Norsk forsker i hard politisk forskningsstrid i Danmark

Brussel (Khrono): — Selvsagt skal forskning kunne kritiseres, det sier seg selv, men en bør i det minste stille krav til at kritikken er saklig, og at man faktisk har lest den forskningen man velger å kritisere.

Hjertesukket kommer fra Rahma Vetlesdatter Søvik, stipendiat ved Høgskolen i Innlandet.

De siste ukene har den norske forskeren havnet i sentrum for en hard politisk forskningstrid i Danmark, med anklager om «pseudovitenskap» og «identitetspolitisk aktivisme» som en del av skytset. Anklagene kommer blant annet fra en av toppene i Dansk Folkeparti, som åpner for å stenge enkelte forskningsmiljøer.

I Akademikerbladet forteller forskere om «selvsensur etter harde politiske angrep på utvalgte forskningsområdet som kjønn, identitet og rasisme».

I denne striden ble nylig Søviks forskning løftet fram av den danske forskningsministeren Ane Halsboe-Jørgensen. Den lå ikke bare langt, men kilometervis fra hennes politiske ståsted, sa ministeren.

Selv rister Søvik på hodet. Den danske ministerens uttalelser bygger på en avisartikkel som ifølge Søvik gir et feilaktig bilde av det hun forsker på.

— At en forskningsminister kan uttale seg om prosjektene til enkeltforskere uten en gang å ha lest forskningen er et varsku, sier hun.

— Det er ikke noe jeg forsker på

Så hva skjedde?

Vi skrur tida litt tilbake, til midten av februar. Den danske avisa Weekendavisen har fulgt en konferanse i regi av The Nordic Migration Research (NMR).

Journalisten refererer fra ulike «workshops». Han er ikke tilstede på Søviks, men kan forteller at hun holder på med et phd-prosjekt med arbeidstittelen «Når de ser deg som en trussel mot ditt eget barn». Han forteller at Søvik i prosjektet foreslår «et annet syn på oppdragelsesreiser», som «potensielt kan åpne opp for et eventyr, en følelse av sikkerhet og likhet samt nye muligheter for både barn og foreldre».

Problemet er ifølge Søvik at hun aldri har brukt ordet «oppdragelsesreise», og at forskningen hennes ikke handler om det.

— Han har tatt mitt begrep, relokalisering, og erstattet det med dette. Det er ikke et begrep jeg bruker, det er ikke noe jeg forsker på. Slik har han forvrengt ikke bare hva min presentasjon handlet om, men også hele forskningsprosjektet mitt, sier hun til Khrono og legger til:

— Hans omtale i en setning blir veldig feil, men den fikk leve videre.

«Infisert med venstreorientert aktivisme»

Noen dager etter Weekendavisens sak sender Morten Messerschmidt, medlem av Folketinget og nestleder i Dansk Folkeparti, tre spørsmål til forskningsministeren fra Socialdemokratiet.

Messerschmidt viser til saken i Weekendavisen og til et blogginnlegg i avisa Jyllands-Posten der det hevdes at «studier av rase, kjønn, hvithet og postkolonialisme er ikke forskning, men holdninger, som skaper hat».

Han vil vite hvordan ministeren ser på artiklene og nevner «identitetspolitikk, interseksjonalitet og kosmopolitisme». Men han stanser ikke der, han vil at hun griper inn:

Les også

Hun vil granske «islam-venstre» på universitetene. Det har skapt storm

«Hvordan vil ministeren sikre at politiserende og aktivistiske dagsordener, som skaper hat og tvil om samfunsstrukturene våre, ikke sniker seg inn på universitetene under dekke av forskningsfrihet og armlengdeprinsippet?»

Messerschmidt er ikke alene. I allianse med Henrik Dahl fra Liberal Alliance, et annet parti på dansk høyreside, vil han ifølge Kristeligt Dagblad ha oppgjør med en migrasjonsforskning, de mener er «infisert med venstreorientert aktivisme og pseudovitenskap».

— Kilometervis fra mitt politiske ståsted

Spørsmålet har utløst en strid ikke bare om forskningsfeltet, men også forholdet mellom politikken og forskningen.

Halsboe-Jørgensen skriver i sitt svar at «forskning og politikk skal holdes adskilt i den forstand, at vi ikke skal gå i hverandres bed». Hun legger til at hun er bekymret når hun leser «artikler om hele forskningsfelt som tilsynelatende har en teoretisk ensrettet og aktivistisk inngang til forskningen».

I et intervju med Kristeligt Dagblad sier hun at en politikerne ikke skal blande seg inn i forskningskonklusjonene, men legger til at «armlengdeprinsippet går begge veier, en skal heller ikke som forsker sitte og tro at man skal handle politisk med forskningen sin. Da har man misforstått oppgaven».

Avisa trekker linjer til Frankrike, der Halsboe-Jørgensens kollega Frédérique Vidal skapte storm på universitetene og ble møtt med krav om å trekke seg etter å ha bedt om en gransking av det hun hevdet var «islamo-gauchisme» på universitetene.

Halsboe-Jørgensen sier hun ikke vil felle en lignende dom, men legger til at «det er ikke det samme som å si at det ikke kan være eksempler på forskning jeg tenker er helt på siden av hvordan jeg selv ser verden».

Det er når journalisten ber om et eksempel hun peker på Søvik.

— Hvis man omtaler gjenoppdragelsesreiser som noe som «potensielt kan åpne opp for et eventyr, en følelse av sikkerhet og likhet samt nye muligheter for både barn og foreldre», da er man ikke bare langt, men kilometervis fra mitt politiske ståsted, sier Halsboe-Jørgensen.

— Reduseres til noe høyproblematisk

Søvik avviser at begrepet gjenspeiler det hun forsker på.

— Det gjør ikke det. Jeg forsker på hvordan familieliv erfares av norske muslimer, fra ståstedet til muslimske mødre som selv har vokst opp i Norge, med erfaring fra å ha bodd utenlands. Det er snakk om flytteprosesser. Jeg reagerer på er at det er en slags automatikk i at muslimske familiers flytteprosesser reduseres til noe høyproblematisk.

Ifølge Søvik brukes ikke begrepet gjenoppdragelsesreiser i norsk forskning.

— Det referer til hvordan noen barn blir sendt til enkelte institusjoner og er blitt omtalt som koranskoleutsendinger. Det er selvsagt kjempeproblematisk, men det er ikke det jeg forsker på, sier hun og forsetter:

Les også

Ungarn felt i EU-domstolen for lov om universiteter

— Er det sånn at vi som akademikere må ha et problemperspektiv, eller kan man gjøre grunnforskning og åpne opp et forskningsfelt ved å stille andre spørsmål?

Søvik sier at konferansen var hennes første møte med det feltet som nå står under skyts i Danmark.

— Mitt inntrykk av konferansen var at her er det dyktige forskere som stiller viktige spørsmål. Vår oppgave som forskere og studenter er å stille gode spørsmål, da må vi ha et klima hvor vi også kan stille kontroversielle spørsmål. Vår lojalitet ligger i forskningsetikken.

— En mer autoritær og populistisk statsfornuft

Messerschmidt i Dansk Folkeparti ber altså ministeren gripe inn mot det han kaller «pseudoforskning».

— Man må selvsagt gjerne ha politisk outrerte synspunkt — på den måten er det et fritt land — men en skal ikke kunne kalle det forskning på statens vegne eller regning, sier han til Uniavisen.

Han utelukker ikke å stenge ned enkelte forskningsmiljøer.

En farlig offensiv, sier sosiologiprofessor emeritus Heine Andersen, som er ekspert på forskningsfrihet, til samme avis.

— Det er faktisk litt skremmende, for han legger sånn sett opp til at vi får en politisk styring av hva som er god og dårlig vitenskap, sier han fortsetter:

— Selvsagt kan det være forskning som går for langt og skyter på siden, det skal kritiseres, men politikerne skal ikke bestemme hva som er vitenskapelig korrekt. Det ville vært fullstendig grotesk om Messerschmidt og utdannings- og forskningsministeren skulle gjort seg til dommere over forskningsprosjektenes vitenskapelige verdi i Folketinget.

I Akademikerbladet sier samme Andersen at han tror Halsboe-Jørgensen har latt seg friste til komme med et politisk signal for å markere seg mot Dansk Folkeparti.

— Det inngår i et mønster og en bevegelse i retning en mer autoritær og populistisk statsfornuft mer generelt, sier han og legger til at «det ser man selvsagt langt mer tydelig i andre land som for eksempel Ungarn».

Stengte ned sosiologisk institutt

Uniavisen siterer også blant andre sosiolog Christoph Ellersgaard som sier forskere må tåle kritikk, men kritiserer dem som ber regjeringen stenge bestemte forskningsmiljøer. Har har ifølge avisa selv opplevd «hvordan en stenging av et forskningsfelt har forplantet seg som et slags traume i et forskningsmiljø».

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

De viser til at Sosiologisk Institutt ved Københavns Universitet i en periode i 1986 ble stengt av ministeren etter beskyldninger om at det var en rugekasse for marxister som drev med aktivisme, ikke vitenskap. Messerschmidt viser også til samme hendelse, som eksempel på at det er mulig.

Ifølge Ellersgaard har det preget feltet. Risikoen når politikere blander seg inn er at forskerne tilpasser karrierene for ikke å støte politikerne og skyr den offentlige debatten, advarer han.

— Om man gjerne vil ha kjedelig forskning som sier presis det makthaverne gjerne vil, kan man bare stenge alt man ikke synes kommer til rett konklusjon. Det er lett nok, sier han.

«Ikke særlig relevant for oss»

Halsboe-Jørgensen sier til Kristeligt Dagblad at hun ikke vil gjøre seg til dommer over hvert enkelt forskningsprosjekt.

— Men jeg vil gjerne appellere til at man i våre forskningsmiljøer bestreber seg på å bidra med noe relevant og med ny kunnskap i samfunnet.

I samme intervju viser hun til at forskningen brukes aktivt i politikkutviklingen.

— Men om det er hele forskningsmiljøer som ligger for langt fra det som er den gjengse oppfatningen hos et bredt flertall i Folketinget, da blir forskningen ikke særlig relevant for oss, sier hun.

Det er problematisk, mener Søvik.

— Det bør tas på alvor når det komme fra en minister, sier hun og etterlyser tillit til at universitetene har et system som fungerer når det gjelder å sikre kvalitet på arbeidet.

— Å være doktogradsstudent er for eksempel ikke noe man bare seiler gjennom, du må forsvare arbeidet, det blir diskutert, man får brynt seg. Vi må ikke ha et klima der vi kvier oss for å forske på temaer en selv er interessert i, sier hun.

Politiske angrep og Twitter-vrede

Støvet har ikke lagt seg i den danske debatten. Mandag skrev Akademikerbladet at forskere er «rystet over politiske angrep og Twitter-vrede».

De trekker linjene til Ungarn under Victor Orban, der visestatsstatsminister Zsolt Semjen kalte kjønnsforskning «en ideologi, ikke en vitenskap», og spør om forskningsministeren har innledet en flørt med Messerschmidt og Orban.

Samme dag stilte ledelsen ved Aarhus Universitet spørsmål ved ministerens svar til Messerschimdt i et debattinnlegg som er sitert av Science Report. De mener den kan så tvil om «ministerens ellers så klare og prinsippfaste forsvar for forskningsfriheten» og at kritikken fra høyrepartiene og fra ministeren om aktivisme er forfeilet fordi det ikke er en dårlig ting at forskerne har holdninger.

— Vi har de siste par ukene mottatt uttrykk for bekymring fra en del forskere som er redde for at innholdet i forskningen deres kan bli et politisk anliggende, utdyper dekan Johnny Laursen ved universitetet overfor Science Report.

Halsboe-Jørgensen vil ikke la seg intervjue av Akademikerbladet. De skriver også at de har snakket med en rekke forskere ved fire forskningssentre som anklages i kommentaren i Jyllands-Posten, samt lederne deres. Ingen av dem vil uttale seg åpent om kritikken.

— Jeg har ikke lyst til at twitter-vreden deres skal rettes mot meg. Så begynner de å lese artiklene mine og henge meg ut. Og så skal jeg kjempe mot det de neste ti årene. Det blir en urimelig kamp. Kritikken deres går på at forskerne politiserer, men det er jo nettopp dem som har en politisk agenda, sier en av dem anonymt.

Bare en forsker uttaler seg åpent i samme sak. Hun er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet.