Nødvendig endring for å få åpen tilgang til forskning
Open Access. Det felles europeiske initiativet for åpen publisering av forskningsresultater er knyttet til vesentlige utfordringer ved dagens system for forskningspublisering. Den europeiske planen handler om å få til en nødvendig endring internasjonalt.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nyeste artikler
Mest lest
Det har i flere år vært et overordnet forskningspolitisk mål både nasjonalt og i Europa at offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelig. Dette er nødvendig for å få mest mulig igjen for de store investeringene samfunnet gjør i forskning. Forskningen må være tilgjengelig slik at alle forskere, næringslivet, offentlig sektor, sivilsamfunn og allmenheten kan ta den i bruk. Slik vil forskningen mer effektivt fremme utvikling av kunnskap og bidra til økonomisk og sosial utvikling.
I dag blir de fleste forskningsresultater publisert i tidsskrifter som kontrolleres av noen få store forlag som krever dyre abonnementsavtaler for å få tilgang. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har Norges forskningsråd, sammen med 10 andre nasjonale forskningsråd, og med støtte fra det europeiske forskningsrådet (ERC) og EU-kommisjonen, gått sammen om en felles plattform for å få til en overgang til åpen publisering. Fra 2020 vil forskningsrådene stille krav om at artikler fra forskning de finansierer må publiseres med umiddelbar åpen tilgang. Dette er en sterk koalisjon hvor sentrale forskningsnasjoner som Storbritannia, Frankrike og Nederland er med. Flere land og forskningsråd vurderer nå å slutte seg til.
Bare ved å gå sammen i en slik koalisjon kan vi bidra til en endring der forlagene ser at de ikke lenger kan bygge på eksisterende forretningsmodell med kostbare abonnementsavtaler og betalingsmurer, men i stedet ta seg betalt for å publisere med åpen tilgang. Målet er å få til en rask overgang til åpen tilgang for å hindre en langvarig og kostnadskrevende overgangssituasjon. Dette kan vi kun gjøre ved internasjonalt samarbeid og å stille tydelige krav til hvordan forskningsmidlene skal brukes. Vi har satt en stram tidsramme for å få fortgang i en prosess som har gått over alt for mange år uten at vi har oppnådd den framdriften mot åpen tilgang vi ønsker.
Norges forskningsråd kunne ikke ha innført krav om full åpen tilgang alene.
John-Arne Røttingen
Det er snakk om betydelige endringer og det europeiske initiativet vekker debatt både i Norge og i andre land. Prorektorene Margareth Hagen (UiB) og Bjarne Foss (NTNU), direktør Henrik Urdal (PRIO) og professor Kristian Gundersen (UiO) uttrykker i Khrono bekymring for konsekvensene av denne omstillingen og at det går for fort. En overgang fra et system til et annet er ikke problemfritt, men gevinstene ved å få til en overgang fra lukket til åpen tilgang er på sikt store både for forskningssystemet og samfunnet. Det er likevel mange utfordringer vi må gripe fatt i. Samtidig er målsettingen at en endring av systemet internasjonalt, vil gjøre flere av problemstillingene som påpekes mindre aktuelle. Det dårligste alternativet er å la situasjonen forbli som den er.
Les også: Alle innlegg i debatten publisert i Khrono
En bekymring er at det er få tidsskrifter med åpen tilgang som i dag regnes som ledende innenfor de forskjellige fagfeltene og at kravene derfor vil føre til at forskerne må publisere i det som oppleves som dårligere tidsskrifter fra 2020. Innenfor mange fagområder finnes det allerede i dag gode åpne tidsskrifter. Den europeiske plattformen har som et av sine tiltak at finansiørene sammen skal bidra til å få etablert åpne publiseringskanaler med høy vitenskapelig kvalitet på områder der dette ikke finnes i dag. Her må vi sammen med de andre forskningsrådene gjøre analyser for å avdekke hvor det allerede finnes gode åpne kanaler og hvor det foreløpig mangler slike. Men det er sentralt å minne om at et av de viktigste målene med det europeiske initiativet er at de ledende tidsskriftene blir åpne som følge av at forlagene ser seg tjent med å endre sin publiseringsmodell fordi det stilles nye og internasjonalt koordinerte krav til bruk av forskningsmidler.
Det er også en bekymring at åpen publisering vil føre til svekket kvalitet i publiseringskanalene. Å sikre gode internasjonale mekanismer for kvalitetssikring på akademiske premisser er derfor et viktig anliggende for den europeiske koalisjonen. Det vil derfor bli satt felles krav til vitenskapelige publiseringskanaler basert på vitenskapelige standarder for fagfellevurdering. I Norge er vi godt rustet til en overgang til åpen publisering gjennom vårt nasjonale kanalregister som allerede gir en oversikt over seriøse tidsskrifter og forlag. Internasjonalt kan vi bygge på Directory of Open Access Journals.
En annen bekymring er at kravene om åpen tilgang bare innføres i deler av det globale forskningssystemet og at dette vil føre til ulike vilkår for forskere i forskjellige land der norske forskere vil bli rammet. Det er forståelig. Ideelt sett skulle alle land ha vært med fra starten, men de som har erfaring med å få på plass internasjonale avtaler, vet at det er krevende og ofte tar lang tid. På flere områder har man derfor valgt å starte med en kjerne av likesinnede og så ekspandere denne plattformen. Det er denne strategien vi har valgt. Koalisjonen er et utgangspunkt, og det arbeides nå aktivt for å utvide den til flere europeiske forskningsråd og til finansiører utenfor Europa. Målet er at stadig større deler av det globale forskningssystemet omfattes av de samme vilkårene og at åpen publisering dermed blir standard for alle.
I dag er tilgang til forskningslitteratur et stort problem i land og ved institusjoner som ikke har muligheten til å betale dyre abonnementer. Dette er et globalt fenomen, og i Norge er det også mange virksomheter, blant annet forskningsinstitutter, som ikke har nødvendig tilgang på grunn av kostnadene ved abonnementer. En endret betalingsmodell vil kunne skape barrierer for forskere fra land med svak betalingsevne. Det vil derfor bli lagt vekt på å finne løsninger for dette i form av f.eks. differensierte priser eller unntak i en full åpen tilgangs-modell. Slike ordninger finnes allerede hos enkelte utgivere.
Bare Norge bruker årlig rundt 350 millioner kroner på abonnementskostnader for å få tilgang til forskningslitteratur. Det vil ikke være kostnadsfritt å publisere med åpen tilgang. Kvalitetssikring og profesjonell publisering koster. Men både norske (jf. Jan-Erik Frantsvågs tidligere innlegg i Khrono) og internasjonale kalkyler viser at det er nok penger i systemet til å håndtere en overgang fra lukket til åpen tilgang uten at kostnadene øker. På sikt er det sannsynlig at kostnadene ved tilgang og publisering går ned gjennom mer effektiv konkurranse enn i et system med monopolistposisjoner.
Til nå har de store forlagenes markedsmakt gjort det svært vanskelig for forskningsinstitusjonene å stille krav og nå fram i forhandlingene. Et mål med den europeiske koalisjonen er å gi forskningsinstitusjonene og deres konsortier mer makt i forhandlingene med forlagene, blant annet om åpen tilgang og priser.
Gundersen skriver at den eneste gode løsningen er å akseptere hybridjournaler. Hybrid publisering – at man betaler for at enkeltartikler skal bli åpent tilgjengelige i tidsskrifter som ellers er abonnementsbaserte – har lenge blitt sett på som et første steg til full åpen tilgang for alle tidsskrifter. Dette har ikke skjedd. Snarere har forlagene bare fått en ny måte å tjene penger på: de tar seg betalt både for frikjøp av enkeltartikler og for abonnementer.
Slik ender vi opp med å bruke mer offentlige forskningsmidler på publisering og tilgang. Hybrid kan være en god løsning på individnivå, men har ikke bidratt til endringer på systemnivå. Derfor må vi finne andre løsninger for å nå målet om full åpen tilgang, og den europeiske koalisjonen vil derfor ikke godta finansiering av hybrid som en publiseringsløsning. Forhandlinger de siste par årene viser at forlagene ikke er villige til å se disse inntektsstrømmene i sammenheng gjennom såkalt offset-avtaler eller "lese og publisere"-avtaler. Derfor ønsker vi altså å strupe denne hybrid-inntektsstrømmen.
Forskningsrådet har i dag krav om at artikler fra forskning vi finansieres skal gjøres tilgjengelige i åpne arkiver. Det innebærer at en versjon av artikkelen gjøres tilgjengelig etter en tid. Sperrefrister fra forlagene på et halvt til et helt år er vanlige, noen ganger lenger, og noen forlag tillater ikke tilgjengeliggjøring i det hele tatt. Det er også slik at disse arkivene ikke er tilstrekkelig knyttet sammen i et internasjonalt system som sikrer reell tilgjengelighet gjennom de vanlige søkemotorer og databasene. Dette er ikke tilfredsstillende.
For å sikre at forskningen raskt kan tas i bruk av aktører både innenfor og utenfor forskningssystemet, trenger vi en endring. Derfor har den europeiske koalisjonen innført krav om umiddelbar åpen tilgang fra publiseringstidspunktet. De nye kravene vil i Norge gjelde for prosjekter som inngår kontrakt med Forskningsrådet og andre europeiske finansiører fra 2020. Det gir i seg selv en overgangsperiode siden publikasjoner fra prosjekter med kontrakter før dette vil kunne publiseres i tråd med nåværende krav om åpen publisering og tilgjengeliggjøring i arkiver. De nye kravene fra 2020 vil gjelde prosjekter forskningsrådene finansierer og ikke forskning med annen finansiering.
Norges forskningsråd kunne ikke ha innført krav om full åpen tilgang alene. Som en del av en internasjonal koalisjon ser vi at det nå er mulig å få til et gjennombrudd for å nå et viktig nasjonalt og internasjonalt forskningspolitisk mål. Vi er glade for at prorektorene Hagen og Foss og også Sprofessor Gundersen og PRIO-direktør Urdal deler målsettingen om åpen tilgang og vil bidra til en konstruktiv dialog for å få til en god gjennomføring av omleggingen. Vi vil også gjerne ha dialog med institutter eller fagmiljøer som utgir abonnementstidsskrifter for å drøfte hvordan overgang til åpen tilgang kan gjennomføres.
Forskningsrådet arbeider nå på to nivåer med hvordan implementeringen skal skje. For det første er det satt i gang et arbeid i den europeiske koalisjonen om hvordan prinsippene i plattformen skal forstås mer i detalj for å sikre enhetlig praksis, implementering og koordinering av overgangsperioder. Dette arbeidet vil informere hvordan vi best kan iverksette kravene også i Norge. For det andre har vi startet arbeidet her hjemme med hvordan vi bør gjennomføre endringene. Debatten og den dialogen vi vil ha videre med forskningsmiljøene bidrar også til at vi får fram viktige problemstillinger for felles avklaring på europeisk nivå. Denne dialogen vil bidra til at vi får til en best mulig overgang til åpen tilgang til forskning.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!