Debatt merethe frøyland

Hvem skal utdanne fag­fornyelsens lærere?

Det hjelper ikke å sette nye krav til undervisningen i grunnskolen hvis ikke de som skal utdanne nye lærere har den nødvendige kompetansen.

Har alle skoler i landet tilgang til kompetansemiljøer som kan bistå lærerne i å utvikle denne nye undervisningen som fagfornyelsen innebærer? spør insututtleder ved Naturfagsenteret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO), Merethe Frøyland.
Har alle skoler i landet tilgang til kompetansemiljøer som kan bistå lærerne i å utvikle denne nye undervisningen som fagfornyelsen innebærer? spør insututtleder ved Naturfagsenteret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO), Merethe Frøyland.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I fjor høst fikk vi en ny læreplan som blir kalt «fagfornyelsen». Målet med fagfornyelsen er å gi barn og unge ferdigheter for framtiden slik at de kan skille mellom fakta og fake news, og at de får relevant kunnskap for å ta opplyste valg i eget liv og samfunnet vårt.

Men hvordan ser fagfornyelses undervisning ut? Hvordan gjør vi elevene til kritiske tenkere? Det omhandler ikke læreplanen, den sier tvert om at lærere skal få bestemme selv hvordan de vil undervise. Det høres kanskje fint ut, men mange lærere opplever at slik undervisning er utfordrende. Spørsmålet er; har alle skoler i landet tilgang til kompetansemiljøer som kan bistå lærerne i å utvikle denne nye undervisningen?

I tillegg til ny læreplan har vi også fått et nytt system for kompetanseutviklingen i skolen, den desentraliserte kompetanseordningen. Her får skoleeiere og skoleledere midler til å samarbeide med universiteter og høyskoler (UH, lærerutdanningen) til å utvikle sin undervisningspraksis i tråd med fagfornyelsen.

Lærerutdanningen har på denne måten styrket sin rolle som utvikler av den norske skolen. Med dette ansvaret stilles det store krav til lærerutdanningens kompetanse. De må ha kompetanse innen alle forventningene som ligger i fagfornyelsen, slik at de kan bistå alle skoler i hele landet.

Utfordringen er bare at de nye forventningene i fagfornyelsen også er nye for mange i lærerutdanningen. Her er det et hull i systemet. Vi trenger en ordning som kan støtte universiteter og høyskoler i dette arbeidet, som kan sørge for at alle lærerutdanninger kan tilby oppdatert støtte for lærere uansett hvor i landet de er.

Det finnes erfaring på hvordan et slikt kompetansetilbud for lærerutdannere kan være. På Naturfagsenteret har vi nå i 4 år tilbudt lærerutdannere et 2 årig etter- og videreutdannings tilbud innen naturfagdidaktikk og forskning i naturfagdidaktikk på 30 studiepoeng.

Vi opplever at de som kommer på dette studiet får dekket et behov som har vært etterlengtet, og vi får stadig forespørsler om vi skal sette i gang nye runder. I høst startet NTNU og Matematikksenteret i samarbeid med Universitetet i Agder opp et tilsvarende studie i matematikkdidaktikk, etter Naturfagsenterets mal.

Grunnskolen er det eneste stedet demokratiet, kritisk tenkning og en forståelse av vårt samfunn kan reddes.

Merethe Frøyland, instiuttleder på Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo

Men vi har behov for flere tilsvarende tilbud. Utfordringen er at det ikke finnes midler til å utvikle og tilby slike studier for UH. Vi bør få en tilsvarende kompetansehevende ordning for UH, som vi har for skolen. Vi kan ikke bare starte med lærerne, faktisk må fagfornyelsen starte med lærerutdannerne.

Dagens og framtidens samfunn blir mer og mer komplekst når det gjelder informasjonsflyt. Vi har en mengde radio- og TV kanaler, og utallige diskusjonsrom på sosiale medier. Det gjør det svært utfordrende å nå ut med faktabasert informasjon og en felles forståelse av samfunnet som kan forebygge alternative forståelser som at «jorda er flat» og «vaksiner er farlige».

Fremtidens skole skal handle om kritisk og kreativ tenkning og om å forstå kompliserte tverrfaglige tema som bærekraftig utvikling. Kunnskapssamfunnet handler om at kunnskaper og ferdigheter ikke bare skal repeteres og memoreres men de skal forstås slik at befolkningen kan bruke dem i dagliglivet.

Dersom skolen klarer å realisere intensjonene i fagfornyelsen, vil den nye læreplanen kunne gi barn og unge et godt grunnlag for å avsløre «fake news» og til å ta opplyste valg.

Å etablere en nasjonal satsning for lærerutdanneres kompetanseutvikling vil være det viktigste grepet for å ruste den norske befolkningen for framtiden. Lærerutdannere utdanner lærere som igjen utdanner alle grunnskoleelevene. For å sette det litt på spissen: Grunnskolen er det eneste stedet demokratiet, kritisk tenkning og en forståelse av vårt samfunn kan reddes. Den er i dag og i all overskuelig fremtid den eneste felles arena for de oppvoksende generasjonene.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS