private høgskoler

Tilskudd til private høgskoler har vokst med 40 prosent på fire år

Private kristne høgskoler har vokst godt med Kristelig folkeparti sin rolle i norsk politikk.

Rektor ved VID vitenskaplige høgskole, Bård Mæland. VID er av landets høgskoler som både er privat og har et kristent verdigrunnlag, selv om de ikke er blant de som har fått størst prosentvis vekst i budsjettene.
Rektor ved VID vitenskaplige høgskole, Bård Mæland. VID er av landets høgskoler som både er privat og har et kristent verdigrunnlag, selv om de ikke er blant de som har fått størst prosentvis vekst i budsjettene.
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert.)

Private høgskoler har hatt en vekst på 40 prosent i sine budsjetter, når man bruker forslag til statsbudsjett som målestokk, fra 2017 til 2021.

Fakta

Private høgskoler med kristent verdigrunnlag i Norge

Disse private høgskolene har kristen verdiggrunnlag i sin plattform:

Ansgar Teologiske Høgskole, Høyskole for Ledelse og Teologi, Fjellhaug Internasjonale Høgskole, NLA Høgskolen, VID vitenskapelig høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, MF vitenskaplige høgskole og Droning Maud Minnes Høgskole.

  • Ansgar Høyskole. Den har sine røtter i Det Norske Misjonsforbunds - Missionsskole.
  • Høyskole for Ledelse og Teologi. Skolen eies og drives i felleskap av Det norske baptistsamfunn og Filadelfiakirken Oslo på vegne av pinsebevegelsen i Norge.
  • Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband.
  • MF vitenskaplige høgskole (tidligere Meninghetsfakultetet). MF vitenskapelig høyskole er fra 1. juli 2016 en selveiende stiftelse og eget rettssubjekt.
  • NLA Høgskolen. Ideen bak det som i dag er NLA Høgskolen var ønsket om en lærerhøgskole med tydelig kristent fundament. Denne drømmen ble oppfylt i 1966 da sju kristne organisasjoner, under ledelse av rektor Hans Bovim, startet Norsk Lærerakademi i Bergen.
  • VID vitenskapelig høgskole. VIDs historie er basert på diakonalt og misjonalt pionérarbeid som går tilbake til 1843. Dette gjør VID til landets eldste private høyere utdanningsinstitusjon.
  • Lovisenberg diakonale høgskole. Høgskolen har røtter tilbake til Cathinka Guldberg, som startet sykepleierutdanningen med to elever i Kommunalgården på Grønland i Oslo 20. november 1868, og er den første av sitt slag i Norge.
  • Dronning Maud Minnes Høgskole. I 1947 opprettet Menighetspleienes Landsforbund institusjonen Barnevernsinstituttet, som et menighetenes fellestiltak. Formålet var, og er fremdeles å gi førskole-/barnehagelærerutdanning på kristent grunnlag.

Gjennom budsjettforlik og reviderte budsjetter kan det ha skjedd små justeringer, men hovedbilde er at mens budsjettposten til alle universiteter og høgskoler har vokst fra 36,5 milliarder til 40,7 milliarder, en prosentvis vekst på 11,5 fra 2017 til 2021, så har budsjettposten til de private økt med 40 prosent.

De private høgskolene fikk i 2017 overført drøyt 1,3 milliarder kroner, og for 2021 lyder forslaget på drøyt 1,9 milliarder kroner. Dette er omlag 4,7 prosent av totalbudsjettet til universiteter og høgskoler.

Veksten fra 2020 til 2021 er på nesten 13 prosent. Universiteter og høgskolers totale budsjett, offentlige og private inkludert, har en vekst på 5,4 prosent.

Kristne høgskoler vokser mest

Åtte private høgskoler i Norge har et kristent verdigrunnlag i sin plattform.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 får de private høgskolene med kristent verdigrunnlag til sammen en overføring på nær 1,1 milliarder kroner.

Fire av disse ligger som budsjettvinnere når man ser på prosentvis vekst fra 2017 til 2021.

Det er Ansgar Teologiske Høgskole, Høyskole for Ledelse og Teologi, Fjellhaug Internasjonale Høgskole og NLA Høgskolen.

Ansgar har fått økt sin offentlige støtte med 94,5 prosent på fire år. Høgskolen for teologi og ledelse og NLA Høgskolen ligger på en vekst på henholdsvis 68,5 og 64,5 prosent, mens Fjellhaug har hatt en vekst i offentlig støtte på 52,4 prosent.

Fire andre høgskoler har også et kristent verdigrunnlag. Det er VID vitenskapelig høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, MF vitenskapelige høgskole og Dronning Maud Minnes Høgskole. Disse har ikke hatt samme vekst som de fire med størst vekst.

Ansgar: — Vi har vært underfinansiert

Ingunn Folkestad Breistein er rektor ved Ansgar høyskole.

Hun trekker fram at Ansgar høyskole har fått en etterlengtet vekst i offentlig tilskudd de siste årene.

— Høyskolen har før 2018 vært underfinansiert. Høyskolen hadde ikke fått nye studieplasser eller stipendiatstillinger etter overgangen fra privathøyskoleloven til UH-loven i 2005 og frem til og med 2017. Selv om den prosentvise veksten er høy, og viktig for Ansgar, utgjør kronebeløpet kun en svært liten andel av midler tildelt universitets- og høgskolesektoren. For Ansgar høyskoles del er økningen på ca. 15. millioner kroner, understreker Breistein.

Hun trekker fram at veksten i hovedsak kommer gjennom nye studieplasser i psykologi, stipendiatstillinger, vekst i studenttall og høy publiseringsrate per faglig ansatt.

— Ansgar høyskole hadde opprinnelig kun studier i teologi, men har nå også studier i musikk og psykologi. Antall studenter er doblet siden 2008. Det styrker kvaliteten i vår utdanning at vi nå har fått mer midler å drive høyskole for, understreker Breistein.

Ansgar-rektor, Ingunn Folkestad Breistein.
Ansgar-rektor, Ingunn Folkestad Breistein.

Gir honnør til KrF

— Mange peker på Kristelig Folkepartis rolle opp mot regjeringen og etterhvert i regjeringen som en viktig årsak. Hva tenker du om det?

— Det er ingen tvil om at KrF har bidratt til at private kristne høyskoler har fått økt finansiering, og det synes jeg de skal ha honnør for, skriver Breistein i epost til Khrono.

Hun legger til:

— At private høyskoler får økt tilskudd i et budsjett laget av en borgerlig regjering, burde ikke være overraskende. Andre partier prioriterer sine saker og institusjoner, så det må være helt legitimt.

— Sett med dine øyne er det bra at private kristne høgskoler blir forfordelt slik vi ser her?

— Etter min mening er ikke private kristne høyskoler blitt forfordelt. Flere av disse høyskolene har drevet svært effektivt i mange år ut fra langt strammere budsjetter enn større UH-institusjoner. Vi leverer jo samme kvalitet som resten av UH-sektoren, og private høyskoler utgjør et viktig mangfold i sektoren. Private kristne høyskoler/vitenskapelige høyskoler har gjennom mange år vist at man kan levere høy kvalitet både på undervisning og forskning ut fra stramme budsjetter, understreker Breistein.

Hun trekker fram at årlig oversikt over vitenskapelig publisering per faglig stilling viser for eksempel at disse skolene ligger høyt oppe år etter år. For 2018 lå for eksempel Ansgar høyskole på 4. plass i UH-sektoren for vitenskapelig publisering per faglig stilling.

— Ansgar høyskole, og flere andre kristne høyskoler har aldri fått verken studieplasser eller stipendiatstillinger gjennom de årlige søknadene som sendes departementet. Da blir som regel offentlige, og/eller store institusjoner prioritert. Derfor er det viktig at det finnes partier som ønsker å prioritere finansiering av disse skolene, skriver Breistein.

Forklarer egen budsjettvekst

Frank-Ole Thoresen er rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Han trekker fram i en kommentar at når Khrono velger å sette fokus på finansiering av noen utvalgte private høgskoler må det være relevant å gi noe mer kontekst for å forklare denne utviklingen.

— For Fjellhaug Internasjonale Høgskole er det riktig at vi har hatt en betydelig vekst i statstilskuddet i perioden 2017-2021. Grunnen til veksten er som følger: Økt resultatbasert tilskudd som følge av økt studentrekruttering utgjør ca. 1,7 millioner kroner.

Thoresen trekker fram at pris- og lønnsjusteringen utgjør ca. 1,4 millioner kroner og tildeling av 2 stipendiatstillinger utgjør ca. 2,5 millioner kroner.

— FIH har ikke fått tildelt noen ekstra studieplasser. I 2020 utgjør statstilskuddet ca. 65 prosent av våre driftsinntekter. Sammenlignet med de fleste andre høyere utdanningsinstitusjoner har vi med andre ord en langt høyere egenfinansieringsgrad. I den aktuelle perioden har FIH oppnådd institusjonsakkreditering, etablert nye studieprogram og mer enn doblet antall registrerte studenter. FIH har ikke mottatt noen statlige ekstrabevilgninger gjennom denne utviklingsfasen, understreker Thoresen.

Høyskolen Kristiania: — Viktig mangfold

Solfrid Lind er administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania.

På spørsmål om hva hun tenker om veksten til private høgskoler og i særlig grad de med kristen verdigrunnlags varer hun:

— Det er ulike tilskuddsordninger for ulike private utdanningsinstitusjoner, og mye av dette er historisk betinget. Når det er sagt er det ikke i vår rolle å mene noe om tilskuddsordningene for andre institusjoner, skriver Lind i en epost til Khrono.

Hun legger også til:

— Private utdanningsinstitusjoner bidrar til og skaper et viktig mangfold som utdanningssektoren og samfunnet for øvrig trenger, og vi har effektiv drift, trekker Lind fram.

— Er det en grense for hvor mange private høgskoler Norge bør ha? Og hvor store de bør bli?

— Over en lengre periode har det vært flere sammenslåinger av både offentlige og private institusjoner. Hensikten har vært å skape større og mer robuste institusjoner som skal sikre bedre kvalitet i forskning og utdanning. Høyskolen Kristiania har bidratt og bidrar med vår universitetsambisjon inn i dette, understreker Lind.

UHR: — Likebehandling er svært viktig

Dag Rune Olsen er leder for universitets- og høgskolerådet (UHR), samt rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Når vi presentere ham utviklingen for de private høgskolene skriver han at han legger til grunn at private og offentlige institusjoner likebehandles, og at det kvalitet og forutsetninger for å fylle samfunnsoppdraget som legges til grunn ved budsjetttildelinger.

— Tros- og livssyn må være totalt irrelevant i vurderingen av den enkelte institusjons budsjettbehov. Vanligvis styrkes budsjettene gjennom tildeling av studieplasser og stipendiatstillinger (ph.d.). Jeg har ikke gått igjennom budsjettene til de institusjonene du trekker frem for å se om det er tilfellet for disse institusjonene, men vi har sett en generell økning av studieplasser til helse- og omsorgsfagene de siste årene. Institusjoner som har vesentlig deler av sin utdanningsportefølje innen disse fagene ville en da forvente er styrket økonomisk, skriver Olsen.

Han legger til at de institusjonene det her er snakk om med størst prosentvis vekst er vel også institusjoner med relativt lavt budsjett i utgangspunktet. Prosentvis økning blir da fort stor sammenlignet med institusjoner med vesentlig større budsjetter og er kanskje mindre informativ enn budsjettvekst i absolutt kroner.

Olsen understreker at likebehandling er viktig.

— Men så må det være faglig forsvarlig, og jeg registrerer at Grøvan sier at: «Vi har jobbet for å styrke dem med flere studieplasser der hvor det har vært faglig grunnlag for det».

— Hvorvidt KrFs motiv - slik jeg forstår deg - er å styrke disse institusjonene av livsynsgrunner snarere enn av hensyn til det faglige eller samfunnsoppdraget blir det galt av meg å spekulere i. Som nevnt i mitt forrige svar mener vi at tros- og livssyn er irrelevant i vurderingen av den enkelte institusjons budsjettbehov, understreker Olsen.

KrF: — Ønsker mangfold

Hans Fredrik Grøvan er utdanningspolitisk talsperson for Kristelig Folkepart (KrF)

Han trekker fram at den private satsingen er bevisst ved at regjeringen ønsker å bidra til et mangfold også innenfor høgskolesektoren.

— Det betyr at der det er faglig grunnlag og samfunnsmessige behov bør det også gis muligheter for de private høgskolene til å få en vekst i form av nye studieplasser. Tallene som blir presentert for perioden 2017-21 viser da også at de er blitt gitt muligheter til å vokse, men de fleste plassene er kommet innenfor fagområder hvor det er påpekt klare samfunnsmessige behov, understreker Grøvan.

— Hvor store synes man den private andelen innen universitets- og høgskolesektoren bør være?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) sier økt støtte til de private høgskolene handler om å sikre et mangfold i sektoren.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) sier økt støtte til de private høgskolene handler om å sikre et mangfold i sektoren.

— Andelen studenter som går på de private høgskolene er svært liten. Det er ikke noe mål i seg selv at de skal øke sin andel av det totale antall studenter i årene framover. Men det er naturlig at disse sikres vekstmuligheter der de har lagt et faglig grunnlag og samtidig kan fylle de behov samfunnet har for utdanningstilbud, mener Grøvan.

— Det er særlig de høgskolene med kristent verdigrunnlag som øker mest prosentvis. Er det spesielt viktig å styrke denne type høgskoler i Norge? Hvorfor?

— Det er en målsetting å sikre et mangfold hvor det også skal gis plass for verdibaserte høgskoler i vårt samfunn. Dette handler om både å kunne være et alternativ, men også et supplement til de offentlige høyskoler og universitet. De verdibaserte høyskolene spiller en viktig rolle i et demokrati. Det skal være mulig å danne alternative akademiske institusjoner til dem som staten oppretter. Dette er vanlig i nesten alle demokratiske land. Disse universitetene og høyskolene utøver også retten til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag.

— Når får vi se det første private universitetet i Norge? Er det et mål at det skal komme?

— Om det skal komme et privat universitet i Norge må det eventuelt skje fordi man har en faglighet i dybde og bredde som kan gi grunnlag for det. Det bør være de samme faglige vurderingene som ligger til grunn for etablering av et privat som et offentlig universitet. Fra mitt ståsted er ikke det et mål i seg selv, det er noe som eventuelt må vokse fram basert på nevnte kriterier, understreker Grøvan.

Endringslogg:

16.12.2020, klokken 12.54: Oppdatert med kommentarer og forklaring fra rektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

Private høgskoler, forslag til budsjett 2017-2021 (alle tall i 1000)

Institusjon 2021 2020 Vekst i % 2020-21 2017 Vekst i % 2017-21
Ansgar Høyskole29087268788,221493294,8
Høyskole for Ledelse og Teologi169421493513,441005768,5
NLA Høgskolen28190423955417,6817112064,74
Fjellhaug Internasjonale Høgskole15249140458,571002952,05
Steinerhøyskolen181291464323,811212849,48
VID vitenskapelig høgskole*44106039172312,5930657243,87
Lovisenberg diakonale høgskole12494910848315,188800841,97
Høgskolen Kristiania27098323039217,6219153941,48
MF vitenskapelig høyskole1146211048829,298745531,06
Handelshøyskolen BI39268835539010,4930290129,64
Bergen Arkitekthøgskole219681887516,391710428,44
Dronning Mauds Minne1434601321238,5811786921,71
Barratt Due musikkinstitut2727129289-6,89253157,72
Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling258327726,822608-0,95
Totalt1900894168398412,88135763740

Kilde: Forslag til statsbudsjett 2021, 2020 og 2017, Kunnskapsdepartementet * VID vitenskapelige høgskole, øker med 3163000 kroner som følge av at tilskudd til misjons- og diakonarkivet blir flyttet fra Kulturdepartementets budsjett til Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 260, post 70.

Powered by Labrador CMS