Debatt ● Arna Meisfjord

Politikarar i valkampmodus?

Nedlegginga av den tradisjonsrike Høgskolen i Nesna syner klårt dei negative konsekvensane av ei strukturreform som stiller dei fusjonerte universiteta i ein spagat mellom universiteta sine krav og dei regionalpolitiske utfordringane.

UiO-rektor Svein Stølen (bildet) er imot politisk styring, men for ei politisk styring som forsvarar noverande deling av ansvar for dei lengre akademiske profesjonsutdanningane, skriv Arna Meisfjord.
Arna Meisfjord
Tidlegare rektor ved Høgskolen i Nesna Arna Meisfjord
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, tek stafettpinnen etter rektor Anne Borg, NTNU, for å forsvare dei eksisterande studiestader/universitet mot politikarar som er oppteken av å dekke kompetansebehov i heile landet. Innlegget frå Stølen tyder på at det ikkje berre er politikarane han vil halde på ein armlengds avstand.

Engasjementet for dei utfordringane som Distrikts-Noreg slit med, synes rett og slett ikkje ut til å vere til stades. Ved å gjere debatten om til eit spørsmål om politikarane sin valkampmodus, kan Stølen kvittere ut heile saka som irrelevant. Med retorikken om ein armlengds avstand til politikarane, kan Stølen plassere seg i sitt autonome elfenbeinstårn, utan å trenge å engasjere seg i dei faktiske utfordringane i samfunnet av redsel for å bli svart under neglene.

Stølen er imot politisk styring, men han er for ei politisk styring som forsvarar noverande deling av ansvar for dei lengre akademiske profesjonsutdanningane, som til dømes juss og medisin. Det politiske engasjementet i samfunnet, som Stølen viser til, har i liten grad handla om ansvar for dei lengre akademiske utdanningane som universiteta har hatt ansvar for. Bekymringa har hatt fokus på dei praksisretta profesjonsutdanningane til læraryrket, barnehage og sjukepleie.

Med retorikken om ein armlengds avstand til politikarane, kan Stølen plassere seg i sitt autonome elfenbeinstårn

Arna Meisfjord, tidlegare rektor ved Høgskolen i Nesna

Demografiutvalet og Distriktsnæringsutvalet har grundig dokumentert at Noreg står ovanfor ei dramatisk avfolking av distriktskommunane, om ikkje bøtande tiltak blir sett i verk. I distrikta blir dei store verdiane skapt, men samstundes blir velferdsstaten bygd ned i eit omfang som vil gjere det umogleg å oppretthalde busetting og næringsliv.

Store næringsaktørar som til dømes lakseprodusent Aino Olaisen frå Lovund på Helgeland, går ut og åtvarar mot det som skjer. Dette er ikkje primært ei utfordring for distrikta, men ei utfordring for Noreg som nasjon og for oss alle som er oppteken av korleis vi vil at Noreg skal sjå ut i framtida og korleis vi kan møte FN sine bærekraftmål. Utfordringane er globale, men løysingane må utviklast og realiserast lokalt og nasjonalt.

Universitets- og høgskolesektoren skal til saman dekke samfunnet sine behov for kunnskap, forsking og utviklingsarbeid. Stølen argumenterer for at vi ikkje må spreie kunnskapen på for mange studiestader, for då blir det dårleg kvalitet. Dette argumentet vart bruka mot å etablere det første universitetet i Noreg først på 1800- talet, og det vart gjenteke både då universitetet skulle byggast i Bergen, så vel som i Trondheim og Tromsø.

Heldigvis er det slik at di meir vi deler på kunnskapen, di større blir den og di fleire kan vidareutvikle den meir. Heile vår utdanningshistorie dokumenterer dette.

Men arbeidsdelinga mellom universitet og høgskolar har fått ein knekk gjennom strukturreforma. Professor Rune Slagstad har i ein grundig artikkel i Dag og Tid (23.april, 2021) analysert situasjonen og konkluderer med at arbeidsdelinga mellom universitet og høgskolar må gjenreisast:

  • Dei fusjonerte universiteta skal medverke til forsking på høgt internasjonalt nivå, samtidig som dei skal utføre det gamle høgskuleoppdraget: praksisorienterte profesjonsutdanningar som primært skal oppfylle lokale behov innafor offentleg sektor og næringslivet.
  • Den dominerande økonomisk-administrative ”fusjonismen”, med ”stort er godt” som styrande motto, har høvla ned veletablerte fagtradisjonar med ulike samfunnsoppdrag.
  • Resultatet har vorte ein tap-tap-situasjon som gjev dårlegare universitet, dårlegare høgskular og meir byråkrati. Denne forfeila fusjonismen må avviklast, og den institusjonelle arbeidsdelinga mellom profesjonsretta høgskular og universitet må gjenopprettast.
(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Etter mitt syn kan Stølen sitt standpunkt om å halde fram med den tradisjonelle arbeidsdelinga for dei lengre profesjonsutdanningane, vere ei støtte til Slagstad sin argumentasjon for å gjenreise den institusjonelle arbeidsdelinga mellom profesjonsretta høgskolar og universitet.

Nedlegginga av den tradisjonsrike Høgskolen i Nesna syner klårt dei negative konsekvensane av ei strukturreform som stiller dei fusjonerte universiteta i ein spagat mellom universiteta sine krav og dei regionalpolitiske utfordringane.

Dette ranet av ein hundreårig utdanningstradisjon på Helgeland har skapt eit raseri og eit opprør som har samla Helgeland i kravet om å gjenreise Høgskolen i Nesna.

Arna Meisfjord

Trass i lovnader frå regjeringa Solberg om at ingen studiestadar skulle leggast ned i samband med strukturreforma, vart campus Nesna lagt ned frå 2022. Studenttalet på Helgeland er redusert til under det halve og Nord universitet sin retorikk om «satsing på Helgeland», betyr i praksis at heile fagmiljøet (om lag 150 kompetansearbeidsplassar) skal flyttast frå Helgeland til Bodø eller Levanger.

Dette ranet av ein hundreårig utdanningstradisjon på Helgeland har skapt eit raseri og eit opprør som har samla Helgeland i kravet om å gjenreise Høgskolen i Nesna. Folkeaksjonen for høgare utdanning på Helgeland har dokumentert prosessen i boka Kampen om Campus Nesna (Sigurd Allern, red.).

Eg vil sterkt oppmode rektor Stølen om å lese boka. Då vil han kanskje sjå at engasjementet handlar ikkje primært om politiakarar i valkampmodus og heller ikkje først og fremst om dei lengre akademiske profesjonsutdanningane.

meninger høgskolen i nesna distrikspolitikk desentralisert utdanning svein stølen debatt utdanningspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS