Prioriteringen av den rent militære forsvarsforskningen må foretas i styringslinjene i forsvarssektoren

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For å utvikle et godt totalforsvar er det viktig med kunnskap og teknologi der militære og sivile forhold sees i sammenheng. Dette er utgangspunktet når Tveito og Ruud i Khrono 3. oktober 2023 argumenterer for en tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning. Vi er enig i at det sammensatte trusselbildet gjør det viktig å se militære og sivile forhold i sammenheng. Vi tror likevel at de kriterier som må legges til grunn for å prioritere forskning mot rent militære problemstillinger og totalforsvarsproblemstillinger, er for ulike til at den foreslåtte porteføljestyringsmodell vil fungere, og spesielt tror vi modellen med porteføljestyre er uegnet for den militært rettede forskningen.

I Regjeringens forslag til ny langtidsplan (Prop. 87 S (2023–2024) - regjeringen.no) er ambisjonen at Forsvarets andel av BNP skal økes fra i dag litt under 2 % til rundt 3 %. For å nå denne ambisjonen er det betydelig behov for målrettet forskningsaktivitet rettet mot å løse de langsiktige forsvarsutfordringene. Vi tror prioritering av den fremtidige forsvarsforskningen primært må skje innenfor én organisasjon med styringslinjer i forsvarssektoren. Tveito og Ruud (Khrono 6.4.24) vil ikke kopiere den formen for porteføljestyring som Norges forskningsråd i dag benytter, men vi tror uansett ikke at et porteføljestyre, som fordeler midler etter søknad fra ulike institusjoner, er veien å gå. Det vil i betydelig grad svekke den dype koblingen til Forsvaret og forståelsen av Forsvarets utfordringer, og dermed redusere evnen til å prioritere de viktigste områdene. Porteføljestyringsmodellen kan nok være god for å identifisere og igangsette utvikling av viktige teknologier, men den vil være dårlig når det gjelder å identifisere hvilke av Forsvarets utfordringer forsvarsforskningen bør prioritere. Teknologiske løsninger må sees sammen med doktrine, logistikk, tilgang på personell og personellets kompetanse og ikke minst allierte systemer.

Noen eksempler illustrerer dette.

I Prop 87 S gjennomgås Forsvarets nåværende og fremtidige oppgaver. En av oppgavene er overvåkning av norske interesseområder. Dette krever innsamling av data fra egne og alliertes rom-, drone-, fly- og fartøysbaserte sensorsystemer, og at denne informasjonen settes sammen til et verifisert situasjonsbilde. Deretter gjøres situasjonsbildet tilgjengelig for beslutningstagere på alle nivå. I tillegg til teknologisk kompetanse krever dette tett samspill med Forsvarets brukere og god kunnskap om egne og allierte systemer. Å prioritere innretning og omfang av en eventuell forskningsinnsats på dette området tror vi er umulig for et porteføljestyre. Prioritering må skje gjennom et tett og kontinuerlig samarbeid mellom Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og i styringslinjene i Forsvaret og FFI.

Debatt ● Aslak Tveito og Kenneth Ruud

Nå trenger vi militært og sivilt forsknings­samarbeid

Et annet eksempel er utformingen av en kampflybase. Den omfatter alt fra beskyttelse av flyhangarer, rullebaner, reparasjonskapasiteter, kommandofunksjoner og samband, energiforsyning, overvåking, luftvern, beskyttelse av personell, sikring av informasjon og flere andre forhold hvor en rekke teknologier er involvert. Alle disse forhold må vurderes før forskning prioriteres.

Et tredje eksempel er valg av våpenutrustning til Sjøforsvarets fremtidige overflatefartøy. Problemstillingen er sammensatt og krever grunnleggende kunnskap om operasjonskonsept, samspillet med fartøyets ildledningssystem og andre våpensystemer, kunnskap om indre-, ytre- og terminalballistikk, god kunnskap om mulige fiendtlige målfartøyer, droner og fly, samt kompetanse til å vurdere behov for skuddtakt og kanonens evne til å benytte ulike ammunisjonstyper. Det er dessuten nødvendig å ha innsikt i ammunisjonstypenes brannrør og eventuelle styringssystemer. Det er ikke mulig å prioritere innretning og omfang av en eventuell forskningsinnsats uten å gå inn i alle disse forholdene.

Vi finner det svært vanskelig å se for oss at et porteføljestyre vil kunne klare å håndtere slike og lignende problemstillinger på en måte som gjør at man reelt er i stand til å vurdere ulike søknader om forskningsstøtte opp mot hverandre. Verken formell forankring i Forsvarsdepartementet eller utvalgte ekspertevaluatorer med forsvarsbakgrunn vil kunne sikre riktig innretning på forskningsprosjektene.

I mange år ble de overordnede prioriteringene av virksomheten til FFI gjort av Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR). Dette rådet ble nedlagt omtrent samtidig med etableringen av det integrerte forsvarsdepartementet. Rådet ble ledet av Forsvarssjefen, og der satt dessuten alle de sentrale militære sjefene og FFIs direktør. I tillegg satt det 5 representanter for den sivile forskningen. Disse ble oppnevnt etter anbefaling fra Forskningsrådet. FFR møttes to ganger årlig, med overnatting. Dette ga FFIs direktør rik anledning til å diskutere viktige spørsmål med Forsvarets ledelse og dermed sikre forankring i ansvarslinjene i Forsvaret. Representantene for den sivile forskningen kunne formidle innsikt om aktivitet og status på flere forskningsområder, men hadde for liten kunnskap om militære problemstillinger til å bidra vesentlig til prioriteringen av FFIs aktiviteter.

FFI må evne å utnytte den teknologiske utviklingen som skjer i utenlandske militære forskningsinstitusjoner og i norske og utenlandske sivile forskningsmiljøer. Bare der hvor ingen andre utvikler den nødvendige teknologien, bør FFI selv vurdere å gjøre det. Det avgjørende er at FFI evner å se hvor en gitt teknologi, satt sammen med øvrige innsatsfaktorer, nettopp representerer fremtidig økt forsvarsevne.

Viktigheten av et dypt og tett samspill mellom forsvarsforskningen og forsvaret understrekes tydelig i et kjent sitat av den ungarsk-amerikanske matematikeren, fysikeren og ingeniøren Theodor von Karman: «Scientific results cannot be used efficiently by soldiers who have no understanding of them, and scientists cannot produce results useful for warfare without an understanding of the operations». (Dr. Theodore von Kármán (nato.int))

Debatt ● Johan E. Hustad

Forskning og høyere utdanning i skvis mellom åpenhet og sikkerhet

Vi mener at prioriteringen av den rent militære forsvarsforskningen må foretas i styringslinjene i forsvarssektoren. Det samme gjelder for de deler av totalforsvarsforskningen hvor forsvaret er premissgiver. For de deler av totalforsvarsforskningen hvor sivile departementer er ansvarlig, kan det være at den foreslåtte porteføljestyringsmodellen er god dersom det implementeres gode modeller for håndtering av gradert forskning.

Ønsket om at forskningen skal bidra til et godt totalforsvar må ikke bli til hinder for FFIs evne til å støtte det militære forsvaret. Vi tror dessverre det kan bli konsekvensen av forslaget fra Tveito og Ruud. Vi tror derimot at en forsterking av samarbeidet med Forsvaret på alle nivåer vil styrke evnen til gode og klare prioriteringer.