Professor fikk kritikk for å «sette ut» CV-skriving til postdoktor

Det var en kollega av professoren som i fjor meldte han inn til redelighetsutvalget ved universitetet de jobber ved.

Kollegaen hevdet blant annet at en artikkel fra 2009, som den innklagede professoren var medforfatter på, inneholdt plagiat.

Det var et konferansebidrag, som klageren og den innklagede professoren tidligere hadde samarbeidet om, som angivelig var blitt plagiert.

Men den anklagede professoren nektet for å ha noe med artikkelen fra 2009 å gjøre.

Til redelighetsutvalget hevdet han at han hadde blitt oppført som medforfatter uten å vite om det.

Allerede i 2009 gjorde kollegaen den innklagede professoren oppmerksom på artikkelen. Professoren sa han tok kontakt med førsteforfatter for å få fjernet navnet sitt, og han trodde at det ble fjernet. Men det ble det altså ikke. Dette hadde han ikke oppdaget før nå.

Denne forklaringen kjøpte redelighetsutvalget da det behandlet saken i fjor. Utvalget gikk derfor ikke videre med plagiat-anklagen.

publisering

Veilederne protesterte da de ble oppført som medforfattere — ph.d.-kandidat ble felt

Hadde likevel artikkelen på CV-en

Men at professoren ikke ville vedkjenne seg artikkelen, hindret han ikke fra å ha den oppført på CV-en sin.

Og dét var redelighetsutvalget kritisk til.

Grunnen til at den sto på CV-en hans, var rett og slett at det ikke var han som hadde oppført den der.

I 2019 fikk han nemlig en postdoktor til å utarbeide deler av CV-en hans, forklarte professoren. Det var postdoktoren som førte opp publikasjonene.

I et brev til redelighetsutvalget skrev professorens advokat at professoren «erkjenner at han ikke var oppmerksom nok ved arbeidet med publikasjonslistene. Han satte dette arbeidet bort til en medarbeider, og sjekket ikke selv oversikten i ettertid.»

Postdoktoren lagde publikasjonslisten ved å søke i databaser, derfor kom artikkelen feilaktig med.

Advokaten skriver at professoren «er en svært fokusert forsker og opptatt av, og bruker alle sine ressurser på fremtidige prosjekt og fremtidige publikasjoner. En slik arbeidsfordeling har gitt han tid til å fokusere på forskning og utvikling.»

Og videre:

«Kulturelle forskjeller i forhold til arbeidsfordeling er en del av forklaringen på hvorfor han har gjort det slik.»

Advokaten skriver at «i en del andre land», og kanskje særlig i landet professoren kommer fra, «er dette en mer normal arbeidsfordeling» mellom professor og postdoktor.

Forskningsetikk

Professoren skyldte på studenter for «slurvefeil». Nå er han felt for vitenskapelig uredelighet

Postdoktor: — Han var alltid opptatt med andre ting

Postdoktoren bekreftet også overfor redelighetsutvalget at det var han som skrev CV-en. Han har jobbet med professoren i mange år, og skriver i en erklæring at han særlig fra 2015 har tatt ansvar for CV-en hans. Professoren var nemlig alltid opptatt med andre ting, ifølge postdoktoren.

Han «hadde aldri tid eller interesse av å vedlikeholde CV-en sin, som er ganske tidkrevende», ifølge den utenlandske postdoktoren.

Redelighetsutvalget konkluderte med at dette ikke er vitenskapelig uredelighet. Men de tok ikke lett på det av den grunn. De mener dette er brudd på forskningsetiske normer.

Utvalget skriver at «forskere plikter å sikre integritet i alle faser av sitt virke som forsker, herunder opptre ansvarlig, åpent og ærlig overfor kolleger og offentligheten». De mener professoren «under enhver omstendighet» burde ha kontrollert CV-en, siden den var utarbeidet av en annen.»

De minner om at han har oppgitt flere artikler i sin CV enn han kan meritteres for.

«Dårlig kollegial praksis»

«Redelighetsutvalget anser dette som et brudd på det generelle forskningsetiske prinsippet om integritet, og brudd på den forskningsetiske normen om redelighet», skriver det.

«Utvalget anser det videre som dårlig kollegial praksis å overlate utarbeidelsen av CV til en ansatt i en begrenset midlertidig forskerstilling.»

Det vil imidlertid ikke karakterisere oppføringen som et alvorlig normbrudd.

CV-en som postdoktoren bidro til, er på 21 sider. Postdoktoren oppga at han blant annet lagde oversikter over publikasjoner, patenter og studenter professoren hadde vært veileder for. Bare publikasjonslisten teller 15 sider.

Studenten sendte også til Cristin

Artikkelen ble også feilaktig oppført i registreringssystemet Cristin i 2010 som en av publikasjonene til professoren.

Igjen må vi tilbake til postdoktoren for å få svar på hvordan det kunne skje. I 2010 var nemlig postdoktoren masterstudent hos forskeren.

Daværende avdelingsleder hadde oppfordret de ansatte til å melde inn uregistrerte publikasjoner. Dette tok masterstudenten ansvaret for, bekrefter de begge. Studenten laget en liste, men professoren forklarte at han ikke gikk så nøye gjennom den før den ble sendt til biblioteket. Dermed ble artikkelen registrert uten at han var klar over det.

Også dette fikk professoren kritikk for. At en artikkel med feil forfatter ble sendt til biblioteket for registrering, anså redelighetsutvalget som «et brudd på det generelle prinsippet om integritet, og for brudd på den forskningsetiske normen om redelighet». De viser blant annet til at feilaktige registreringer kan føre til at institusjonen får penger de ikke har krav på.

Men de mener det ikke er et alvorlig brudd, og at det dermed heller ikke kan karakteriseres som vitenskapelig uredelighet. De viser til at de kun dreier seg om én oppføring, og at det ser ut til å være en enkeltstående hendelse.

Khrono har vært i kontakt med professoren, som ikke vil kommentere saken.

Debatt ● Lind og Korsvoll

Postdoktorene fortjener bedre betingelser