Danmark

Skjellsordene hagler i dansk forskningskrangel: «Redeskidere» og «bavianer»

Den mektige styrelederen for et privat forskningsfond ba i sterke ordelag rektor stoppe kritikk fra professorer, avslører e-postlekkasje.

Det blåser kraftig rundt Flemming Besenbacher i Carlsbergfondet etter lekkasjer av en rekke e-poster til rektoren ved Aarhus Universitet.
Det blåser kraftig rundt Flemming Besenbacher i Carlsbergfondet etter lekkasjer av en rekke e-poster til rektoren ved Aarhus Universitet.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): «Det er grotesk, at denne trebande av redeskidere ikke snart kan indstille den ukollegiale opførsel.»

Ordene tilhører Flemming Besenbacher. Som styreleder for Carlsbergfondet er han ingen hvem som helst innen dansk forskning. Fondet deler ut millioner til danske forskningsprosjekter, det gjør Besenbacher til en svært så mektig person.

Det har blåst kraftig rundt Besenbacher etter at avisa Berlingske Tidende nylig avslørte innholdet i en rekke e-poster fra ham til rektor Brian Bech Nielsen ved Aarhus Universitet.

I disse langer han ut mot ansatte ved universitetet som har stilt kritiske spørsmål ved en forskningsartikkel fra kollegaer ved universitetet.

Stilte spørsmål ved studie

Det stanser ikke med sitatet i starten av saken. Det stanser dessuten ikke med Besenbacher.

«Ja, og jeg er tæt på at tape fleres mund til med gaffa tape og binde deres hænder på ryggen, til de har tenkt sig om», skriver dekan Kristian Pedersen i en mail, som svar på spørsmål fra Besenbacher om han er «inde over» saken.

Det er likevel innblandingen fra sjefen i en mektig privat aktør som nå står i sentrum for stormen.

Så hva i all verden har skjedd ved Aarhus Universitet?

Utgangspunktet for striden er en studie som ble publisert i tidsskriftet Nature i april 2016. Bak studien står fysikere ved Aarhus Universitet. De konkluderer kort fortalt med at mennesker er bedre enn datamaskiner til å løse en kompleks kvantefysisk utfordring, slik det oppsummeres av Berlingske.

Funnet var oppsiktsvekkende. Men det ble stilt spørsmål. Artikkelen fikk kritikk fra forskere internasjonalt, til slutt ble det avdekt en banal feil, konklusjonen var feil. Et utvalg som gransket saken på universitetet konkluderte med «tvilsom forskningspraksis».

I fjor ble hele artikkelen i Nature trukket.

«Minus i min karakterbog»

Men hvorfor tok det så lang tid å erkjenne feilen? Hvordan kunne det skje? Og hvorfor brukte de så lang tid på å levere ut kodene? Spørsmålene svirret rundt på det danske universitetet, og de når Besenbacher, som også er tilknyttet Aarhus Universitet som forsker.

Det er nå e-postene Berlingske har avslørt, tikker inn i innboksen til rektor Bech Nielsen. Besenbacher videresender en mailutveksling med en av forfatterne bak studien, der han anklager kritikerne for «illoyal optræden».

Han skriver også at kritikerne, tre navngitte fysikkprofessorer ved universitet, har «for altid fået et minus i min karakterbog».

Så spisses tonen. I en e-post til rektoren ber han om at ledelsen gir «de to redeskidere et gok i nødden og siger til dem, at nu stopper det ellers får det konsekvenser». Senere skal han kalle to av kritikerne «nogle bavianer, der burde have et gok i nødden, og få vide, at nok er nok».

Det hører med til historien at en av forfatterne av artikkelen i Nature, Jacob Sherson, som er professor MSO (med særlige oppgaver) i Aarhus, i 2018 mottok et legat på 15 millioner kroner fra nettopp Carlsbergfondet. I søknaden var det blant annet vist til artikkelen i Nature.

Reaksjoner også fra politisk hold

De voldsomme utfallene fra Besenbacher har vakt oppsikt. Ord som «uverdig», «skremmende» og «upassende» kommer nå fra ulike aktører.

— Det virker som et forsøk på maktutøvelse fra et privat fond mot en offentlig institusjon og dens ansatte. Det oppfatter jeg som helt uakseptabelt, sier Ulrik Uggerhøj, som leder Institutt for fysikk og astronomi ved Aarhus, til Berlingske.

Det kommer også hard kritikk fra forskningskomiteen i det danske Folketinget.

— Det er fullstendig uhørt, sier Bruno Jerup fra Enhedslisten til avisa Science Report, som følger akademia i Danmark.

— Det er naturligvis helt uakseptabelt å blande seg inn i styringsretten på den måten, og det er skjerpende når man har en så mektig posisjon, sier Jens Henrik Thulesen Dahl fra Dansk Folkeparti til samme avis.

— Jeg kan ikke få øye på så mye som en eneste gyldig unnskyldning for å oppføre seg på den måten, sier Henrik Dahl fra Liberal Alliance. Han mener saken bør få konsekvenser og håper Carlsbergfondet får «ryddet opp i egne rekker».

Beklager tonen og ordvalg

Så hva sier Besenbacher selv? Han har uttrykt seg «noget bramfrit», vedgår han overfor Berlinske. Men han forklarer det med at han er mangeårig kollega med Klaus Mølmer, en av forfatterne bak Nature-artikkelen, og venn av rektoren.

Han skriver i en e-post til avisa at «det er snakk om personlige overveielser jeg har skrevet som privatperson og mangeårig forsker på Aarhus Universitet og kollega av Klaus Mølmer» og at han ikke har hatt som intensjon å uttale seg som formann for Carlsbergfondet.

Han beklager tonen og ordvalget men skriver at det avspeiler hans «dype indignasjon over måten Mølmer og Sherson er blitt behandlet på». Han holder fast på at han mener de er blitt utsatt for «urimelig og ukollegial oppførsel».

Sherson forsvarer på sin side uttalelsene til Besenbecher, i et intervju med Science Report. Fysikeren sier han har kjent seg utsatt for faglig mobbing.

— Han har som den eneste i denne saken adressert en forskningsmessig mobbing som har virket urettferdig for ham, sier han.

Mener det legger press på ledelsen

Mens Besenbacher selv sier han ikke skrev e-postene som formann for Carlsbergfondet, vises det til at mailene er sendt fra hans e-postadresse i fondet.

Det vises uansett til at han har stor makt. Heine Andersen, som er professor emeritus i vitenskapsteori ved Københavns Universitet, omtaler Besenbacher som «en av de personene som sitter sterkest og mest sentralt i nettverkene i det danske forskningspolitiske systemet».

Han viser overfor Berlingske til formuleringer om «konsekvenser» fra Besenbacher som legger et «svært sterkt press» på ledelsen ved universitetet. Lederen av Dansk Magisterforening, Camilla Gregersen, sier til avisa at en skal passe ekstra på som leder for et pengesterkt fond fordi «det er så stor avhengighet av fondsmidler innen forskningsverden».

Selv understreker Besenbacher at han aldri mente å presse universitetet og at det ikke har betydning for tilgangen deres på forskningsmidler.

Rektoren sier på sin side at e-postene ikke har hatt betydning for håndteringen hans.

Det er forøvrig ikke første gang det blåser rundt Besenbacher.

Science Report viser til at han også har vært nestleder for Danmarks Innovationsfond. I fjor ble han anklaget for å ha utdelt offentlige midler på kant med loven etter at det kom fram at han angivelig skal ha spilt en avgjørende rolle i å sikre millionstøtte til en rekke prosjekter der deltakerne er forskere eller institusjoner han har en personlig tilknytning til.

Powered by Labrador CMS