Pandemien stanset ikke angrepene på utdanning. Tvert imot

Brussel (Khrono): Da pandemien stengte ned skoler og universiteter bremset det ikke angrepene på utdanningsinstitusjoner. Tvert imot. Ulike angrep på utdanning økte i 2020 og 2021.

Dét er en av konklusjonene i en fersk rapport som har kartlagt ulike typer angrep på utdanning i 2020 og 2021.

Angrep og militær bruk av utdanningsinstitusjoner økte med en tredel fra 2019 til 2020, og det holdt seg på samme nivå i 2021, ifølge rapporten Education under Attack 2022. Bak rapporten står Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA).

Antallet mennesker som ble skadet i angrepene ble først halvert i 2020, før det ble doblet og gikk tilbake til nivået før pandemien i 2021. Som en mulig forklaring på nedgangen den første perioden peker de på at det på grunn av nedstengningene var færre til stede da institusjoner ble angrepet i 2020. Når den fysiske undervisningen åpnet igjen, økte det igjen.

les også

Han er en av 72 studenter som har kommet til Norge gjennom Students at Risk

Rapporten beskriver også hvordan nedstengte skoler og universiteter ble brukt til militære formål av væpnede styrker i blant annet Afghanistan, Myanmar, Syria og Sudan.

Over 5000 angrep

Til sammen har de kartlagt over 5000 tilfeller av angrep og militær bruk av skoler og universiteter i løpet av de to årene, mot 4300 de to årene før. Mer enn 9000 studenter og lærere ble bortført, arrestert, skadet eller drept.

Noen andre hovedfunn som trekkes fram i rapporten:

les også

Studenten ble et av mange ofre for militærets brutale makt mot demonstrantene

• I minst elleve land ble kvinnelige studenter og lærere angrep på grunn av sitt kjønn. I noen tilfeller, som Afghanistan, Nigeria og Pakistan, ble kvinnelige studenter og lærere, eller lærestedene deres, angrepet av væpnede grupper for å hindre tilgangen deres på utdanning. I tillegg er de blitt utsatt for seksuell vold av væpnede styrker på vei fra eller til skoler og universiteter.
• I ett av fem angrep er det blitt brukt eksplosive våpen. I tillegg til skaden på infrastruktur er hundrevis av studenter og lærere blitt drept i slike angrep, som oftest ble rapportert i Afghanistan, Aserbajdsjan, Myanmar, Palestina, Syria og Jemen. Som eksempel peker de på Afghanistan, der skal minst 185 studenter og lærere ha blitt skadet eller drept under angrep med eksplosive våpen i første halvår av 2021 alene. Nesten alle var jenter.
• Tilfeller av militær bruk av skoler og universiteter mer enn doblet seg i 2020 og 2021, sammenlignet med de to årene før. Nesten 40 prosent av tilfellene disse to årene var i Myanmar.
• Noen land var mer utsatt enn andre, flest angrep var det i Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Myanmar og Palestina. I alle disse landene ble hundrevis av læresteder utsatt for trusler, bombet, brent eller plyndret. I Burkina Faso, Colombia, Etiopia, Mali, Myanmar og Nigeria var det en økning i antallet angrep. India, Nigeria, Pakistan og Tyrkia hadde på sin side høye antall personer som ble skadet.

Arresterte flere hundre studenter

Innen høyere utdanning kartlegges det over 320 ulike tilfeller av angrep, av disse var rundt 240 rettet mot studenter og ansatte, mens over 80 var rettet mot universitetsanlegg.

Mer enn 580 studenter og ansatte ble bortført, skadet eller drept, ytterligere 1450 ble arrestert eller dømt. I både India og Tyrkia ble over 500 studenter arrestert under protester knyttet til utdanningen, eller i forbindelse med det akademisk arbeidet.

De peker blant annet på protestene i starten av 2021 etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan utnevnte Melih Bulu til rektor for Boğaziçi University i Istanbul. Den nye rektoren for det prestisjetunge universitetet hadde selv bånd til regjeringspartiet, som han stilte til valg for under parlamentetsvalget i 2015. Både studenter og ansatte protesterte mot de så som en ren politisk utnevnelse og et angrep på ytringsfriheten. Flere hundre studenter ble arrestert under protestene.

Les også

Hard kamp om tyrkisk prestisjeuniversitet — flere hundre er blitt arrestert

De viser også til India, der over 100 ansatte ble arrestert under protester for å få utbetalt lønn ved Delhi University høsten 2020. Og til Pakistan, der politiet i starten av 2021 slo ned på studenter som demonstrerte for eksamener online under pandemien.

Intensivert i 2022

Når det gjelder angrep på universitetsanlegg peker de blant annet på terrorangrepet mot Universitetet i Kabul i den afghanske hovedstaden i november 2020. Minst 22 studenter ble drept og over 40 ble såret da IS-tilknyttede væpnede menn angrep universitetet.

I Libya skal universitetsanlegg ha blitt utsatt for angrep med eksplosiver minst seks ganger i løpet av de to årene.

les også

— De sa «vi døper deg i Sankt Aleksandr Lukasjenko og opprørspolitiets navn»

I en pressemelding om rapporten slås det også fast at angrep mot utdanningsinstitusjoner er blitt intensivert i 2022, som altså ikke omfattes av selve rapporten. De peker på Ukraina, der 1778 utdanningsinstitusjoner skal ha blitt skadet og 194 ødelagt, ifølge det ukrainske utdannings- og forskningsdepartementet.