Debatt ● Beate goldschmidt-gjerløw

Pornografi og seksuelle krenkelser må på pensum i høyere utdanning

Barn og unge har i dag lett tilgang til grenseoverskridende og voldelig pornografi, som kan skape inntrykk som de ikke skal trenge å håndtere på egen hånd.

— Det er fullt forståelig at barn og unge trekkes til pornografi i mangel på andre kilder til kunnskap, skriver stipendiat Beate Goldschmidt-Gjerløw.
Beate Goldschmidt-Gjerløw
Stipendiat, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Beate Goldschmidt-Gjerløw
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For omtrent 15 år siden startet det man kan kalle for «porno-revolusjonen»: Digitale pornostrømmetjenester, slik som Youporn og Pornhub, ble opprettet, og i takt med teknologisk utvikling har pornografi blitt mer tilgjengelig for barn og unge enn noen gang. Dette bør ha implikasjoner for hva slags kunnskap studenter i profesjonsutdanninger rettet mot barn og unge skal tilegne seg.

Det kan ikke utelukkes at voldelig pornografi kan fungere som inspirasjon for personer som av komplekse grunner kan ha tendenser til seksuelt krenkende atferd.

Beate Goldschmidt-Gjerløw, stipendiat ved Universitetet i Agder

Er utviklingen i pornoindustrien problematisk? Ja, en del av det er det. I 2020, avslørte New York Times-journalisten, Nicolas Kristof, at deler av materialet på Pornhub ikke kan betegnes som pornografi, men heller dokumentasjon av seksuelle overgrep mot barn og unge. En studie viser at de mest populære videofilmene rettet mot et heterofilt publikum i stor grad reflekterer seksuell aggresjon rettet mot kvinner, noe som fremstiller kvinner som objekter og menn som seksuelt aggressive.

Disse negative dimensjonene ved industrien betyr ikke at det ikke finnes filmer som representerer heterofile og homofile voksne som har seksuelle relasjoner på gode måter, men det er urovekkende at mange filmer er et uttrykk for seksuell aggresjon mot kvinner, og det er spesielt urovekkende at dokumentasjon mot seksuelle overgrep mot barn og unge lastes opp på pornonettsteder.

Medietilsynets undersøkelse Barn og medier fra 2020 slår fast at omtrent halvparten av barn og unge har sett pornografi, og 57 prosent av studiens informanter har sett pornografi før de blir tenåringer.

Det er fullt forståelig at barn og unge trekkes til pornografi i mangel på andre kilder til kunnskap. I boken «Pornoprat – slik tar du den viktige samtalen med barn og unge», skriver forfatterne, Jeanette Frøvik og Ragnhild Lindahl Torstensen, om samtaler de har hatt med barn og unge om deres oppfatninger av pornoens påvirkning.

Nyeste artikler

Mest lest

Frøvik og Torstensen forteller at noen av ungdommene syns det er vanskelig å sette grenser, og at dette kan ha sammenheng med påvirkning fra porno. Jenter setter ord på hvordan de unngår kjæresterelasjoner i frykt for at noen skal trå over deres egne seksuelle grenser, og fordi de ikke har lyst til å ta del i smertefulle former for sex.

I en omfattende studie blant ungdommer i fem europeiske land, inkludert Norge, finner forskere at det er en viss sammenheng mellom å se på pornografi og utøvelse av seksuelt krenkende handlinger. Studien finner ikke nødvendigvis en statistisk signifikant årsakssammenheng, men det kan ikke utelukkes at voldelig pornografi kan fungere som inspirasjon for personer som av komplekse grunner kan ha tendenser til seksuelt krenkende atferd. Forskerne av denne studien anbefaler kritiske tilnærminger til pornografi i skolens seksualitetsundervisning.

I boken «Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen», skriver Frøvik, Torstensen og jeg om hvordan skolen kan være en viktig arena for å myndiggjøre barn og unge i møte med pornografi og seksuelle krenkelser ved å oppøve evne til kritisk tenkning over egen og andres seksuelle atferd og relasjoner.

Siden 2020, innfører Fagfornyelsen gradvis nye læreplaner i alle fag, og dette omfatter også ny Overordnet del av læreplanen publisert av Kunnskapsdepartementet. Folkehelse og livsmestring er et av flere tverrfaglige tema som skal integreres i alle fag. Livsmestring «dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte».

For at barn og unge skal kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv, avhenger det av at noen setter dem i stand til å gjøre det. Denne evnen må opparbeides gjennom relasjonell praksis. I skolesammenheng, fordrer dette at lærere setter elevene i stand til å mestre livene sine, og dette er et stort ansvar som naturligvis ingen enkelt lærer kan bære alene, men som lærere sammen kan få til dersom de har med seg nøkkelkunnskap om hva som kjennetegner barn og unges oppvekstsvilkår i dag.

I sammenheng med høyere utdanning, fordrer dette igjen at lærerutdannere setter sine egne lærerstudenter og nåværende lærere i etterutdanning i stand til å undervise om tema som er relevante for elevenes livsverden her og nå. Slik undervisning handler blant annet om å ruste og bevisstgjøre barn og unge på menneskeverdets ukrenkelighet, rettigheter, kroppslig fysisk integritet og at gode seksuelle relasjoner fordrer at begge parter er samtykkende og behandler den andre som et subjekt med egne ønsker, tanker og følelser.

Dette er ikke bare viktig kunnskap i lærerutdanningen, men for alle profesjonsutdanninger rettet mot arbeid med barn og ungdommer. Derfor er det på tide å sette pornografi og seksuelle krenkelser på pensum i høyere utdanning nå.

Beate Goldschmidt-Gjerløw er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

beate goldschmidt-gjerløw meninger lærerutdanning lærerplanen livsmestring jeanette frøvik fagfornyelsen debatt pornografi barn og medier seksuelle krenkelser ragnhild lindahl pedagogikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Studentavis melder konkurs

    Elise Lystad

    Selskapet Studentmediene i Stavanger har meldt oppbud.

    Selskapet drev studentavisen kjent som Smis. Avisen har slitt økonomisk de siste årene, og gikk fra fysisk avis til å være ren nettavis. Konkursboet blir behandlet i Sør-Rogaland tingrett den 24. januar, melder NRK.

    Studenter ved Universitetet i Stavanger har startet et nytt selskap, Studentmedia Stavanger, og driver podcasten På blokka.

  • Bedret jobbsituasjon for nyutdannede politifolk

    Joar Hystad

    Ved årsskiftet hadde nær 94 prosent av kullet som gikk ut av Politihøgskolen sommeren 2024 fått seg jobb i etaten.

    Det skriver Politihøgskolen i en pressemelding.

    Av de 94 prosentene har 21 prosent fått seg fast jobb. Fra 2023-kullet er nå 92 prosent i jobb, mot 53 prosent ved årsskifte 2022-2023.

    I pressemeldingen vises det til at 46 prosent av de som er ansatt har fast stilling, mens andelen ved utgangen av 2023 «bare» var 2 prosent.

    Totalt er det nå 575 midlertidig ansatte politifolk fra de fire siste studentkullene; en nedgang fra 723 ved utgangen av august i fjor.

    — Vi ser nå at jobbsituasjonen for nyutdannet politi har blitt langt bedre gjennom 2024. Flere er raskere i jobb, og andelen i fast stilling øker også, uttaler PHS-rektor Nina Skarpenes i pressemeldingen.

  • Trump bremsar nasjonal helseforsking

    Njord Vegard Svendsen

    Brått avlyste møte, reiseforbod og stillingsstopp. Trumps restriksjonar har alt skapt uro og forvirring for fleire tusen helseforskarar. National Institutes of Health (NIH), dei statlege institutta for helse, med eit budsjett tilsvarande 500 milliardar norske kroner, har eit tid blitt utpeikt som ein av hoggestabbane:

    Berre to dagar etter at Donald Trump vart innsett som president i USA, tikka beskjedane inn om ei rekke restriksjonar for den føderale helseforskinga. Ei rekke møte, inkludert ein workshop for unge forskarar og eit panelmøte som skulle vurdere søknader om forskingstilskot, blei stansa på kort varsel, skriv Science. Det er også innført full stans i all reising og stans i alle tilsetjingar.

    — Verknaden av presidentordrane og det som blir pålagt er øydeleggande, seier ein tilsett ved NIH til Science.

  • ERC: To forskere får 1,75 millioner hver

    Joar Hystad

    Torsdag offentliggjorde ERC tildelingen av Proof of Concept-midlene, som har som formål å demonstrere at ideen finansiert av det opprinnelige ERC-tilskuddet har innovasjonspotensial og betydelige økonomiske eller samfunnsmessige fordeler.

    Av 377 vurderte søknader er 134 innstilt til finansiering, hvorav to jobber ved norske institusjoner; James Barrett ved NTNU og Kyrre Emblem ved Oslo universitetssykehus (Ous).

    Begge de to får 150.000 euro hver, noe som omregnet til norske kroner tislvarer ganske nøyaktig 1,75 millioner kroner etter dagens valutakurs.

    — Til sammen var det seks norske søknader i denne runden. De fire andre holdt høy nok kvalitet, men budsjettet strakk ikke til, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Kyrre Emblem får penger fra ERC.

  • Kronprinsesse Mette-Marit skal besøke OsloMet

    Joar Hystad

    Mandag 27. januar besøker kronprinsesse Mette-Marit Institutt for estetiske fag ved OsloMet.

    Under besøket skal kronprinsessen bli vist frem deler av Instituttets historiske samling, og instituttleder Liv Klakegg Dahlin skal ellers fortelle om forskningen sin på tekstilkunstner Sigrun Berg, står det i en pressemelding fra OsloMet.

    Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) skal også være til stede på OsloMet denne dagen.

  • UiT med sentral rolle i snøskredsenter

    Joar Hystad

    Tromsø, Balsfjord og Lyngen kommune har sendt søknad til nærings- og fiskeridepartementet for finansiering av Nasjonalt Snøskredsenter i Lyngen.

    Det skriver Nordlys.

    Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

    De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.

    — Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.

  • Feirar reviderte ordbøker

    Hilde Kristin Strand
    Peder Gammeltoft (til høgre) leiar Språksamlingane ved UiB. Her feirar han og kollegaene at det kom ordbokmillionar over statsbudsjettet for nokre år sidan.

    Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.

    Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.

    Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.

    Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.

  • Statsbygg skal 3D-printe studentbygg

    Elise Lystad

    Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.

    Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.

    NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.

    – Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.

    Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.

Powered by Labrador CMS