private høgskoler

Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort

Det er ikke bare de statlige universitetene og høgskolene som sliter med økonomien. Ved VID vitenskapelige høgskole har alle ansatte fått tilbud om å søke sluttpakke, og rektor kan ikke utelukke oppsigelser.

Rektor ved VID vitenskaplige høgskole, Bård Mæland, utenfor Diakonhjemmet sykehus.
Rektor ved VID vitenskaplige høgskole, Bård Mæland, jobber med omstilling og nedbemanning, på lik linje med statlig ansatte eller valgte kolleger.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

— Våre analyser for den langsiktige økonomiske situasjonen viste oss i vår at det fra 2025 er nødvendig å justere drift og organisasjon noe mer enn man kan ta på vanlig måte, sier rektor ved VID vitenskapelige høgskole Bård Mæland.

VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1. januar 2016 og er den tredje største private høgskolen med sine 5700 studenter. 

De økonomiske framtidsanalysene har vist nedgang både i tilskudd og inntekter og organisasjon skal omstilles.

FAKTA

VID vitenskapelige høgskole

  • VID vitenskapelige høgskole som ble etablert 1. januar 2016 gjennom fusjon av fire diakonale og kirkelige høgskoler — Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen. En femte, Høyskolen Diakonova innfusjonert 1. januar 2018.
  • Den nye høgskolen fikk navnet VID, som står for vitenskapelig, internasjonal, diakonal. Fra 1. januar 2018 ble Høgskolen Diakonova del av fusjonen.
  • Bård Mæland er rektor ved VID vitenskapelige høgskole. 
  • Statstilskuddet for VID var i 2019 375,9 millioner og i 2023 506,9 millioner, en vekst godt over lønns- og prisvekst. VID hadde 520 antall årsverk i 2023, en vekst på 114 siden 2019.
  • Også ved denne høgskolen har man det siste året merket at det går mot trangere tider.

Definerte omstilling i juni

I juni hadde høgskolen styremøte der det ble poengtert at VID nå må gjennom nødvendige økonomiske omstillinger.

— Dette for å sikre en økonomisk bærekraftig høgskole og ikke minst videre utvikling av VID, sier Mæland til Khrono.

— Vi har høye faglige ambisjoner for VID, som har ligget der siden de fire høgskolene fusjonerte og ble til VID: Vi vil etablere et tredje doktorgradsprogram, og vi har som ambisjon å kunne bli et universitet, sier VID-rektoren.

Ved VID er omstillingen i gang, og det gikk ut tilbud om å søke sluttavtaler i slutten av august. Antall årsverk skal ned med 31, ifølge styrepapirene til VID-styret 24. september.

Fristen var 18. september, men først i begynnelsen av oktober vil høgskolen ha oversikt over hvor mange sluttpakker det blir.

Utelukker ikke oppsigelser

— Etter svarfristen for å søke om sluttavtaler går ut, vil vi bedre kunne danne oss et bilde av hvordan den neste fasen blir, og hvorvidt vi i tillegg må i gang med en strukturert nedbemanning i form av oppsigelser, sier rektor Bård Mæland.

Helt konkret er omstillingsbehovet ved høgskolen et nedtrekk på 37,8 millioner i 2025. Målt i forhold til omsetning i 2024 utgjør dette 5-6 prosent. Samtidig er det sagt at man bør ned 31 årsverk.

— Dette blir blant annet tatt gjennom naturlig avgang, og ved at vi ikke realiserer den økningen i årsverk for 2025 som lå inne i langtidsbudsjettet. Samtidig har vi vært ute med et tilbud om sluttavtaler til alle ansatte. Ikke alle får ja på sin søknad, noen har nøkkelroller i organisasjonen, sier Mæland.

Han håper disse tiltakene vil løse de fleste utfordringene.

— Men jeg kan ikke utelukke at det vil bli oppsigelser hos oss også, sier han.

— Samtidig er vi opptatt av at vi ikke gjør noe overilt. VID satser videre og vil utvikle seg, vi må treffe riktig med bemanning, og ikke forhaste oss for mye, sier Mæland.

Oppsving i nye studenter

Mæland sier at de har jobbet tett med tillitsvalgte, med vernelinja, og ledelsen både i toppen men også ved fakultetene og avdelingene.

For VID som de andre universitetene og høgskolene handler omstillingen både om koronatiltak som skal bort, samtidig som man har hatt lavere studiepoengproduksjon, og færre studenter.

— Nå fikk vi gledelig nok et oppsving i antall nye sykepleiestudenter nå i høst. Vi er spente på gjennomføringsevnen her, men foreløpig virker de veldig motiverte for studiene. Disse studentene vil jo igjen kunne gi oss oppsving for 2026-budsjettet, sier Mæland.

Et annet moment for VID er at de tidligere fikk god uttelling gjennom de utlysningene som fant sted i HK-dir. Bevilgninger som er bakt inn i fellespotten til universiteter og høgskoler.

— Det vi har fått av dette som tillegg i basis, kompenserer ikke for det vi klarte å få gjennom våre søknader, sier Mæland. 

— Vi har også hatt en god vekst i bidrags- og oppdragsinntekter, men kurven her også har flatet ut noe, og vi må ta høyde for at det blir mer kamp om pengene i utlysninger framover, sier han. 

— Vårt oppdrag må løftes

Mæland er imidlertid bekymret for at sektorens rolle blir underkommunisert.

— Sektorens samfunnsoppdrag må bli løftet fram. Vi har en svært viktig rolle i usikre tider og med de omstillingsbehov samfunnet har. Denne rollen må det snakkes høyere om og mer om. I urolige tider er det å sikre en sterk utdannings- og forskningssektor svært viktig. Vi håper at vi kan fortsette å bygge katedraler, og ikke bare telle studiepoeng, og reduksjoner i statstilskudd, sier Mæland.

Om omstillingsprosessen skriver Mæland i et notat til de ansatte at han vet det vil bli krevende og at han har respekt for dem som vil oppleve tap av arbeidsplass og krevende endringer i livet.

— Nettopp av denne grunn har vi også ønsket å tilby sluttpakker, som kan gjøre endringene lettere å leve med enn en ren nedbemanningsprosess, skriver han. 

økonomiske omstillinger vid vitenskapelige høgskole vid utdanning privat høgskole nyheter nedbemanning bård mæland
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS