiltalte mannen ha vært med på å installere TeamViewer, en programvare som tillater deg å gå inn på en datamaskin eksternt, på en datamaskin på det nanomekaniske laboratoriet. Datamaskinen var tilknyttet et instrumentet kalt EBSD, som er et tilleggsutstyr til SEM. En av gjesteforskerne skal da ha hentet ut informasjon lagret på maskinen.
Mener NTNU bør få bot
Noen av de sentrale spørsmålene i saken er hva den iransk-tyske forskeren visste og ikke visste, hvorvidt forskningen til eksprofessoren og gjesteforskerne var grunnforskning eller anvendt forskning og om det er NTNU som er ansvarlig for å søke UD om lisens.
Sistnevnte mener forsvarsadvokat Brynjulf Risnes er tilfelle og burde ha vært utfallet av saken.
– Jeg skjønner at det gjøres et poeng ut av denne saken, men dette er et regelverk som akademia synder mot hver eneste dag. Denne saken burde ha endt med at NTNU fikk en foretaksbot og ingenting mer, sa Risnes i sin innledning.
Innledningsvis ble også bakgrunnen til den iransk-tyske professoren gjennomgått. Det ble slått fast at han har fått tysk statsborgerskap etter å ha bodd der mellom 2002 og 2012. Så flyttet han til Norge og Trondheim, der han i 2014 ble professor ved NTNU. Siden 2002 har han kun besøkt Iran ved tre anledninger, sa mannen i retten.
Etter at saken ved NTNU rullet opp, har mannen og familien flyttet til Qatar, der han nå jobber og bor.
I en tidlig fase av etterforskningen var en annen vitenskapelig ansatt ved NTNU mistenkt, men saken mot henne ble henlagt. Dette var den iransk-tyske mannens kone, kom det fram i retten.
– Et attraktivt mål
Statsadvokat Frederik G. Ranke sa i sin innledning at dette er en stor og komplisert sak som har tatt lang tid, men også en viktig sak fordi Iran og deres atomvåpenprogram er et alvorlig tema.
– Kunnskapsnasjonen Norge er et attraktivt og utsatt mål for nasjoner som ønsker seg kunnskap og teknologi til militære mål. De siste årene har norske myndigheter avdekket og forhindret kunnskapsoverføring ved flere anledninger, sa Ranke i sitt innledningsforedrag.
Et sentralt tema er om forskningen som er sentral i denne saken, er grunnforskning eller anvendt forskning. Grunnforskning er nemlig unntatt lisensplikt, men definisjonen på hva grunnforskning er har tidligere skapt debatt.
Den tiltalte mannen argumenterte i retten for at det er grunnforskning.
Forsvarer Risnes brukte deler av sin tid til å diskutere feilene han mener NTNU har gjort i saken.
– Saken begynte med at instituttledelsen var bekymret fordi iranerne hadde et overforbruk av laboratoriet på avdelingen. Dette kan forklares med at det var en feil innstilling på utstyret. Saken viser at ledelsen ikke virket å ha oversikt, og en av konklusjonene til advokatfirmaet som gransket saken for NTNU var at det var manglende kontroll, sa Risnes.
Han la til at NTNU i liten grad forholdt seg til dette eksportkontrollregelverket.
Mener NTNU har ansvaret
Risnes argumenterte også for at SEM er en maskin som blir ofte brukt og er en arbeidshest i forskningsmiljøet.
– Det er flere av slike maskiner i Iran enn i Norge. Alle laboratoriene ved NTNU har en slik og de fleste høgskolene som er teknisk innrettet har en slik maskin. Den er heller ikke listeført etter eksportkontrollregelverket, kun etter Iran-regelverket, sa Risnes.
Han var også tydelig på at det var institusjonen, og ikke den enkelte forsker, som har ansvaret for å sende lisenssøknader.
– Spørsmålet er om andre kan få ansvar, men da må det foreligge noe spesielt. Vi mener det ikke foreligger noe som gjør at tiltalte burde få et selvstendig ansvar, sa Risnes.
Ny metode skapte trøbbel
Den tiltalte mannen forklarte han innledningsvis hvordan saken har påvirket ham.
– Jeg har mistet min akademiske posisjon og har nesten måtte starte helt på nytt. Jeg har flyttet fra Norge mot min families vilje. Min datter ble født her og min sønn har gått på skole her. Jeg og min familie har ingen klar fremtid, sa 49-åringen.
49-åringen gikk grundig gjennom saken sin i en PowerPoint-presentasjon for retten. Her forklarte han at han ikke visste om vareliste II, og at dette ble lite snakket om ved NTNU. Han snakket også om at det var ingen retningslinjer ved instituttet han jobbet ved for å invitere gjesteforskere.
Han forklarte at overforbruket av SEM i den aktuelle perioden de iranske gjesteforskerne var ved NTNU, skyldes at den ene gjesteforskeren prøvde ut en ny EBSD-metode.
– En av gjesteforskerne prøvde ut en ny metode, men vedkommende glemte å stille maskinen tilbake. Alt etter dette ble feil. Vi skjønte ikke hvorfor vi ikke fikk resultatene vi forventet. I januar fant vi ut hva som var feil, sa mannen.
