Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort

— Våre analyser for den langsiktige økonomiske situasjonen viste oss i vår at det fra 2025 er nødvendig å justere drift og organisasjon noe mer enn man kan ta på vanlig måte, sier rektor ved VID vitenskapelige høgskole Bård Mæland.

VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1. januar 2016 og er den tredje største private høgskolen med sine 5700 studenter. 

De økonomiske framtidsanalysene har vist nedgang både i tilskudd og inntekter og organisasjon skal omstilles.

Definerte omstilling i juni

I juni hadde høgskolen styremøte der det ble poengtert at VID nå må gjennom nødvendige økonomiske omstillinger.

— Dette for å sikre en økonomisk bærekraftig høgskole og ikke minst videre utvikling av VID, sier Mæland til Khrono.

— Vi har høye faglige ambisjoner for VID, som har ligget der siden de fire høgskolene fusjonerte og ble til VID: Vi vil etablere et tredje doktorgradsprogram, og vi har som ambisjon å kunne bli et universitet, sier VID-rektoren.

Ved VID er omstillingen i gang, og det gikk ut tilbud om å søke sluttavtaler i slutten av august. Antall årsverk skal ned med 31, ifølge styrepapirene til VID-styret 24. september.

Fristen var 18. september, men først i begynnelsen av oktober vil høgskolen ha oversikt over hvor mange sluttpakker det blir.

Utelukker ikke oppsigelser

— Etter svarfristen for å søke om sluttavtaler går ut, vil vi bedre kunne danne oss et bilde av hvordan den neste fasen blir, og hvorvidt vi i tillegg må i gang med en strukturert nedbemanning i form av oppsigelser, sier rektor Bård Mæland.

Helt konkret er omstillingsbehovet ved høgskolen et nedtrekk på 37,8 millioner i 2025. Målt i forhold til omsetning i 2024 utgjør dette 5-6 prosent. Samtidig er det sagt at man bør ned 31 årsverk.

— Dette blir blant annet tatt gjennom naturlig avgang, og ved at vi ikke realiserer den økningen i årsverk for 2025 som lå inne i langtidsbudsjettet. Samtidig har vi vært ute med et tilbud om sluttavtaler til alle ansatte. Ikke alle får ja på sin søknad, noen har nøkkelroller i organisasjonen, sier Mæland.

Han håper disse tiltakene vil løse de fleste utfordringene.

— Men jeg kan ikke utelukke at det vil bli oppsigelser hos oss også, sier han.

— Samtidig er vi opptatt av at vi ikke gjør noe overilt. VID satser videre og vil utvikle seg, vi må treffe riktig med bemanning, og ikke forhaste oss for mye, sier Mæland.

Oppsving i nye studenter

Mæland sier at de har jobbet tett med tillitsvalgte, med vernelinja, og ledelsen både i toppen men også ved fakultetene og avdelingene.

For VID som de andre universitetene og høgskolene handler omstillingen både om koronatiltak som skal bort, samtidig som man har hatt lavere studiepoengproduksjon, og færre studenter.

— Nå fikk vi gledelig nok et oppsving i antall nye sykepleiestudenter nå i høst. Vi er spente på gjennomføringsevnen her, men foreløpig virker de veldig motiverte for studiene. Disse studentene vil jo igjen kunne gi oss oppsving for 2026-budsjettet, sier Mæland.

Et annet moment for VID er at de tidligere fikk god uttelling gjennom de utlysningene som fant sted i HK-dir. Bevilgninger som er bakt inn i fellespotten til universiteter og høgskoler.

— Det vi har fått av dette som tillegg i basis, kompenserer ikke for det vi klarte å få gjennom våre søknader, sier Mæland. 

— Vi har også hatt en god vekst i bidrags- og oppdragsinntekter, men kurven her også har flatet ut noe, og vi må ta høyde for at det blir mer kamp om pengene i utlysninger framover, sier han. 

— Vårt oppdrag må løftes

Mæland er imidlertid bekymret for at sektorens rolle blir underkommunisert.

— Sektorens samfunnsoppdrag må bli løftet fram. Vi har en svært viktig rolle i usikre tider og med de omstillingsbehov samfunnet har. Denne rollen må det snakkes høyere om og mer om. I urolige tider er det å sikre en sterk utdannings- og forskningssektor svært viktig. Vi håper at vi kan fortsette å bygge katedraler, og ikke bare telle studiepoeng, og reduksjoner i statstilskudd, sier Mæland.

Om omstillingsprosessen skriver Mæland i et notat til de ansatte at han vet det vil bli krevende og at han har respekt for dem som vil oppleve tap av arbeidsplass og krevende endringer i livet.

— Nettopp av denne grunn har vi også ønsket å tilby sluttpakker, som kan gjøre endringene lettere å leve med enn en ren nedbemanningsprosess, skriver han.