LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ISRAEL
Israelske akademikere går hardt ut mot norske universiteter. — Hyklersk
Den israelske nobelprisvinneren Aaron Ciechanover mener OsloMets beslutning om å avslutte samarbeid med et israelsk universitet strider mot «grunnleggende akademiske tanker».
Publisert
Haifa (Khrono): OsloMet-styrets beslutning om å fryse en utvekslingsavtale med Universitetet i Haifa og ikke inngå nye samarbeidsavtaler med israelske universiteter og høgskoler, har vakt oppsikt i Israel. Selv om OsloMet selv ikke kalte det boikott, ble beslutningen beskrevet som den første akademiske boikotten av et israelsk universitet i israelsk presse. Mest av alt ble vedtaket møtt med sinne og skuffelse.
Aaron Ciechanover regnes som en av Israels fremste vitenskapsmenn. Han mener det norske universitetets beslutning ikke bare er anti-akademisk i sin natur og at det strider mot «grunnleggende akademiske tanker». I tillegg er det også «høyst dobbeltmoralsk», hevder han.
— Hensikten med det vi alle gjør ved universitetene er jo å bedre menneskehetens tilstand. Grunnpilaren her er utveksling av ideer og tanker, det er det alt er basert på. Og så kommer et universitet i Norge og forkaster alle disse grunnleggende ideene, sier Ciechanover i et eksklusivt intervju med Khrono.
Denne uken vedtok også Universitetet i Sør-Øst Norge (USN) reaksjoner mot israelske samarbeidspartnere. Universitetet vil avslutte sine avtaler med Universitetet i Haifa og Hadassah Academic College i Jerusalem. Nye avtaler med israelske universiteter skal ikke inngås, mens det gjøres enkelte unntak for individuelle samarbeidsinitiativ.
Stanset det akademiske livet
Bakgrunnen for de norske vedtakene er krigen i Gaza, en krig som også har fått konsekvenser for universitetene i Israel. Militæret innkalte over 300.000 menn til krigen, hele tre prosent av Israels befolkning på ni millioner, og mange av disse var studenter. Så universitetene stoppet opp. Starten på høstsemesteret ble til stadighet utsatt, og kom først i gang i desember.
Aaron Ciechanover, som fikk Nobelprisen i kjemi i 2004 for å ha beskrevet hvordan celler bruker ubikvitin i nedbrytingen og gjenvinningen av proteiner, holder til daglig til ved Technion-universitetet i Haifa i det nordlige Israel. Han støtter ikke alle sidene ved krigføringen i Gaza, men mener likevel at den i høyeste grad kan rettferdiggjøres.
— Det var ikke vi som tok initiativ til denne krigen, vi ønsket den ikke. Det var Hamas som startet krigen ved å gjennomføre en forferdelig massakre inne i Israel. Vi kjemper for vår eksistens nå. Vi må bekjempe Hamas slik som den vestlige verden bekjempet IS og al-Qaida, sier professoren.
Mange israelere mener at mens fokuset i Norge oftest er på Gaza-krigen alene, så er de mer opptatt av det større strategiske bildet i Midtøsten: De opplever at Israel i disse dager blir angrepet på fire fronter samtidig, også fra Libanon, Syria og Jemen, alle steder av iranskstøttede islamistiske grupperinger.
— Tenk deg Oslo bli bombardert
En kollega av Ciechanover, professor Motti Segev, føler at man i Norge ikke ser hele bildet.
— Tenk dere at Oslo ville blitt bombardert år ut og år inn. Det er det vi har levd med fra Gaza i lang tid nå. Det er ikke så enkelt som mange vil ha det til, sier professor Segev, som forsker på lys og laser.
Han mener at sinnet i verden burde være rettet mot Hamas, ikke Israel.
– Israel blir for eksempel kritisert for å angripe sykehus. Men det er Hamas en bør kritisere. Det er de, ikke vi, som bruker sykehusene i krigføringen. Dette er ulovlig ifølge Geneve-konvensjonen. Hamas bruker sivilbefolkningen som levende skjold, sier han.
Nobelprisvinner Ciechanover avviser kategorisk at noe folkemord har funnet sted i Gaza.
— Jeg støtter ikke alt som har skjedd, og enkelte ting har, etter min mening, gått for langt, men dette har likevel ingenting med folkemord å gjøre, sier han.
Technion-universitetet ligger i naturskjønne omgivelser på toppen av Karmelfjellet. Nedenfor professorens kontor stiger storbyen Haifa opp fra Middelhavet, og helt øverst ligger byens to universiteter, Technion og Haifa Universitet. I bakken nedenfor ligger de praktfulle helligdommene til Bahai-religionen, som har sitt hovedsete ikke i Jerusalem som noen andre religioner, men i Haifa.
Kritisk til Netanyahu
Ciechanover, som er født og oppvokst i byen, er kjent for å være på venstresiden i israelsk politikk, og støtter ikke på noen måte statsminister Benjamin Netanyahu. Professoren har også deltatt i og talt i demonstrasjoner mot ham.
Ciechanover er overbevist om at det vil bli de norske universitetene som kommer tapende ut av boikotten.
— Israel er en ledende nasjon innen høyteknologi, og så mye forskning og utvikling finner sted i Israel at en knapt kan bruke datamaskiner eller for eksempel mobiltelefoner uten å benytte israelsk teknologi, sier han, og remser opp en lang liste med israelske oppfinnelser.
— Jeg har selv vært med på å utvikle medisiner som redder livene til hundretusener av kreftsyke over hele verden. Og jeg skulle gjerne ha sett at en av disse som ønsket denne boikotten ikke vil la sin syke mor få bruke Celcade eller Lenolinomide i en kreftbehandling, medisiner som er basert på vår forskning. Dette vil være en dødsdom. Men slik vil det ikke gå, for de vil kanskje boikotte oss, men de vil gjerne fortsette å bruke det vi skaper. Det er så dobbeltmoralsk som det kan få blitt, sier israeleren.
Ingen kommunikasjon
I en annen campus ikke langt unna sitter professor Ron Rubin. Han er rektor ved Haifa Universitet, universitetet som de norske universitetene har besluttet å avslutte samarbeidet med, og han er skuffet.
— Jeg har ikke hørt et eneste ord fra dem. Ikke ett ord. En gang ville et belgisk universitet boikotte oss, og vi ble sendt en rekke spørsmål som de ville ha svar på før de tok beslutningen. Da kunne vi presentere vår side av saken. Men det er noe veldig uvitenskapelig ved beslutningen her. Forskere skulle jo ta beslutninger basert på bevis, og ikke på denne måten, sier professor Rubin til Khrono.
Rubin, som har amerikansk historie som forskningsfelt, tror beslutningene i Norge henger sammen med et ønske om å ville se verden i svart-hvitt.
— Jeg tror at grunnen til at de vil ende samarbeidet med oss, er fordi vi utfordrer hele myten om apartheid. På vårt universitet har hele 40 prosent av studentene minoritetsbakgrunn og er altså enten arabere eller drusere. Vi viser, hver eneste dag, at vi kan leve sammen, sier Rubin.
Professoren oppfordrer de norske universitetene til å gjøre om på sine beslutninger, men han har ikke mye håp om at det vil skje.
— Dette er kompliserte og forvirrende tider, og det kaller jo på enkle løsninger, sier han opprørt.
At ingen av de norske universitetene bruker ordet «boikott», synes han blir bortimot latterlig.
— Ja, det er vel fordi universiteter egentlig ikke skal boikotte, det strider jo mot de verdiene vi alle i den akademiske verdenen står for. De er vel redde for å bruke ordet, for det klinger jo også så galt. Men dette blir jo bare tull, sier Rubin.
Støtter boikott
Selv om krigen fortsatt pågår, er det ytterst få israelske akademikere som støtter en akademisk boikott av israelske universiteter. De finnes likevel, og en av dem er professor Neve Gordon, som er ekspert på folkerett.
— Poenget er at de israelske universitetene er delaktige i okkupasjonen, og støtter statens kolonialistiske prosjekt. Israel er en apartheidstat, sier Gordon til Khrono.
Opprinnelig foreleste han ved Ben Gurion Universitetet i Negev-ørkenen i det sørlige Israel. Men etter at han i 2009 skrev en artikkel i Los Angeles Times der han oppfordret til boikott av Israel og kalte Israel en apartheidstat, svarte universitetsrektoren med å si at det beste ville være om han kunne finne seg en annen jobb.
Sju år senere forlot han og familien Israel. Fjernt fra den israelske ørkenen underviser han nå i folkerett og menneskerettigheter ved Queen Mary Universitetet i London.
Akademikeren er også kritisk til de israelske universitetenes forhold til krigen i Gaza.
— Israel har bombet alle universitetene i Gaza, og drept rundt 100 professorer. Målet er å ødelegge høyere utdanning i Gaza. Men ingen israelske universitet fordømmer dette, sier han på telefon fra London.
— Israel prøver å fremstille seg selv som en bastion av liberalisme og demokrati i Midtøsten. Men det er bare propaganda. Et demokrati kan ikke forenes med en jødisk stat, i stedet må dette være en stat for alle dets borgere, sier Gordon, og oppfordrer flere universiteter til også å boikotte Israel.
Gordon advarer også om at israelske universiteter siden krigen begynte har tatt skritt for å begrense ytringsfriheten til de som skulle ha noe kritisk å si.
Ble arrestert
Bayan Khatib, en palestinsk-israelsk student ved Technion, er helt enig. Dagen etter Hamas sitt angrep 7. oktober skrev hun på Instagram at «snart skal vi spise seiers-shakshuka» og la til en emoji av et palestinsk flagg. Shakshuka er en arabisk rett. Dette ble sett på som støtte til Hamas, og hun ble arrestert for én dag.
— Bare det å være palestinsk og å uttrykke symboler for min kulturarv er grunn til mistenksomhet, fortalte hun til magasinet +972. Ifølge de arabiske studentenes forening kan bare det å «like» en post på sosiale nettverk i dag være nok til å bli arrestert.
Men bildet er også mer nyansert. Da Hamas angrep, skal den islamistiske gruppen ha håpet å framprovosere en storkrig som kunne knuse den israelske staten. Ikke bare ble statene rundt oppfordret til å bli med i krigen. Hamas ba også Israels palestinske minoritet, som utgjør rundt 20 prosent av befolkningen, gjøre opprør.
Men det skjedde aldri. Og i en meningsmåling gjennomført av den venstreorienterte tenketanken Israel Democracy Institute, sier 56 prosent av Israels palestinere i stedet at Hamas sitt angrep ikke representerer dem. Enda mer avgjørende var det at nær to tredjedeler av de israelske palestinerne sier at de føler en tilknytning til Israel.
Militært samarbeid
I den norske debatten har israelske universiteters forbindelser til landets militære vært et viktig tema. Professor Segev ved Technion-universitetet poengterer at det ikke er et institusjonelt samarbeid mellom universitetene og det militære.
— Det er riktig at mange innovasjoner kan brukes på forskjellige måter. Men det er eventuelt forskerne selv som samarbeider med militærindustrien. Dette er ikke et formelt samarbeid mellom universitetene og militærindustrien, det er individer som velger å jobbe på egne vegne, sier han.
Han vedgår at israelsk-utviklede innovasjoner har vært avgjørende i den pågående krigen, men først og fremst når det gjelder kapasiteten Israel har til å skyte ned innkommende raketter fra Gaza, Libanon og Jemen.
Selv har Segev utviklet en metode for manipulering av lys, noe som skal være avgjørende for prosessorer i såkalte kvantedatamaskiner. Men han vil ikke si noe om hvorvidt teknologien han har utviklet også brukes av militæret.
Segev sier han er lei seg hvis han nå er mindre velkommen i Norge som vitenskapsmann. Han har gode minner fra turer på isbreer, og en av hans beste venner er en norsk kollega basert i Frankrike.
— Jeg håper selvfølgelig at boikottene ikke sprer seg. Vitenskap handler om å diskutere, å utveksle ideer. På konferanser møter jeg iranske vitenskapsmenn. Vi har lært å se på hverandre som mennesker, ikke fiender, og i dag har jeg iranske venner, sier Segev.
Frykt for boikotter
Universitetene har alltid hatt en særegen posisjon i Israel. De første universitetene ble opprettet selv før staten ble erklært i 1948. Det hebraiske universitetet i Jerusalem ble etablert i 1918 av Albert Einstein. Men hovedgrunnen til at universitetene har en slik særegen posisjon er at landet, inntil naturgass ble oppdaget i det østre Middelhavet for noen år siden, er som blottet for naturressurser. Økonomien måtte baseres på en velutdannet arbeidsstyrke.
I dag skal andelen av befolkningen med høyere utdanning være blant de høyeste i verden. Med unntak av USA er de israelske universitetene flinkest i verden i å skape såkalte unicorns, gründerbedrifter som er verd mer enn én milliard dollar.
Ved de israelske universitetene har imidlertid en forskningsinstitusjon etablert i bosetterbyen Ariel på den okkuperte Vestbredden vakt bekymring de siste årene.
De har ikke villet akseptere Ariel Universitetet som et israelsk lærested, og et av argumentene har vært at det ville føre til internasjonale boikotter. Men for to år siden tvang Netanyahus høyreekstreme regjering gjennom at institusjonen skulle anerkjennes som et fullverdig israelsk universitet på linje med de andre.
Ariel Universitetet er i dag nesten som en festning, omgitt av piggtråd og gjerder og lukkede porter på alle kanter.
Roger Hercz er frilansjournalist med base i Jerusalem
