Tidligere NTNU-professor dømt til åtte måneders fengsel

Den tidligere professoren ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) inviterte fire iranske borgere som gjesteforskere ved NTNU uten å ha klarert det med instituttledelsen.

Han ble tiltalt for brudd på eksportkotrolloven. Rettssaken gikk over fire uker i september, og nå er dommen kommet: Halve straffen på åtte måneder er gjort betinget, med en prøvetid på to år.

Retten mener riktig straff ut fra straffeloven ville vært ett års fengsel, men gjør et fradrag på fire måneder for mangelfulle rutiner på NTNU og for lang saksbehandlingstid.

Aktors påstand var 1,5 års fengsel, hvorav 1 år ubetinget.

Dypt fortvilet

Mannens forsvarer Brynjulf Risnes sier at eksprofessoren er dypt fortvilet og sannsynligvis vil anke dommen.

— Han mener at han absolutt ikke har gjort noe galt. Han er forsåvidt glad for at dommen også tar med seg mange av våre argumenter og at straffen er blitt såpass lav. Det er i realiteten en straff på fire måneder, som er vesentlig mindre enn aktoratets påstand, sier Risnes.

Han mener dommen plasserer ansvaret for overholdelen av eksportkontrollregelverket hos den enkelte professor.

— Det blir helt feil. Her er det kontrollmyndighetene - UDI og PST - og utdaningsinstitusjonene, som må ta ansvar. Hvis man skal følge logikken fra dommen, så er det mange professorer ved norske læresteder som må på tiltalebenken, sier Brynjulf Risnes.

Forsettlig

I den ferske dommen fra Oslo tingrett heter det at retten har funnet det bevist at forskeren handlet forsettlig.

Men det har ikke fremkommet noe motiv for handlingene utover at han ønsket å hjelpe de iranske gjesteforskerne med å få visum til Norge og studieopphold ved NTNU, slik at de kunne utføre forskning til bruk i sin ph.d.-grad i Iran.

— Om noe av kunnskapen som gjesteforskerne opparbeidet ved NTNU er benyttet i Iran, og i så fall på hvilken måte, foreligger det ingen opplysninger om. Det er likevel på det rene at denne kunnskapen kan være til nytte ved utvikling og produksjon av kjernekraft, både ved sivil og militær bruk, heter det i dommen.

les også:

Eksprofessor ved NTNU tiltalt for ha brutt sanksjonene mot Iran

Ga teknisk bistand

De fire iranske forskerne var hver i Norge i omtrent et år, i 2018 og 2019. De har alle hatt tilgang til laboratorium og til elektronmikroskopet SEM (Scanning Electron Microscope) ved NTNU. Mikroskopet står på en liste over utstyr og materiale som er forbudt å eksportere til Iran som følge av internasjonale sanksjoner. Det er også forbudt å gi opplæring til iranere i dette.

Tingretten finner at tre av de fire forskerne dessuten undersøkte materiale som krever forhåndsgodkjenning fra Utenriksdepartementet etter eksportkontrollforskriftens § 5.

I dommen heter det også at NTNU-forskeren har gitt teknisk bistand til gjesteforskerne. Det er forbudt, ifølge Iran-forskriften.

49-åringen er også dømt for å ha bidratt til datainnbrudd. Både han og en av iranerne ble nektet tilgang til laboratoriet. Men ved å sørge for at programvaren TeamViewer var tilgjengelig på maskinen inne på laboratoriet og at han fikk en annen student inne på laboratoriet til å bistå den iranske forskeren med å logge seg på programmet og maskinen, mener retten at tiltalte har medvirket til datainnbrudd.

Tiltalte var klar over at iraneren var nektet adgang til laboratoriet av instituttlederen. Medvirkningen til datainnbruddet hadde som formål å gi gjesteforskeren tilgang til data fra undersøkelser han hadde utført.

les også:

– Du kan ikke bruke et uforståelig regelverk til å straffe noen

Kritikk til NTNU

I retten stilte eks-professoren seg uforstående til tiltalen og sa blant annet:

– Jeg er ikke en religiøs person, jeg er for ytringsfrihet og likestilling. Jeg er imot regimet i Iran. Jeg vil ikke på ingen som helst måte hjelpe det iranske atomprogrammet eller militæret. Siden 2002 har jeg kun besøkt Iran tre ganger.

Han sa selv opp jobben ved NTNU og bor nå i Quatar.

Han sa også at han ikke visste om vareliste II, og at dette ble lite snakket om ved NTNU. Han snakket også om at det var ingen retningslinjer ved instituttet han jobbet ved for å invitere gjesteforskere.

I dommen får NTNU kritikk for manglende retningslinjer. Det heter at «etter retten syn har bevisførselen likevel vist at det i forkant av denne saken har vært en forholdsvis lav bevissthet ved MTP om eksportkontroll og sanksjonsregelverket».

Under bevisførselen har det ikke kommet frem opplysninger om at instituttet noen gang har søkt Utenriksdepartementet om forhåndsgodkjenning. «Retten mener at fraværet av rutiner og manglende oppfølging av denne type saker ved instituttet kommer inn som et formildende moment ved utmålingen av straff».

Statsadvokat: Vekker for akademia

Selv om straffen ble noe lavere enn aktors påstand, er statsadvokat Frederik Ranke fornøyd.

— Det er vanskelig å sette ord på hvor viktig denne dommen er. Man får statuert et ansvar. Ja, rutinene kunne vært bedre, men det er også et individansvar her. Denne dommen tror jeg vil være en vekker for akademia, sier han til Khrono fredag ettermiddag.

Ranke sier at påtalemakten har fått medhold for nesten all juss, og at tingretten langt på veg følger dem på straffeutmåling.

— Dette er en grundig og solid dom. Den fremtår uangripelig, sier Ranke.

NTNU: Rett å gå til PST

Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU, understreker at han så langt ikke har lest dommen.

— Men det viser seg nå at det var rett av NTNU å gå til PST, sier Bolland.

— Hvordan vil du kommentere kritikken mot NTNU?

— Vi tar innover oss at det er kritikk også mot oss i denne saken. De siste årene har vi arbeidet aktivt med å bedre hvordan vi generelt arbeider med sikkerhet, og vi har arbeidet med blant annet rutiner og prosedyrer for å gjøre det tydelig hvor grensene går.

— Hvilke rutiner har dere for sjekk av gjesteforskere?

— Vi ønsker å være attraktive for gjesteforskere. Å kunne ha forskningstermin er et generelt virkemiddel som har verdi, og som vi ønsker å fortsette med. Men det er rutiner for dette. Det hadde vi også i 2019, men vi har jobbet for å tydeliggjøre disse .

Fradrag for lang saksbehandlingstid

Den nå 49 år gamle mannen ble pågrepet i desember 2019. Tiltalen ble tatt ut i september 2021. Dette er lang tid, skriver retten, men sier også at denne typen saker er tidkrevende å etterforskke. Likevel skal det gjøres noe fradrag i straffen for lang saksbehandlingstid.

Sak oppdatert 12.november kl 16.31 med kommentar fra NTNU og kl 17.45 med kommentar fra statsadvokat Frederik Ranke