Eksperter mener dømt NTNU-professor drev med grunnforskning

Tirsdag fortsatte rettssaken der en tidligere professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har anket en fengselsdom på åtte måneder for overtredelse av eksportkontrolloven, Iran-forskriften og datainnbrudd. 

Halve straffen på åtte måneder ble gjort betinget, med en prøvetid på to år for den tysk-iranske mannen (51). 

Ankesaken i Borgarting lagmannsrett er inne i sin tredje uke, og tirsdag var det forsvarets ekspertvitner som forklarte seg for retten. 

Tre av de fremste ekspertene i materialteknikk var kalt inn av forsvarsadvokatene Olle Nohlin og Brynjulf Risnes for å gi sitt syn på fem forskningsartikler der 51-åringen var medforfatter. 

Formålet var å avgjøre om forskningen artiklene er bygd på er å anse som grunnforskning eller anvendt forskning. 

Anvendt forskning

Dette er et av grepene forsvarerne har tatt i ankesaken i håp om et annerledes utfall. 

Det er nemlig slik at eksportkontrolloven gjør unntak for kunnskapsoverføringer om varer på liste I og II (se faktaboks) som vurderes å være på et nivå tilsvarende «grunnforskning». Grunnforskning skal med andre ord ikke lede til utvikling av et produkt eller ha en praktisk industriell bruk

I tingretten ble det slått fast at forskningen tysk-iraneren drev med kunne anses som anvendt forskning. 

— En del av det som står i tingrettsdommen er direkte feil, og er en overfladisk vurdering. Det handler om hva man planla og hva man siktet mot. Han drev i utgangspunktet med grunnforskning, og da er det ikke nødvendig å søke lisens, sa Risnes til Khrono på ankesakens første dag. 

rettssak

Dømt eks-professor i retten: — Jeg er i limbo

Uenige med tingretten

Det var også ekspertene som forklarte seg i retten tirsdag enige i. 

Professor emeritus i materialteknikk ved Universität Göettingen i Tyskland, Reiner Kirchheim, var klinkende klar på at forskningen som var utgangspunktet for forskningsartiklene, er å anse som grunnforskning. 

— Med anvendt forskning har man alltid et mål om å optimalisere et materiale eller utvikle nytt materiale. I grunnforskning er formålet alltid å forstå atferden til et material, uten å se etter nye materialer eller ny teknologi. Det kan komme senere, men det er ikke målet der og da. I disse artiklene mangler det nye, innovative og ukjente effekter, sa Kirchheim. 

Artiklene som ekspertene bedømte i retten tirsdag, var ikke med i forrige rettsrunde i tingretten.

Forsvarerne hadde bedt ekspertene om å bedømme innholdet i artiklene i henhold til «Technology Readiness Level» (TRL).

TRL-skalaen skal måle hvor langt man har kommet i utviklingsprosessen og hvilken dokumentasjon som finnes for teknologiens ytelse.

eksportkontroll

Tidligere NTNU-professor dømt til åtte måneders fengsel

Fem til ti år

Samtlige eksperter som uttalte seg i retten tirsdag, var enige i at de fem artiklene var på TRL 1, det laveste nivået, av 9. Ifølge Innovasjon Norges definisjon av TRL 1 vil det si at grunnleggende prinsipper er observert. 

«Det er gjennomført og dokumentert vitenskapelige observasjoner av teknologiens grunnleggende egenskaper», skriver Innovasjon Norge i sin gjennomgang av skalaen.

Advokat Nohlin ba ekspertvitne Kirchheim og professor Alexander Hartmeier ved RuhrUniversität Bochum i Tyskland om å anslå når den forskningen som ble omtalt i forskningsartiklene kunne anslås å være klar til å være anvendbar. 

Begge svarte at fem til ti år med grunnleggende forskning er et anslag som er realistisk. 

Et tredje vitne, professor Peter Hedström ved Den Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm, mente også at det var grunnforskning som lå bak forskningsartiklene. 

— Jeg bedømmer artiklene som grunnforskning. Det er vanskeligere å bedømme det generelle arbeidet som ligger bak artiklene. De går aldri så langt at man beskriver hvordan det kan brukes. Det er mer vanlig for anvendt forskning.

Reagerer på avsløring

I en pause i tirsdagens rettsrunde ble det også tid til å diskutere Khronos sak om SEM-instrumentene, som viser at flere iranske statsborgere har hatt tilgang til, eller blitt opplært i, utstyr tilsvarende det den tysk-iranske professoren er dømt for å gi iranske statsborgere til på, uten at nødvendige lisenser var på plass.

Mannens forsvarer, advokat Olle Nohlin, mener Khronos sak viser at universitetene har ulik tilnærmingsmetode til denne problematikken. 

— Man kan gjøre som i Tromsø, hvor man bare sier nei til alle som kommer fra Iran. Det er safe, men det er ikke riktig. Det gjør at man går glipp av mye bra forskning. Eller så kan man gjøre som i Oslo, hvor man har gitt tilgang, og det trenger ikke være feil det heller, for det er ikke all bruk som rammes, sier Nohlin. 

Han legger til at universitetene selv må ta stilling til om det kan regnes som grunnforskning, og dermed slippe å søke lisens. 

— At iranere bruker disse instrumentene i seg selv trenger ikke bety noe som helst, hvis man driver med grunnforskning. Men det fordrer at universitetene har forstått et regelverk, som er nesten umulig å forstå. 

sikkerhet

Iranere fikk opplæring på sikkerhets­sensitivt utstyr ved Universitetet i Oslo