Kristne private høgskoler er budsjettvinnere

Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti (KrF) og andre kristne krefter rundt Solberg-regjeringen har fått gode gjennomslag i landets budsjettpolitikk. Mens statlige høgskoler og universiteter forteller om en stadig tøffere budsjetthverdag, kan de fleste av landets private kristne høgskoler smile fra øre til øre.

Fra 2013-2018 var KrF støtteparti for regjeringen og var «på vippen» i mange budsjettforhandlinger. I januar 2019 ble partiet en del av regjeringen selv.

Rektor på MF vitenskapelig høyskole, Vidar Haanes, mener det er en selvfølge at veksten hos de kristne høgskolene henger sammen KrFs rolle i budsjettforhandlingene.

— Veksten til de private høgskolene er en kombinasjon av rettferdig oppjustering og at det ble politisk mulig når KrF kom i maktposisjon i forbindelse med revidert budsjett, sier han til Khrono.

80 prosent vekst for Ansgar høgskole

Norge har åtte private høgskoler med kristent verdigrunnlag. Det er:

Ansgar Teologiske Høgskole, Høyskole for Ledelse og Teologi, Fjellhaug Internasjonale Høgskole, NLA Høgskolen, VID vitenskapelig høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, MF vitenskapelig høyskole og Dronning Maud Minnes Høgskole.

Fra 2017 til 2020 har de hatt en relativt stor prosentvekst i bevilgningene de har fått tildelt fra Kunnskapsdepartementet.

Hvis man ser på budsjettveksten i prosent for alle statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner, er de fem med størst relativt vekst prosentmessig alle kristne private høgskoler.

Vinnerne er Ansgar Teologiske Høgskole med en vekst på 80 prosent og Høyskolen for Ledelse og teologi med 48,5 prosent. Fjellhaug Internasjonale Høgskole og NLA Høgskolen har begge 40 prosent vekst og VID vitenskaplige høgskole har 27,3 prosent vekst.

I forslaget til statsbudsjett for 2020 får de private høgskolene til sammen drøyt 1,6 milliarder kroner, andelen til de private med kristen verdigrunnlag er en drøy milliard kroner. De offentlige universitetene og høgskolene får totalt sett 36,7 milliarder. Det private tilskuddet utgjør altså bare en liten prosentdel av den totale bevilgningen til sektoren, nærmere bestemt 4,5 prosent.

Av landets 21 statlige høgskoler og universiteter har Høgskolen i Molde størst vekst med 23,8 prosent. Snittet for de offentlige høgskolene og universitetene er 12,3 prosent i denne perioden, mens snittveksten for de private ligger på 24,3 prosent.

Takker KrF

Rektor på Ansgar Høgskole, Ingunn Folkestad Breistein er svært fornøyd med at de ligger på vekst-toppen.

— Det er veldig hyggelig å høre, sier hun til Khrono.

Hun forklarer at de har fått bevilget 30 nye studieplasser innenfor psykologi og tre stipendiatstillinger den siste tiden.

— Menighetsfakultet, VID og NLA har jo fått en gradvis økning hvert år, men vi hadde ikke fått slik støtte før nylig. Vi har gått fra å ha ca. 150 studenter, til å nå ha rundt 400 studenter. De ekstra tilskuddene var helt nødvendige, og vi er kjempefornøyde, sier Breistein.

Breistein forteller at Ansgar høgskole tok kontakt med Hans Fredrik Grøvan, som er stortingsrepresentant for KrF og fortalte om deres situasjon.

— Så dette er vel kanskje et resultat av lobbyvirksomhet, etter at vi hvert år har søkt departementet om økt basisfinansiering uten å få det. Vi var heldige med at KrF var på vippen da revidert budsjett ble forhandlet, sier hun.

— Så dere kan altså takke KrF for dette?

— Ja, men ikke bare KrF. Andre borgerlige partier må jo også ha sett dette som viktig. KrF har likevel et spesielt hjerte for høgskoler med et kristent trosgrunnlag, sier hun.

Nybø: — Mangfoldet er viktig

Statsråd Iselin Nybø bekrefter at regjeringen og stortingsflertallet har økt bevilgningene til de private høyskolene de siste tre årene, blant annet i form av studieplasser og rekrutteringsstillinger.

— I forbindelse med budsjettforliket i fjor høst fikk KrF gjennom en del satsinger på de kristne institusjonene i 2019-budsjettet, og mye av veksten skyldes dette. De kristne private høyskolene er små institusjoner, slik at satsinger vil gi relativt store utslag på den prosentvise veksten, svarer Nybø.

— Synes du det er en riktig prioritering?

— Det er viktig for denne regjeringen å ta hensyn til de private høgskolene og det mangfoldet vi har innen høyere utdanning. Jeg synes det er rimelig at en del av den veksten vi har hatt i for eksempel studieplasser og rekrutteringsstillinger de siste årene, tilfaller de private institusjonene. Særlig KrF har vært opptatt av de kristne, private høgskolene, svarer Nybø.

Grøvan: — Viktig å ivareta mangfoldet

Hans Fredrik Grøvan sier til Khrono at det ikke er noe grunn til å legge skjul på at KrF har jobbet bevisst de siste årene for å styrke disse skolene.

— Vi har jobbet for å styrke dem med flere studieplasser der hvor det har vært faglig grunnlag for det. Disse tilbudene har en stor samfunnsnytte. Det har også vært viktig å sikre stipendiatstillinger. Noen av disse institusjonene trenger å komme opp på et forsknings- og undervisningsnivå som gjør at de kvalifiserer for akkreditering, sier Grøvan.

I stortingsprogrammet til KrF står det at samfunnet vil ha et økt behov fremover for en rekke av de yrkene private høyskoler utdanner til.

«KrF ønsker at finansieringen av private høyskoler og vitenskapelige høyskoler blir mer likeverdig med de statlige institusjonene. Strategiske insentiver må tildeles universiteter og høyskoler etter samme kriterier enten de er statlige eller private institusjoner.»

— Hvorfor er det viktig å bruke mer offentlige midler på kristne, private høgskoler?

— Hovedbegrunnelsen er at de har et viktig samfunnsoppdrag på noen utvalgte områder. NLA Høgskolen bidrar for eksempel med å utdanne flere lærere og Ansgar høgskole har flere tilbud, blant annet psykologi. Det er naturlig at slike oppgaver kan legges til private høgskoler, så vel som til det offentlige. De som har kapasitet og behov synes jeg også bør få en mulighet til å strekke seg i et system hvor det å være liten i seg selv ikke er en fordel. Det er viktig å ivareta mangfoldet. Det skal være plass til mindre, mer nisjepregede institusjoner, sier han.

— Vil dere fortsette å jobbe for å gi dem mer støtte?

— Vi vil være lyttende til behovene de melder. De blir ikke glemt, sier Grøvan.

Les også: De nye universitetene har fått størst budsjettvekst

Universitetet i Oslo taper aller mest i kampen om ressursene

Haanes tror ikke MF har vært prioritert

Rektor på MF Vitenskapelige Høyskole, Vidar Haanes forteller at det har vært en lang prosess der de private høgskolene har jobbet for å øke grunnfinansieringen til et mer rimelig nivå.

Han forklarer at økningen stort sett gjelder studieplasser disse høgskolene ikke har hatt før.

— Innenfor sykepleie, barnehage, lærerutdanning, og for oss - lektorutdanningen. Det er og snakk om stipendiatstillinger. Dessuten opplever jeg vel at det har vært en slags fusjonsbelønning for den gruppen av private høgskoler som har fusjonert til VID, sier Haanes.

— Ansgar høgskole har vært blant de som før har vært svakest finansiert. Derfor er det ikke urimelig at de fikk en stor tildeling, sier han.

— Av de private høgskolene med et kristent verdigrunnlag kommer dere dårligst ut, selv om dere fortsatt har hatt en god vekst på 19,9 prosent. Hva tror du er grunnen til dette?

— Jeg tror ikke vi i utgangspunktet har vært førsteprioritet for KrF. Ved endringen av finansieringssystemet i 2016 kom vi prosentvis dårligst ut. Da fikk vi et ganske dramatisk kutt. Vi har for eksempel ikke fått nye stipendiatstillinger. MF har nok ikke vært helt i kjernelandet til KrF, sier Haanes.

— I fjor fikk vi nye studieplasser, takket være KrF - riktignok etter å ha søkt om dette i budsjettsøknader til departementet for åttende år på rad.

— Sånn blir det når det er KrF som sitter og forhandler

Mona Fagerås er stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti (SV) og medlem av Stortingets Utdannings- og forskningskomité.

Hun sier at hvis SV kunne valgt, ville ikke de prioritert de kristne, private høgskolene høyest.

— Sånn blir det når det er KrF som sitter og forhandler. Da blir det gode tider for disse høgskolene. Det er ingen tvil om at dette er en politisk villet utvikling, sier hun til Khrono.

Hun synes dette er paradoksalt når det samtidig har vært store kutt i resten av sektoren.

— For universitets- og høgskolesektoren blir det nå videreført et flatt effektiviseringskutt på 0,5 prosent for sjette året på rad. Jeg skjønner hvis reaksjonene da eventuelt blir store når noen får vokse mye, sier Fagerås.