Innreiserestriksjoner
Hundrevis av forskere står fortsatt i innreisekø. Her er et av unntakene
De fryktet for forskning da hun ble nektet innreise. Nå er forskeren på vei.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Vi ber ikke om å få komme inn for å være turister, vi skal flytte, ikke bare for en kort periode, det er snakk om minst to år.
Ana Theresa Capucho stanser opp før hun fortsetter:
— Vi regner det allerede som vårt hjem.
Vi er i denne sammenhengen Capucho og samboeren Pedro Cunha. Da Capucho i desember fikk tilbud om en toårig jobb som forsker ved Naturhistorisk museum, en del av Universitetet i Oslo, gjorde paret i midten av tjueåra seg klar til å flytte til Oslo. Cunha fikk fast jobb i en bedrift like utenfor Oslo.
Alt lå til rette for at det portugisiske paret kunne flytte tilbake til Norden, der de begge i sin tid studerte, han i Danmark, hun i Sverige.
De leide leilighet på Løren i Oslo. Bestilte billetter for å flytte i mars, i god tid før de begge skulle starte i ny jobb i april. Den planen gikk i vasken. Når vi snakker sammen første gang bor paret hjemme hos foreldre i Porto, med en plan om å komme seg til Norge som raskt det blir mulig, mens de fortsetter å betale en månedlig husleie på 14.000 for en leilighet de ikke vet når de kan flytte inn i.
Så snur det.
Etter at Sjøfartsdirektoratet avslår første søknad om å la Capucho slippe inn i landet sender universitetet en ny søknad. Noen dager etter at vi snakker sammen kommer svaret. Hun får innreise. Søndag skal det portugisiske paret etter planen lande på Gardermoen.
Hva skjedde?
En av flere hundre som ble rammet
Capucho er en av flere hundre forskere med kontrakt ved norske universiteter og høgskoler, som ble rammet av innreiseforbudet som ble innført i januar på grunn av koronapandemien, slik Khrono har skrevet flere saker om. Selv om Capucho ikke er den eneste forskeren som har fått innreise, venter fortsatt hundrevis på å kunne reise inn.
Den portugisiske forskerens historie, som også er omtalt i The Local, er også et eksempel på hvordan covid-restriksjonene potensielt kunne ha fått betydelige konsekvenser for forskningsprosjekter.
— Å nekte Ana innreise vil ikke bare forsinke prosjektet med noen måneder, det kan også føre til at bare halvparten av målene som er satt for prosjektet blir nådd. To studentprosjekter står også i fare.
Det skrev Torsten Hugo Struck i en e-post til Khrono etter at Sjøfartsdirektoratet hadde avslått første søknad om innreise.
Struck er professor ved Naturhistorisk museum og leder prosjektet Capucho er ansatt i. Et prosjekt den norske regjeringen ifølge Struck har bevilget over tre millioner kroner til, knyttet til ArtsDatabanken.
Avgjørende vår- og sommermåneder
Målet er kort sagt å kartlegge seks ulike virvelløse grupper langs norskekysten. Dette skal blant annet gjøres gjennom et feltarbeid som omfatter snorkling langs kysten. Hvert individ skal dessuten identifiseres og dokumenteres.
Det er her Capucho kommer inn i bildet.
Dette er arbeid som skal gjøres av den portugisiske forskeren. Problemet er at mye av feltarbeidet ikke kan gjøres når som helst på året, det må gjøres vår og tidlig sommer.
— Om vi ikke starter nå vil vi ikke kunne kartlegge disse dyregruppene slik vi har lovet i kontrakten med ArtsDatabanken. Vi mister ikke bare to eller tre måneder, men nesten et helt år, skriver Struck.
Han legger til at tidsplanen er stram. De har fått to og et halv år på seg, vår- og sommerperiodene i 2021 og 2022 er derfor avgjørende for å få gjennomført feltarbeidet.
Struck viser også til at det er to studentprosjekter knyttet til forskningen og at Capucho etter planen skal være medveileder for de to studentene, som etter planen skal starte nå i vår. Også disse kunne ha stått i fare om ikke myndighetene snudde og åpnet opp for forskeren. Struck fryktet for at bare halvparten av målene skulle bli nådd.
— Vi er veldig glade for at hun kan komme nå. Etter ti dager i karantene kan hun begynne å jobbe i felt og samle prøver, det betyr at vi unngår driftsstans, sier Struck til Khrono fredag.
Han understreker samtidig at ingenting er sikkert før hun faktisk er i landet.
Hvorfor det snudde, aner han ikke. Forskjellen på de to søknadene var at han denne gangen eksplisitt skrev at de ville få driftsstans i juni.
Argumenterte med driftsstans
Fra Porto forteller Capucho og Cunha at de øynet et håp da næringsminister Iselin Nybø i april presenterte endringer i innreisereglene og pekte på forskere som en av gruppene som kan få utvidet innreisemulighet med de nye reglene.
En gjennomgang Khrono gjorde da viste at flere universiteter fortvilte over strenge innreiseunntak de mente ikke vil gjøre det lettere for mange forskere å reise inn i Norge.
An update, we @NHMOslo_Science applied for an exemption for Ana. Today, the application got rejected. The reason for this is that a downtime (driftsstans) of the project until July 31st could not be seen. However, we are already in downtime in the project she was hired for. 1/n https://t.co/vksVjgx884
— FEZ - Frontiers in Evolutionary Zoology (@fez_nhm) May 4, 2021
I den første søknaden til Sjøfartsdirektoratet ble det vist til feltarbeidet som måtte gjøres vår og sommer, men da svaret kom fra Sjøfartsdirektoratet tidligere i mai var altså svaret nei.
De kunne ikke se at hennes fravær ville gi driftsstans.
Struck svarte med en rekke meldinger på twitter der han blant annet viser til at fotballspillere akkurat hadde sluppet inn i landet, uten forsinkelser. Han lurer på om det ville ha gitt driftsstans om de ikke kom, og sparker noen spørsmål i retning Sjøfartsdirektoratet:
«Ville ikke sesongen ha startet neste helg om de ikke kom? Ville klubbene ha gått konkurs? Ville tv-kontraktene ha blitt kansellert?»
Onsdag forrige uke sendte han på vegne av universitetet nok en søknad. Denne gangen gikk det raskt. Allerede lørdag fikk de beskjed om at hun fikk innreise. Struck berømmer tempoet.
— Vi sendte jo søknaden rett før langhelg, så dette er veldig bra.
Har opplevd det frustrerende
Capucho og Cunha legger ikke skjul på at de har opplevd situasjonen som frustrerende.
— Noen dager er bedre enn andre, men det er en litt desperat situasjon, vi gjør alt vi kan for å endre det, men det er ikke så mye vi kan gjøre. Det er virkelig frustrerende, sa Cunha da vi snakket sammen første gang.
I et åpent brev beskrev de to hvordan de følte seg ignorert av norske myndigheter.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— De fornærmer betydningen av våre jobber og våre levebrød når de omgår innreiseforbudet for enkelte grupper, uten hensyn til covid-19-pandemien. En kan også spekulere i om de krenker retten til fri bevegelse i EØS, skriver de og fortsetter:
— Dette er et land som for noen måneder siden ga oss alt, bare for å ta alt bort igjen. Nordmenn så potensialet og verdien vår, men det ser ut til at regjeringen deres er uenig.
På vei til Oslo søndag
Capucho har kunnet jobbe siden første mai. Det har gjort ting lettere å kunne ha noen normale rutiner, forteller hun før hun legger til at hun likevel ikke har kunnet gjøre den jobben hun er ansatt for.
Cunha har derimot ikke kunnet begynne å jobbe.
— Sjefen beroliger ved å garantere at stillingen er trygg, skriver de i brevet og legger til:
— Men hvor lenge? Hvor lenge må vi vente før vi kan reise hjem?
Søndag er de altså på vei til Oslo. De har fått to uker på seg til å reise inn og har brukt de siste dagene på å samle den dokumentasjon de trenger for at begge skal kunne reise inn, forteller de.